*Nettavisen* Nyheter.

Etterpåkloke økonomer

Du er en temmelig god spåmann hvis du klarer å identifisere resesjonen når den starter. I regelen er det bare i etterpåklokskapens lys at økonomer oppdager nedgangskonjunkturer.

Alan Greenspan var sentralbanksjef i USA fra 1987 til 2006. Det finnes sannsynligvis ingen nålevende person som burde ha bedre oversikt over hvilke økonomiske verktøy og indikatorer som fungerer, all den tid mye av tiden i Federal Reserve går med til å vurdere den økonomiske utviklingen. For en måneds tid siden ble Greenspan intervjuet i Bloomberg Businessweek om tiden sin som sjef for den største sentralbanken i verden. Intervjueren spurte Greenspan om det er noe han lærte og som endret måten han vurderer verden på. Greenspan svarte slik:

«Ja, naturligvis. Jeg var på George Stephanopoulos show en søndag morgen, den 14. september 2008, og han spurte meg: For seks måneder siden sa du at resesjonsrisikoen var større enn 50/50. Tror du fortsatt det? Svaret mitt kom ikke så kjapt. Det faktum at spørsmålet ble stilt, forteller deg...»

«Forteller deg hva?» repliserte intervjueren.

«At én dag før Lehman Brothers kollapset, så tilsa ikke konvensjonell visdom at vi ville falle inn i en resesjon. Faktisk innså vi først mange måneder senere at den fallende trenden hadde startet. Hvordan kunne vi ta så feil? Det jeg faktisk sa, var at ja, resesjonen vil komme, men vi er ikke der ennå. Vi innså ikke at den allerede hadde startet», svarte Greenspan i intervjuet.

Den store resesjonens offisielle start var i desember 2007 og var ikke over før i juni 2009. Tre fjerdedeler inn i 2008 hadde ikke Greenspan innsett at resesjonen var i full gang. Han var imidlertid ikke alene om å ikke se resesjonen; det norske aksjemarkedet toppet som kjent ut i mai 2008, nesten et halvår etter at resesjonen startet.

Interessant nok var klassisk konjunkturanalyse heller ikke der at den så resesjonen før den startet; selv om klassiske konjunkturanalytikere advarte mot en «selvforsterkende nedtur» i januar 2008, var det først i mars 2008 at en systematisk og objektiv avlesning av de ledende indeksene fastslo at den forrige resesjonen var underveis. Den samme metoden fastslo i august 2008, altså en måned før kollapsen i Lehman Brothers, at verden sto overfor «den verste globale resesjonen på tre tiår».

Hvorfor er det så vanskelig for hardtarbeidende økonomer å oppdage nedturen når den begynner? Det er neppe fordi de ikke legger ned nok timer i arbeidet, men spørsmålet er om de jobber systematisk feil.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

I grafen ovenfor vises forløpet i den økonomiske veksttakten i USA i den grå linjen. Den sammenfallende indeksen kan sammenliknes med bruttonasjonalproduktet når det gjelder forløp, og den fanger opp endringer i økonomisk aktivitet fra måned til måned. Den svarte linjen viser andelen opprevideringer av makrotall i USA over løpende ettårsperioder; når myndighetene og statistiske byråer offentliggjør et makrotall, er det bare et estimat på den økonomiske aktiviteten og dette første estimatet vil senere kunne revideres opp eller ned etter som man ser klarere hva aktiviteten faktisk har vært.

Grafen forteller oss spesielt én viktig ting: Revideringene går samme veien som økonomien! Det betyr at de løpende makrotallene har en klar tendens til å undervurdere styrken i en oppsving og hvor alvorlig en nedtur er. Denne grafen viser oss imidlertid hvordan det er generelt. Når økonomien står overfor en resesjon, forteller erfaringen oss at myndighetenes BNP-tall er spesielt sårbare overfor senere revideringer ved slike veiskiller; det som ifølge de første BNP-estimatene fra myndighetene ser ut som en fortsatt ekspansjon, har flere ganger vist seg å være en resesjon når de siste BNP-tallene er klare mange måneder etter at de første estimatene ble sluppet. Derfor har det liten hensikt å følge med på de løpende makrotallene hvis du ønsker å oppdage resesjonen omtrent når den starter. Hvis ikke Greenspan har endret måten sin å arbeide på, er det tvilsomt om han også neste gang vil se resesjonen når den kommer.

Å finne bevis på en resesjon i løpende makrotall er problematisk. Revideringer skaper hodebry for økonomer som ikke er klare over mønstret i opp- og nedrevideringer. Derfor er det en risiko for at også den neste resesjonen vil vise seg i de offisielle tallene lenge etter at de første BNP-estimatene fra myndighetene er offentliggjort.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.