Er internett en flopp?

- Internett er en flopp, slo forfatteren av et legendarisk leserinnlegg i DN fast for snart 20 år siden. Innlegget har blitt latterliggjort mange ganger, men kanskje det hadde et skjult poeng likevel.

Få innovasjoner har endret livene våre mer de siste 20 årene enn internett.

«Idag er det kun én prosent av befolkningen som bruker Internett hjemme, og særlig flere tror jeg ikke det vil bli. Hvordan det er mulig å lage så mye styr omkring et medium som 99 prosent av folket ikke benytter seg av privat, kan bare forklares med at det er massemediene som er hovedaktørene også på Internett», konkluderte forfatteren av leserinnlegget i DN i august 1996.

I etterpåklokskapens lys er det lett å se at forfatteren bommet. I dag bruker så å si alle internett, nesten hele tiden. Likevel ønsker jeg å dvele litt ved entusiasmen over internett og de siste tiårenes innovasjoner; har vi blitt så mye smartere av alle innovasjonene?

Å uttale seg kritisk om moderne innovasjoner er å be om bråk. Vi kan banne i kirken uten at noen bryr seg, men du blir fort stemplet som idiot hvis du trekker resultatene av moderne teknologi i tvil. Vi har alle hørt om Moores lov, ikke sant? Gordon E. Moore (f. 1929), én av grunnleggerne av Intel, så allerede i 1965 at antallet komponenter på en halvlederbrikke hadde doblet seg omtrent hvert år. Senere, i 1975, modifiserte han observasjonen og spådde at komponentantallet på halvlederbrikkene ville doble seg annethvert år; dette ble kjent som Moores lov, og «loven» viste seg å stemme med den faktiske utviklingen i de neste tiårene.

Sammen med Moores lov har vi fått en menighet av teknologientusiaster som påpeker at innovasjonene blir stadig flere og at endringer kommer kjappere og kjappere. Vi har lenge hørt slagord som «endring er det eneste konstante», og så videre. Det vises til det faktum at telefonen og radioen trengte flere tiår på å bli utbredt i befolkningen, TV-apparatene trengte noe kortere tid, datamaskinen trengte enda mindre tid for å få fotfeste blant folk flest, og så kom smarttelefoner, Facebook og mye annet som det tok enda kortere tid for folk flest å ta i bruk. Disse eksemplene illustrerer at ting endrer seg kjappere i dag enn for 150 år siden.

Poenget mitt er ikke å argumentere mot disse empiriske observasjonene; de er uomtvistelige fakta. Det er når jeg observerer at folk trekker en sammenheng mellom disse innovasjonene og generell fremgang i samfunnet, at empiriske fakta avløses av noe som minner mer om tro og religion.

Ta en titt på hjemmesiden til Singularity University (eksemplet er valgt tilfeldig, og det finnes mange andre liknende steder hvor du ser tilsvarende påstander). Her snakkes det om «eksponensielle teknologier», helt i tråd med Moores observasjon for 50 år siden. I samme åndedrag sies det at Singularity Universitys misjon er å «ta fatt på menneskehetens store utfordringer». Blant grunnleggerne av «universitetet» finner vi kjente navn som Google, Nokia og Cisco. Og den som ønsker å vurdere om Singularity University bare er snakk og lite håndfaste resultater, kan laste ned en egen Impact Report. I rapporten fra 2015 hevdes det at «velstand og vekst måles ikke lenger bare av den formue og omsetning som genereres, men også av den takten nye løsninger på menneskehetens utfordringer skapes og blir allment tilgjengelig».

Min påstand er at teknologioptimistene antar at det er en naturlig kopling mellom endringstakt og generell velstand. Dessverre finnes ikke en slik kopling i den økonomiske statistikken. Siden Moore observerte at halvledere ville doble komponentkapasiteten annethvert år rundt 1970, har stadig mer forblitt det samme for den jevne mann i USA. Eksempelvis tjener en amerikansk mann det samme i dag som i 1971. Enkelte påpeker at dette bare dreier seg om medianmannen, og at det ser bedre ut for gjennomsnittet. Dessverre er det primært den aller øverste delen av samfunnspyramiden som trekker opp snittet, og selv snittet - som fremkommer i tall som BNP - kan ikke skjule at trendveksten i USA har vært avtakende i flere tiår. I tillegg kommer at produktiviteten er avtakende den også.

I kjølvannet av avtakende trendvekst har det kommet dokumentasjon på økende ulikhet i samfunnet. Thomas Piketty ga ut en bok for halvannet år siden hvor han dokumenterte økende ulikhet. Til tross for at dokumentasjonen brettes ut over 700 sider, er det mange som tviler på Pikettys hovedkonklusjon om at mange ikke tar del i den økte økonomiske verdiskapingen. Også andre, som Robert Reich, peker på det samme; fra 1970-tallet til i dag har produktivitetsveksten tilfalt stadig færre (merk at produktiviteten ikke skjøt fart i denne perioden fra 1960-1970 til i dag). Med andre ord støtter ikke den allment aksepterte økonomiske statistikken opp om teknologioptimistenes løfter om allment tilgjengelig velstand og vekst.

Moderne teknologi har utvilsomt brakt med seg mange endringer de siste tiårene, men produktiviteten har ikke økt og BNP-veksten har avtatt. Og samfunnskaken deles stadig skjevere i favør av en liten gruppe. Sånn sett finnes det ingen beviser for at teknologioptimistene har rett. Plus ça change, plu c'est la même chose (jo mer ting endrer seg, desto mer forblir de uendret)? Har moderne teknologi den egenskap at den er egnet til å få folk til å tro at det skjer positive endringer, mens realiteten er en annen? Er det ikke pussig at «eksponensielle teknologier» har blitt ledsaget av avtakende vekst og lavere produktivitet enn før? Har vi innovasjon uten fremskritt?

Som storforbruker av moderne teknologi skulle jeg gjerne sett at kart og terreng passet bedre sammen. Ingenting hadde gledet meg mer enn om teknologioptimistenes løfter om eksponensiell teknologi ga seg utslag i eksponensiell velstandsøkning; ikke bare i den delen av verden som er i ferd med å ta i bruk gammel teknologi (det vil si det vi tidligere kalte U-land, hvor det for tiden skjer en teknologisk gjenopphenting) - men også i den delen av verden som befinner seg på teknologiens yttergrense (det vil i praksis si de ledende landene i OECD). Noen har fortalt meg at BNP ikke måler realitetene; fordi en iPhone forbedres så kjapt, fanges ikke slik velstandsutvikling opp av tradisjonelle økonomiske mål som BNP. Kanskje de har et poeng (men slike forbedringer tas hensyn til gjennom eksempelvis hedoniske justeringer av økonomiske nøkkeltall), men det er likevel et faktum at medianmannen i USA har samme realinntekt i dag som for 45 år siden. Selv i 2015 er det inntekt og ikke Apple iOS 9.1 man lever av, eller? Hestekrefter kan i dag lastes ned fra internett, men hva med fritid, mindre gjeld og høyere inntekt? Enn så lenge er det grenser for hva man kan laste ned fra internett.

Internett og moderne teknologi har endret hverdagen vår på mange måter. Til tross for Moores lov og internetts formidable suksess er det likevel ingenting i økonomisk statistikk som tyder på at trendvekst og produktivitet er på vei inn i en eksponensiell opptur.

Internett ble en suksess og ikke en flopp, men hvor blir det av den eksponensielle velstandsøkningen? Flopper løftene om eksponensiell velstandsvekst i kjølvannet av moderne teknologi?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.