RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Fortjent og ufortjent

I marerittet ser du en fare, men kan ikke rope. Hva om det var slik i virkeligheten også?

Det var en gang slik at de fleste økonomer var opptatt av fremgang for massene og bekjempelse av fattigdom. Det var ikke tilfeldig at de første handelshøyskolene i USA ble grunnlagt av kristne. Simon Patten, som hadde stor innflytelse over politikere i den progressive æraen, ble i 1883 den første økonomiprofessoren ved USAs første og fremste handelshøyskole. Det som kjennetegnet Patten, hans samtidige og tenkere tilbake til John Stuart Mill, var at de skilte mellom «fortjente» og «ufortjente» inntekter. Hva var poenget med dette skillet?

I Dagens Næringsliv fra den 15. november sier Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund at «[f]or meg blir det meningsløst å forholde seg til tomteverdien som verdi hvis den kun blir brukt som verktøy for å komme i mål til den prisen man synes bør være markedsverdi [...] Vi har over lang tid vært kritiske til at tomteverdien blir brukt som en bufferpost for å tilpasse seg en markedsverdi man ønsker å oppnå». Videre påpekte Dreyer at de aller fleste tomter endrer seg minimalt i verdi fra et år til et annet. I det konkrete tilfellet i DN var det snakk om en eiendom på Frogner i Oslo hvor tomteverdien, ifølge to ulike takstmenns implisitte vurdering, var økt med nesten ni millioner kroner på ett år.

Jeg tror de fleste eiendomsbesittere i Norge har tenkt over at de fort kan ha tjent mer på et eiendomssalg enn gjennom hardt arbeid. Videre tror jeg de aller fleste synes det er urimelig at det skal være slik, for moralsk sett føler nok mange det fortsatt slik at de store inntektene bør komme fra eget fysiske, eventuelt intellektuelle arbeid (jeg har aldri forstått hvorfor folk i intellektuelt krevende jobber er så mye på jobb; kanskje de tenker tregt og er på feil plass, men mest sannsynlig er høytlønte i slike jobber mye på jobb fordi de moralsk rettferdiggjør høye inntekter gjennom fysisk tilstedeværelse. Inntekter fra fysisk krevende arbeid føles kanskje fortsatt mest fortjent selv i 2011?). Eksemplet fra DN ovenfor er av den ekstreme sorten gitt at tomtens beliggenhet er svært attraktiv, men det illustrerer en mulig svakhet med dagens økonomifag og de analysene moderne økonomer produserer.

Ifølge John Stuart Mill kom en «ufortjent økning» (eg. unearned increment) i stand når et stykke land eller en tomt øker i verdi, uten at eieren har gjort noe som helst. Klassiske økonomer, deriblant Adam Smith, skilte mellom land (dvs. tomt, eiendom, beliggenhet etc.) og andre produksjonsfaktorer i økonomien når de forsøkte å forstå verdiskaping og optimal fordeling av velstand i samfunnet. Land og landeieren fikk alltid en særskilt behandling i det klassiske økonomifaget.

Jeg er ikke helt sikker på når skillet mellom «fortjent» og «ufortjent» ble visket bort, men det skjedde nok gradvis allerede fra 1920- og 1930-tallet. Friedrich von Hayek skrev implisitt om temaet i flere omganger på slutten av 1920-tallet i Wien, under titler som «Das Mieterschutzproblem. Nationalökonomische Betrachtungen» og «Wirkungen der Mietzinsbeschränkungen». I The Constitution of Liberty fra 1960 skriver Hayek:

«[Rent restriction] has probably done more to restrict freedom and prosperity than any other measure, excepting only inflation [...] Whoever has seen the progressive decay of housing conditions and the effects on the general manner of life of the people of Paris, Vienna, or even London, will appreciate the deadly effect that this one measure can have on the whole character of an economy - and even of a people».

At begrepet «ufortjente inntekter», som sannsynligvis var myndighetenes fokus i forsøkene på styring av eiendomsmarkedet på 1920-tallet, virkelig fenget blant de store massene i forkant av Den andre verdenskrig, vitner ikke minst nazistenes 25-punktsprogram fra 1920 om; i punkt 11 foreslås det «avskaffelse av ufortjente inntekter».

I dag er det som om begrepet er helt visket ut av alles bevissthet; Hayek fikk det som han ønsket. Moderne økonomer behandler alle inntekter likt, uavhengig av om arbeid, kapital eller land er kilden til inntektene. Skattemessig er det som kjent forskjeller.

Fra 1900-tallet av har økonomifaget blitt stadig mer matematisert, og i denne prosessen har økonomene hentet begreper og teorier fra fysikken og metaforer fra naturvitenskapene. I stedet for å jobbe målbevisst ut fra tanken om å endre samfunnet til det bedre, har de moderne økonomene brukt mer av sin tid på å perfeksjonere likevektsmodeller hvor det implisitt antas at dagens tilstand er helt ok. Perfeksjoneringen har utvilsomt hatt estetisk suksess, og i dag kreves det ofte matematikk- og fysikkompetanse på et meget høyt nivå for å kritisere økonomenes modeller. Det er, slik jeg ser det, mer tvilsomt om økonomens valg av modeller og metaforer har vært like vellykket sett fra et praktisk perspektiv. Mason Gaffney, professor ved University of California ved Riverside, er langt mer kritisk:

«Systematic, universal brainwashing is the crime, tendentious mental conditioning calculated to mislead students, to impoverish their mental ability, to bend their minds to the service of a system that funnels power and wealth to a parasitic minority», skrev Gaffney i et brev for en del år siden. Gaffney er blant de nålevende økonomene i verden som har brukt mest tid på analysen av land (dvs. tomt, beliggenhet etc.) i samfunnsøkonomien. California-professoren påstår at dagens økonomifag passer en helt konkret samfunnsgruppe meget godt; da man fjernet «ufortjent» fra økonomens vokabular, og samtidig ryddet bort land som en særskilt faktor i analysen av verdiskaping og fordeling av velstand i samfunnet, var det som om man slukket flomlyset mot et område som det hadde vært mye fokus på tidligere. Adam Smith, John Stuart Mill, Simon Patten og andre klassiske økonomer operererte ut fra forståelsen av at samfunnets verdiskapende potensial øker hvis ufortjente inntekter beskattes særskilt og hardt. Faktum er at såkalte ufortjente inntekter beskattes mildere i dag enn inntekter fra arbeid, verden over.

Eiendomsmegleren det vises til ovenfor, har nok de fleste med seg i vurderingen av at de fleste tomter endrer seg minimalt i verdi fra år til år. Poenget er at denne vurderingen er normativ (normativ er slik det burde være). Den positive (det vil si slik det faktisk er) vurderingen er at det har skjedd en verdiøkning som uansett må bokføres i samfunnsregnskapet; eiendomsmegleren ønsker neppe at økningen i eiendommens verdi beskattes som inntekt på arbeid i dagens skattemodell. I de siste tiårene har de lavt beskattede «ufortjente» inntektene fra land (det vil si tomt, beliggenhet etc.) vært enorme, og ingen ønsker at ufortjente inntekter skal bli til ufortjente tap. Dette ønsket hindrer dessverre ikke at man i stadig flere deler av verden har begynt å erfare hva ufortjente tap betyr.

Jeg innledet med at man i marerittet ikke klare å rope. For hva er vitsen med å rope hvis man ikke kan formulere seg? Poenget mitt var å reise spørsmålet om fraværet av klassisk økonomiutdannelse i kombinasjon med kurs i det moderne, såkalte nyklassiske økonomifaget, gjør det vanskelig å uttrykke seg overbevisende hvis man er kritisk til status quo. Hadde kritikk vært enklere å formulere dersom økonomifaget var bygget opp rundt begreper som «fortjent» og «ufortjent»?

I boken «Models behaving badly», en bok om blant annet finansmodellenes svakheter og begrensninger, skriver Emanuel Derman følgende i avsluttende kapittel:

«I am deeply disillusioned by the Wests response to the recent financial crisis. Though chance doesnt treat everyone fairly, what makes the intrinsic brutalities of capitalism tolerable is the principle that links risk and return; if you want a shot at the up side, you must be willing to suffer the down».

Derman er opprinnelig en fysikkprofessor som i mange år jobbet med kvantitative finansmodeller i Goldman Sachs. I dag er han professor ved Columbia University og leder universitetets program innenfor financial engineering. Helt avslutningsvis i boken siterer han Edward Lucas portrett av dagens Russland:

«If you believe that capitalism is a system in which money matters more than freedom, you are doomed when people who dont believe in freedom attack using money. Russia has spotted that the weakest link in the Western approach to life is inattention to the moral and ethical basis of capitalism».

«Fortjent» og «ufortjent» er to ord som umiddelbart vekker den menneskelige hjernens moralske sans. I omtrent 100 år har den seirende delen av økonomifaget gjort sitt beste for å bryte ned slike moralske vurderinger i utarbeidelsen av positive modeller som er estetisk perfeksjonert, men ikke fullt så perfekte når økonomifaget konfronteres med en brutal virkelighet.