En serie om usikkerhet

I en serie artikler vil jeg se på temaer som har med usikkerhet å gjøre. Det er et tema jeg med stor sikkerhet kan slå fast at vi vet lite om.

Albert Einstein (1879-1955) sa at bevisstheten har ulike nivåer:

«Bevissthetens laveste nivå er "jeg vet". Deretter "jeg vet ikke", "jeg vet at jeg ikke vet", "jeg vet ikke at jeg ikke vet"».

Einstein var sikkert inspirert av langt eldre tenkere; det var som kjent Sokrates (470-399 f.Kr.) som sa at «jeg vet at jeg ingenting vet».

En form for utdyping finner du i dette Sokrates-sitatet, fra Forsvarstalen:

«Jeg er visere enn denne mannen, for det er ingen av oss som tilsynelatende vet så mye; men han tror han vet noe selv om han ikke vet noe. Til sammenlikning vet ikke jeg noe heller, men jeg tror heller ikke at jeg vet noe. I dette lille tilfellet så ser jeg ut til å være visere enn han er fordi jeg ikke tror at jeg vet noe jeg ikke vet».

Sokrates' og Einsteins retorikk er siden brukt av folk i de forskjelligste sammenhenger. Eksempelvis brukte USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld dette retoriske grepet da han i februar 2002 besvarte et spørsmål om manglende bevis på at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen:

«Reports that say something hasn't happened are always interesting to me because as we know, there are known knowns: there are things we know we know. We also know there are known unknowns: that is to say we know there are some things [we know] we do not know. But there are also unknown unknowns - the ones we don't know we don't know. And if one looks throughout the history of our country and other countries, it is the latter category that tends to be the difficult one».

Rumsfelds svar hadde nok en avvæpnende virkning på plagsomme journalister der og da; det er kanskje ikke så dumt å kunne litt idéhistorie i møte med ignorante journalister? (På Rumsfelds hjemmeside er det imidlertid ikke så mye som tyder på at han var så belest i idéhistorie; Rumsfeld skriver at han snappet opp konseptet om «unknown unknowns» på slutten av 1990-tallet, i en diskusjon med William Robert Graham, som var sjef i NASA under Challenger-ulykken).

Sitatene fra Sokrates, Einstein og Rumsfeld har den egenskapen at de enten støter folk fra seg, eller de fascinerer og utløser gode diskusjoner. Eksempelvis var det mange som ristet på hodet da Rumsfeld svarte som han gjorde i 2002. Mange av dem som lo av ham, forsto aldri visdommen i sitatet; dermed sto de i fare for å latterliggjøre sitatet i stedet for ham som brukte sitatet som avvæpnende forsvarstaktikk.

For dem som synes sitatene ovenfor er fascinerende, kan den kommende artikkelserien om usikkerhet være av interesse. Og for dem som lurer på hva det finnes mest av - «known knowns» eller «unknown unknowns» - kan artikkelserien kanskje gi et sikkert svar på det spørsmålet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag