*Nettavisen* Nyheter.

Foretaksomme USA

Foretakene i USA har blitt stadig bedre til å unngå de dramatiske resultatfallene. Mens den generelle økonomien opplever lavere trendvekst, har foretaksøkonomien klart kunststykket å balansere god vekst med begrenset vekstfall i resesjonene.

Trendveksten i USA har avtatt i hele etterkrigstiden. Avtakende trendvekst er imidlertid ikke bare et amerikansk fenomen; det er et bilde som kjennetegner hele Vesten inklusiv Japan, noe jeg pekte på i denne artikkelen. Vi skal likevel holde oss til amerikanske data i denne artikkelen for å nyansere bildet av fallende trendvekst i USA.

Det øverste klippet i figuren nedenfor forteller oss at veksten i det amerikanske bruttonasjonalproduktet har blitt lavere i hver eneste ekspansjonsperiode siden 1950-tallet. Når det gjelder resesjoner, så ser vi at veksten faller like mye i nyere tid som i tidligere tiår. Kombinasjonen av mindre trøkk i oppgangskonjunkturene og like store BNP-fall i nedgangskonjunkturene er en utfordrende miks; når veksten oscillerer rundt en lavere trend, øker risikoen for resesjoner - rent matematisk.

Klikk på bildet for å forstørre.

 


Mens veksttallene i det øverste klippet i figuren ovenfor omfatter hele økonomien, representert ved BNP, er det interessant å gjøre samme øvelse for den amerikanske foretaksøkonomien; ser vi samme svekkelse av trendveksten der?

Det nederste klippet i figuren ovenfor viser gjennomsnittsveksten i amerikanske foretaks resultater og kontantstrøm i tiår for tiår siden 1950-tallet. Analysen deler opp veksttakten i henholdsvis ekspansjoner og resesjoner.

I motsetning til den generelle økonomien - som har opplevd en uheldig miks av stadig lavere vekst i ekspansjonene og like store eller stadig større vekstfall i resesjonene - har de amerikanske foretakene klart å styre klar av de virkelig store nedturene siden 1980-tallet, i alle fall sammenliknet med tidligere nedturer. I den grad man kan snakke om en stor moderasjon i amerikansk økonomi, må det være for foretakssektorens del (jeg skrev om temaet «Den store moderasjonen» for noen uker siden i denne artikkelen).

Foretakenes profitt i forhold til BNP har aldri utgjort en større andel enn i dag, jf. denne lenken. Hvordan har de amerikanske foretakene klart å unngå de store nedturene?

Det er liten tvil om at USA er en økonomi som er attraktiv for dem som eier kapitalen. Den effektive skattesatsen for amerikanske foretak (se her) har vært fallende i hele etterkrigstiden, og lønnen som en andel av den totale verdiskapingen har aldri vært lavere enn i dag (se her for en internasjonal sammenlikning). Sånn sett kan det se ut til at kapitalen har kommet bedre ut enn arbeid i store deler av etterkrigstiden.

Hittil i 2013 har det vært fokus på arbeidsmarkedstallene i USA, som har vist en klar bedring på overflaten; det har imidlertid vært mindre fokus på det faktum at seks av ti nye arbeidsplasser hittil i år er midlertidige, mens bare fire av ti har vært faste. Det reiser spørsmålet: Har foretakene klart å skyve mer av den sykliske risikoen over på arbeid, slik at kapitalen er mindre utsatt for sykliske svingninger i dag enn før?

Som investor er det avkastningen på kapitalen man primært er opptatt av. USA har vist seg å være et fremragende sted å drive kapitalistisk virksomhet ut fra, til stor tilfredsstillelse for kapitaleierne. Neste gang USA går inn i en ny fase med sterk vekst, blir det spennende å følge med på det gapet som har oppstått mellom vanlige folks inntekt og den spektakulære lønnsomheten som genereres i foretakene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.