RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Erasmus Montanus om pengepolitikk

Intet kan bevises i økonomi og finans. I alle fall hvis man har lært filosofi av Erasmus Montanus.

Bloomberg-spaltisten Barry Ritholtz gjorde nylig et forsøk på å lære leserne elementær logikk og ta brodden fra Fed-kritikerne. I en fersk kommentarartikkel tar i han bruk begrepet «kontrafaktisk», og vips så stiller han alle myndighetskritikerne til veggs.

«Maybe you have heard a line that goes something like this: The weak recovery is proof that the Federal Reserve's program of asset purchases, otherwise known as quantitative easement, doesn't work. If you were the one saying those words, you don't understand the counterfactual», skriver Ritholtz.

Han går deretter gjennom grunnleggende logikk og viser til problemet med «ikke-resultater», det vil si utfall vi ikke kjenner; vi vet ikke hva som ellers ville skjedd, det vil i dette tilfellet si at myndighetene hadde taklet finanskrisen på andre måter.

«The counterfactual seems to get loss in most discussions of QE. Those engaged in the debate -- either ignorantly or disingenuously -- make claims such as "Look how few jobs have been created, and look how high unemployment is". But because there is no control group, the right question to ask is "How many fewer jobs would have been created. How much higher would unemployment be?" The honest and accurate answer: We just don't know...», avslutter Bloomberg-spaltisten.

Det hele høres jo veldig fornuftig ut, men bare hvis man ikke har et innebygd visvasfilter; selv barn ler av Erasmus Montanus, men når temaet blir finans, så virker det som om ellers fornuftige og voksne folk lar seg dupere av finansfilosofer med master i «stockbroker economics».

Dessverre har ikke sentralbankene vært helt klare på hva de ønsker å oppnå med dagens eksperimentelle pengepolitikk. Hvis effekten av deres aktiviteter skulle bedømmes, hadde det vært interessant å vite hva de konkrete målene var; innen når skal parameter a, b, c etc nå ønsket nivå? En såpass målrettet pengepolitikk er nok urealistisk, og Ritholtz har nå lært oss at enhver vurdering av myndighetenes politikk er bortkastet fordi vi ikke vet hva resultatet hadde vært uten politikken. Bloomberg-spaltistens argument om det kontrafaktiske hadde blitt ledd bort hvis det hadde blitt fremsatt i Pravda under den kalde krigen, men argumentet kommer altså på trykk i en av de mest toneangivende mediekanalene i USA i 2014; mens Saddam hadde sin «komiske Ali», har Bloomberg sin «logiske Barry».

Nettopp fordi myndighetenes mål med dagens eksperimentelle pengepolitikk er ullen, har jeg tidligere sammenliknet eksempelvis faktisk vekst i forhold til Federal Reserves vekstprognoser (du kan lese hele artikkelen her eller studere den relevante figuren her). Fed har bommet nesten hele tiden og gjerne vært for optimistiske (i likhet med sine kolleger, sjeføkonomene i de store bankene, jf. denne figuren). I forrige uke måtte den amerikanske sentralbanken kutte i vekstestimatene sine enda en gang; veksten i det amerikanske bruttonasjonalproduktet anslås nå å bli 2,9 prosent i 2014, ned fra en 2014-prognose på 3,0 prosent ved årsskiftet, 3,25 prosent i juni i fjor, 3,4 prosent i september 2012 og 3,65 prosent i januar 2012. Hvordan kan man lese disse prognosekuttene som noe annet enn at Fed må være skuffet over den økonomiske utviklingen? Argumentet mitt - det vil si å la myndighetenes egne estimater møte virkeligheten - faller imidlertid på stengrunn når man på den andre siden i debatten møter finansfilosofi 101; det kontrafaktiske minner oss om at vi ikke vet hva resultatet hadde vært uten myndighetenes krisehåndtering.

I den økonomiske debatten går allting an, unntatt å bli enige om spillereglene i debatten. Har myndighetenes krisehåndtering vært en suksess eller en fiasko? Det kan vi ikke slå fast, ifølge Bloomberg-spaltist Ritholtz, som minner oss om logikkens argument om det kontrafaktiske. På 1700-tallet lo publikum av Erasmus Montanus. I 2014 får han spalteplass i de toneangivende mediekanalene.