RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

En fremtid uten nedturer

Profesjonelle økonomer har aldri spådd en resesjon. Derfor kommer nedturer alltid overraskende.

Noe av det mest utfordrende å overbevise folk om, er at mennesker gjør de samme feilene i dag som vi alltid har gjort. Mange av dem jeg møter, peker på alle fremskrittene innenfor IKT-bransjen og at den moderne økonomien har en helt annen dynamikk enn før; derfor faller gammel visdom sammen og man må bruke magefølelsen for å orientere seg i markedene og økonomien, sies det.

 

Grafen ovenfor viser utviklingen i amerikansk BNP de siste 40 årene. Det øverste klippet er en glattet utgave av det nederste klippet; det er samme data som inngår i begge grafer, men i det øverste klippet har jeg brukt fire kvartalers glidende snitt for å lage en mer leservennlig illustrasjon.

Dataene kommer fra Federal Reserve Bank of Philadelphia, som jevnlig samler inn estimater fra det som kalles «professional forecasters». Frem til 1990 var det American Statistical Association og National Bureau of Economic Research som utførte spørreundersøkelsene. Estimatene det vises til her, gjelder for den annualiserte kvartalsveksten fire kvartaler frem i tid; det er med andre ord estimater som forsøker å spå BNP-veksten om ett år.

Det første vi ser, er at de profesjonelle spåmennene aldri har spådd negativ BNP-vekst ett år frem i tid; faktisk BNP-vekst har imidlertid falt under nullstreken ved flere anledninger. Snittet av den grå linjen er likevel nesten det samme som snittet av den sorte linjen. Det kan bety at økonomene ikke er så dårlige til å spå trendveksten over lang tid, men at det er svingningene rundt denne de alltid bommer på. På sett og vis blir det som å ha med skipsbyggere å gjøre som antar at det ikke finnes bølger. I snitt er det som kjent ingen bølger på verdenshavene og selv tidevannet blir borte når man snitter bort de mest interessante trekkene ved det elementet som har fascinert mennesker i årtusener og gitt oss mytologiske skikkelser som Poseidon.

Min erfaring er at mange ikke innser konsekvensen av illustrasjonen ovenfor. Et forsøk på å gjøre det kompliserte litt mindre innfløkt, er å ta i bruk flua, musa, hånden og «ånden».

Det første trinnet i et forsøk på en pedagogisk gjennomgang av poenget ovenfor starter i denne lenken. Det tar litt tid å sette seg inn i den, men etter hvert ser man at flua og musa ikke oppfører seg tilfeldig. Neste trinn i tankerekken er å innse hva som styrer musa; det er naturligvis hånden. Det neste steget blir mer filosofisk, for hva er det som styrer hånden? Med tanke på at økonomer i lang tid har brukt begreper som «magi» og «den usynlig hånd» for å forklare hvordan økonomien fungerer, nøyer jeg med meg «ånden» for å antyde hva det er som styrer hånden; et rim skader heller ikke.

Flua, musa, hånden og «ånden» spiller med andre ord hovedrollene i en oppsetning hvor utfallet ikke er gitt, men hvor noen av bidragsyterne spiller forutsigbart. Når du bestemmer deg for å ta del i valsen, har du full anledning til å velge hvilken rolle du vil spille. En fremtid uten nedturer finnes bare i økonomenes verden.