RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

En strøm av nyheter

Hver dag oversvømmes vi av nyheter. Her er et forsøk på å systematisere markedsrelevante nyheter på en kvantitativ og objektiv måte.

 

Da jeg jobbet som kapitalforvalter og brukte mye av tiden på å diskutere den markedsrelevante nyhetsstrømmen, savnet jeg  en enhetlig måte diskutere på. Noen ganger la folk vekt på resultatsesongen, andre ganger var det makrotall eller et resultatvarsel som trigget et kjøp eller salg av verdipapirer. Selv om alle står midt oppi den samme strømmen av nyheter, tolker vi den forskjellig. Kanskje med et snev av misunnelse tenkte jeg på fysikere og meteorologer som kunne bruke et termometer for å måle temperaturen eller et barometer for å måle trykket i luften.

For å strømlinjeforme diskusjonen om markedsdriverne bestemte jeg meg for å sette sammen de mest markedsrelevante dataene jeg hadde tilgang til i en indikator for nyhetsstrømmen. For å få innpass i et slikt nyhetsbarometer var det viktig at indikatoren åpenbart er relevant for markedsaktørene, at indikatoren kan kvantifiseres, at den finnes på tvers av mange land og at den strekker seg en del år tilbake i tid.

På grunn av markedsfokuset mitt, som i første rekke var på aksjer, delte jeg opp nyhetsstrømmen i to:

1)      Den selskapsrelaterte.

2)      Den makrorelaterte.

I den selskapsrelaterte delen av nyhetsstrømmen puttet jeg inn data fra tre kilder:

a)      Fra de børsnoterte selskapene selv.

b)      Fra aksjeanalytikerne.

c)       Fra kredittanalytikerne.

Klipp a i grafen inneholder den løpende utviklingen i selskapenes guiding; hvis et selskap melder til markedet at fortjeneste i neste periode vil bli høyere enn analytikerne trodde, vil linje a i denne grafen stige.

Klipp b i grafen inneholder endringer i alle inntjeningsestimater fra aksjeanalytikerne; hvis en aksjeanalytiker oppjusterer inntjeningsestimatet i et selskap, vil det løfte linje b i grafen.

Klipp c i grafen inneholder endringer i kredittratinger fra ratingbyråene; hvis en kredittanalytiker oppjusterer ratingen i en obligasjon, vil det løfte linje c i grafen.

I den makrorelaterte delen av nyhetsstrømmen puttet jeg inn  alle de makrodataene som følges av økonomer, og som det finnes estimater for på Bloomberg. Den første komponenten i den makrorelaterte delen av nyhetsstrømmen oppsummerer med andre ord utviklingen i alle de sentrale makrodataene som det publiseres flere av hver dag (se «d. Makroendringer i grafen»).

Den andre komponenten i den makrorelaterte delen av nyhetsstrømmen fanger opp i hvilken grad økonomene blir positivt eller negativt overrasket over utviklingen i alle de sentrale makrodataene som det vises til i den førstnevnte delen av den makrorelaterte delen av nyhetsstrømmen (se «e. Makrooverraskelser i grafen»).

 

Linjene a til e forteller oss at viktige vendepunkter kommer omtrent på samme tid i alle delkomponenter. Dette er en sentral observasjon; vi ser at samtlige komponenter i nyhetsstrømmen følger noenlunde det samme sykliske forløpet. Å innse at alle deler av nyhetsbildet følger det samme sykliske mønstret, er en viktig erkjennelse; den gjør at man blir mer interessert i å forstå det sanne, underliggende sykliske trykket i stedet for å henge seg opp i alle detaljene. Mange har en forbløffende god oversikt over det markedsrelevante nyhetsbildet og en nesten leksikalsk hukommelse når det gjelder enkelthendelser og –nyheter. Utfordringen er imidlertid å skimte skogen og ikke se seg blind på alle trærne. Derfor mener jeg det er viktigst å bruke tiden på den underliggende retningen i veksttakten og sykliske skift i denne, i stedet for å henge seg opp i enkeltdetaljene.

Klipp f i grafen viser DNB Nyhetsbarometer USA, utviklet av DNB Private Banking (vi har naturligvis slike barometre for alle land, regioner og for verden som helhet), i forhold til utviklingen i veksttakten for den sammenfallende indeksen for USA; en sammenfallende indeks har samme forløp som bruttonasjonalproduktet fordi den sammenfallende indeksens oppgave er å reflektere utviklingen i den generelle økonomien. Den grå linjens forløp likner helt på utviklingen i nyhetsbarometret, og det er selvfølgelig ikke tilfeldig.

Jeg har lett etter flere indikatorer som kan puttes inn i et nyhetsbarometer, men har ikke funnet bedre forslag enn de nevnte. Om du har et godt forslag til hva som burde være med, hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet, men jeg ville være overrasket om indikatoren tilfredsstiller de kravene jeg nevnte innledningsvis.

Hva lærer vi av en slik gjennomgang av nyhetsstrømmen? Jo, vi ser at det har liten hensikt å fordype seg i én del av nyhetsbildet. Noen ganger vil denne delen av nyhetsbildet kunne divergere i forhold til det øvrige bildet, men det er nok den generelle tendensen du bør lete etter. I tillegg ser vi at det å snakke med samtlige børsnoterte fortetak, aksjeanalytikere, kredittanalytikere, sjeføkonomer og få med seg hvert eneste makrotall  (hvor mye tid tar det?) ikke gir deg bedre innsikt i økonomiens syklus enn om du bare ser på utviklingen i den sammenfallende indeksen. Nyhetsbarometret har altså et snev av «mye ståhei for ingenting». For meg har det likevel vært verdifullt å se at den markedsrelevante nyhetsstrømmen minner litt om maurtua: Du skjønner ikke så mye av hvordan maurtua kommer i stand om du studerer én maur i detalj under lupen; det er først når du tar skrittet tilbake at du aner hvordan maurkolonien fungerer. Derfor tror jeg ett kvalifisert blikk på den sammenfallende indeksen eller nyhetsbarometret gir deg like mye informasjon (men mye mindre data!) enn om du fordypet deg i de ulike komponentene av nyhetsbarometret. Jeg vil ikke redusere den sykliske analysen til bare én indeks eller ett barometer, men det er nok smarte å bare se på den sammenfallende indeksen eller nyhetsbarometret enn å forsøke å gape over og fordøye alle markedrelevante data i løpet av dagen.

Vi ser at veksttakten i den sammenfallende indeksen fra USA hadde en viktig topp for et par år siden. Toppen i nyhetsbarometret kom litt senere. Siden den tid har utviklingen i den sammenfallende indeksen og nyhetsbarometret vært svak. En objektiv avlesning av nyhetsbarometret forteller oss at det nylig falt til det laveste nivået siden finanskrisen.