RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

En samtale med analytikerne

Konjunkturendringer har alltid kommet overraskende på analytikerne. Blir 2009 et unntak?

 

Som jeg har vært inn på tidligere (se her og her), er oddsene økende for at veksten i USA bunner ut i løpet av nær fremtid. I forrige kommentar, «En samtale med Mr. Market», pekte jeg på det faktum at markedet allerede er i ferd med å fyre opp under aksjesektorer som normalt gjør det bra i perioder etter at veksttakten har bunnet ut. Hvordan vil en liknende samtale med analytikerne fortone seg?

 

Jeg har tidligere vært inne på de for tiden tankevekkende rådene fra amerikanske aksjestrateger. Wall Street-strategene har knapt vært mer skeptiske til aksjer enn i dag. Disse aksjeekspertene var på sitt mest optimistiske i april 2001, da de anbefalte å plassere 72 prosent av kapitalen i aksjer. Gjennomsnittsanbefalingen siden 1997 har ligget på 63 prosent eksponering mot aksjer, og i dag anbefaler de 51,6 prosent i denne aktivaklassen. Tankevekkende nok var S&P 500-indeksen nylig på samme utbyttejusterte nivå som i 1997. Det verste børskrakket siden 1932 og 12 år uten avkastning, som har gjort at prisingen av aksjer er den mest attraktive på et par tiår, er ikke nok til å begeistre de amerikanske aksjestrategene.

Mens strategenes skepsis er sjeldent stor i forhold til aksjer, har de ifølge statistikken som begynner i 1997, aldri vært mer positive til statsobligasjoner enn de er nå. Med en tiårsrente på tre prosent er det ikke store reprisingspotensialet i denne typen verdipapirer, hvor den løpende avkastningen etter skatt med stor sannsynlighet ikke vil overstige inflasjonen. Likevel anbefaler de sine kunder å plassere nesten 40 prosent av kapitalen i statsobligasjoner. I snitt har de anbefalt en statsobligasjonseksponering på 26 prosent siden 1997.

 

Hvis vi går til rentemarkedet, ser vi at analytikerne jevnt over regner med fallende renter i samtlige av verdens ledende økonomier, se tabellen nedenfor. Det er oppgitt både aktuelle rentenivåer og estimater for fjerde kvartal 2009 pr. land.


 


I USA er det riktignok estimert med en stabil tiårsrente i fjerde kvartal 2009 i forhold til dagens rente. Det er med andre ord ikke en eneste renteanalytiker som regner med oppgang i de lange statsrentene, noe som historisk har vært nesten garantert når veksttakten i USA bunnet ut.

 

Råvareanalytikerne formidler et mer blandet bilde. Her tror de aller fleste analytikerne på oppgang i råvareprisene utover i 2009 og inn i 2010. Skal man tro analytikerne, kan vi vente oss en oppgang i ti av 16 råvarepriser, jf. tabellen nedenfor. Oppgangen er i snitt ventet å bli ti til femten prosent innen utgangen av 2009 og 2010. Med andre ord er det forventet en råvareprisoppgang, men neppe nok til å kunne sies å ha inndiskontert en klassisk konjunkturoppgang. Det er oppgitt både spotpriser og estimater for fjerde kvartal 2009 og hele 2010 pr. sykliske industriråvare.

 


Optimismen blant råvareanalytikerne kan skyldes at råvareanalytikerne aldri kom helt à jour etter krakket i flere av råvareprisene. Sånn sett har de på vei ned hele tiden ligget på etterskudd, og den tilsynelatende optimismen kan skyldes at de ikke rakk å bli helt dus med den grimme virkeligheten. En annen tolkning er at råvareanalytikerne har brukt de siste årene på å finne plausible forklaringer på en råvareprisoppgang enkelte mener var en boble. Hvis det er tilfellet, har man med et markedssegment å gjøre hvor aktørene har svært vanskelig for å ta inn over seg større skift, litt på samme måten som teknologianalytikerne aldri fikk med seg at teknologiprisingen løp foran virkeligheten.

 

En kjapp samtale med analytikerne indikerer at de nok en gang vil bli tatt på sengen av et skift i veksttakten i USA i løpet av andre eller tredje kvartal. Råvareanalytikerne har gjennom hele nedturen i 2008 vist at de var blant de tregeste til å få med seg endringen i konjunkturene, noe som kan tyde på at råvareaktørene aldri oppga troen på at en raskt voksende verdensøkonomi vil tvinge prisen på knappe ressurser opp på et varig høyt nivå. Materialaksjer er normalt blant de sektorene som gjør det best når pilene snur opp igjen. Den vedvarende optimismen blant råvareanalytikere er kanskje den største risikoen for at appetitten på materialaksjer kan få seg en alvorlig knekk dersom oppturen i veksttakten blir kortvarig. Den tid den sorg - og i mellomtiden har vi sett at etternølerne straffes hardt når et positivt veksttaktskifte inntreffer.

Siden ECRIs ledende indikatorer snudde overbevisende til det bedre i mars, har avkastningen i de fem mest sykliske sektorene i S&P 500 vært 22 prosent, mens avkastningen i de fem øvrige, mindre sykliske sektorene har vært fire prosent - og hele S&P 500 er opp 13 prosent. Bunner i markedet er som regel V-formet. Formasjonen på disse bunnene minner om en V som er svært smal ved bunnen og mer avrundet til venstre og høyre for bunnpunktet. Omtrent som dagens markedsutvikling.