RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

For optimistiske, igjen

Den økonomiske veksten har hatt for vane å skuffe optimistiske makrøkonomer de siste årene. Førstekvartalstallene fra USA minnet oss om at prognosene fortsatt er for høye til å tåle møtet med virkeligheten.

For bare noen måneder siden trodde analytikerne at den økonomiske veksten i USA ville bli tre prosent i første kvartal i år. Da vi gikk inn i 2015, var vekstoptimismen utbredt og konsensus slo fast at den amerikanske økonomien endelig sto klar til å ta av. I forrige uke kom fasiten; den amerikanske økonomien vokste med en annualisert fart på 0,2 prosent i løpet av årets tre første måneder.

 

Figuren ovenfor viser forløpet i vekstestimatene for det amerikanske bruttonasjonalproduktet i første kvartal i år. Lenge lå prognosene stabile på rundt tre prosent, men etter hvert har løpende data trukket estimatene ned. Like før fasiten kom, lå vekstestimatet på rundt én prosent.

De svake førstekvartalstallene fra USA kommer i kjølvannet av en sjeldent sterk strøm av negative makrooverraskelser. I mars skrev jeg en kommentar med tittelen «Skuffende svakt». Siden den gang har bølgen av makroskuffelser bygd seg ytterligere opp; basert på data siden 2000 er det bare i den korte perioden rundt årsskiftet 2008-2009 at makrotallene i USA skuffet i større grad enn de har gjort de siste månedene.

Gitt det bedrøvelige bakteppet - med en rekordartet bølge av makroskuffelser og nullvekst i første kvartal i år i USA - er det mange som kanskje stusser over at kapitalmarkedene fremstår som robuste. Kanskje oljefondssjef Yngve Slyngstad hadde et poeng da han uttalte følgende til Bloomberg for et par uker siden:

«Monetary policy does affect pricing in today's market to such an extent that monetary policy itself has been a risk you have to watch».

Selv om USA for tiden skuffer spektakulært vekstmessig, finnes det lyspunkter. Ledende indekser for global industriproduksjon vendte opp for et par måneder siden, og vendepunktet i industriell produksjonsvekst kan først ventes i land med valutasvekkelse bak seg. Merk at råvareprisene allerede har bunnet ut. Også veksten i ledende indekser for generell økonomisk aktvitet har begynt å stige i en rekke økonomier, jf. side 14 i denne ferske presentasjonen fra Economic Cycle Research Institute. Alt er med andre ord ikke helsvart, men spørsmålet er hvor mye de store valutabevegelsene har betydd for utviklingen i en del lands ledende indikatorer og indekser; i USA - hvor valutaen har vært sterk - peker indikatorene ned, mens indikatorene peker i større grad opp i land med valutasvekkelse bak seg.

Når dette blandede konjunkturbildet kombineres med økt sannsynlighet for at andrekvartalstallene i USA kan få litt drahjelp av sprekken i første kvartal (det er ikke unaturlig å anta at litt av svakheten i første kvartal skyldes forbigående forhold som vil gi litt tilbake igjen til andre kvartal), så er det duket for et nytt spennende makroår med utbredt forvirring. Normalt er det USA som setter tonen for det globale vekstsentimentet, og ledende indekser fra USA har ennå til gode å snu opp på en overbevisende måte.

Makroøkonomene i USA har lagt nok et kvartal bak seg hvor prognosene ikke tålte møtet med virkeligheten. På grunn av store valutabevegelser i fjor og i år vil det bli vanskeligere enn normalt å tolke innkommende makrodata. I USA, hvor valutaen har vært sterk, peker ledende indekser fortsatt ikke opp.