RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Et spørsmål om politikk

Markedseffisiens får vi først når alle har vendt over til den politiske siden som favoriserer idéen om velfungerende markeder. En sterk venstreside er det største hindret på veien mot effisiente markeder.

Om ingressen fikk deg til å tro at denne spalten endelig skal handle om politikk, må jeg dessverre skuffe. Ingressen er i stedet et forsøk på å reflektere over påstanden om at menneskers politiske orientering predikerer deres syn på økonomifaglige spørsmål.

I forrige uke hadde jeg gleden av å delta på Jan Mossins minnesymposium ved NHH. En av foredragsholderne, Cliff Asness, hadde reist fra USA for å snakke om markedseffisiens. Asness er blant verdens mest erfarne praktikere og forskere innenfor kvantitativ finans og vel verdt å høre på. For å forberede meg på Asness foredrag, skrev jeg også forrige uke om effisiente markeder; det er unødvendig å lure på om dette er et tema jeg er fascinert av.

Asness inlegg, som du kan laste ned her, var en blanding av foredragsholderens egen historie og en kjapp gjennomgang av akademias forhold til markedseffisiens. At Asness blander inn egne erfaringer og bakgrunn i behandlingen av markedseffisiens, var nok gjennomtenkt; jeg tror fagpersoner med et bevisst forhold til teorien er meget klare over at egne erfaringer og ikke minst politiske holdninger avgjør i hvilken grad man tror på effisiens eller ei. Det bringer meg til et sitat fra Rose Friedman, kona til den berømte Milton:

«[I have always been convinced that it was possible...] to predict an economists positive view from my knowledge of his political orientation, and I have never been able to persuade myself that the political orientation was the consequence of the positive views.»

Rose, som selv var en dyktig økonom, var søsteren til Aaron Director og usedvanlig sentralt plassert i et fagmiljø som har hatt og fortsatt har enorm betydning for samfunnsvitenskapen. Jeg synes det derfor er artig at dette sitatet kan tilskrives henne.

I naturvitenskapene er det slik at pasifister og atommotstandere er helt enig med generaler og våpenprodusenter om prinsippene bak eksplosjoner, uavhengig av om det er krutt eller kjernefysiske prinsipper som forårsaker reaksjonene. Med andre ord er det utenkelig at en fysikers politiske orientering avgjør fysikerens syn på faglige spørsmål; oppbyggingen av Sovjetunionens våpenarsenal var basert på de samme fysiske læresetninger som USAs. I økonomi stiller det seg, slik Rose Friedman påpeker, annerledes. Det er derfor jeg med sikkerhet kan spå at markedseffisiens først inntreffer når det ikke lenger finnes sterkt venstrevridde personer.

Det springende punktet i resonnementet ovenfor er naturligvis påstanden om at troen på markedseffisiens er korrelert med ens politiske holdninger. Påstanden er kanskje lettere å tro på hvis man aner en subtil kopling mellom effisiente markeder og teorien om frie markeder. Jeg har tidligere sett spørreundersøkelser som har kartlagt finansprofessorers holdning til markedseffisiens, men jeg har til gode å se undersøkelser som kartlegger troen på effisiens målt opp mot fagpersonenes politiske orientering. Fordi økonomifaget er for viktig til å overlates til økonomene alene, hadde det vært spennende om en slik kartlegging hadde skjedd også blant andre samfunnsvitenskapsfolk enn økonomer.

Den økonomiske forskningen blir stadig mer spesialisert og det er av og til vanskelig å få øye på samfunnets nytte av enkelte forskningsbidrag. Derfor hadde det vært interessant om man hadde brukt noe tid på å kartlegge om økonomers politiske orientering påvirker økonomenes syn på sentrale faglige spørsmål; hadde Rose Friedman rett? Om ikke annet ville en slik kartlegging gjøre det enklere for vanlige folk å vurdere en økonoms anbefalinger med et mer kompetent og kritisk øye; er det politikeren eller vitenskapsmannen som snakker?