Gå til sidens hovedinnhold

Gullkorn i HØIstakken

Toppnoteringene på verdens børser driver verdiene ut av aksjene. Det finnes likevel markeder som fortsatt er udiskutabelt billige.

Verdens aksjemarkeder tilbyr ikke lenger langsiktige investorer en fordelaktig sikkerhetsmargin i form av undervurderte selskapsverdier. Hvis vi bruker USA som en rettesnor for å vurdere prisingen av verdens aksjemarkeder, finner vi at prisingen ligger godt over normalen. En syklisk justert p/e-multippel, som bruker gjennomsnittet av ti års resultater i forhold til dagens kurs, gir en p/10e-multippel på 22 i USA, som er nøyaktig ett standardavvik over snittet siden 1881. Pris/bok i S&P 500 ligger på 2,4, det vil si et stykke over snittet på 1,9 siden 1925.

En gjennomgang av verdens aksjemarkeder viser imidlertid at det finnes markeder hvor prisingsmultiplene fortsatt er lave. I Hellas lå p/10e-multippelen på forsiktige 6,8 ved månedsskiftet, mens pris/bok lå på 0,9. Italia kommer ut som nest billigste marked, med en p/10e på 9,5 og en pris/bok på 0,9. Også Østerrike kommer gunstig ut på en slik oversikt; p/10E på 10,4 og en p/b på 1,0. Til sammenlikning ligger p/10e og p/b på henholdsvis 15 og 1,6 i Norge, selv etter en periode hvor oljeprisen har mangedoblet seg.

Nå kan man alltids spekulere i hvorfor Hellas, Østerrike og Italia, for anledningen kalt HØI-landene, er billigere enn andre lands aksjemarkeder. Eksperter er som kjent gode til å grave såpass lenge i dataene at det billige ser dyrt ut, og det dyre fremstår som et røverkjøp. For øvrig vet vi at kredittspreadene i to av landene ligger urovekkende høyt (fem og ti års CDS-spreader ligger på 2,7 til 2,9 prosent i greske statsobligasjoner og på 0,9 til 1,0 prosent i italienske), mens de for Østerrikes vedkommende ligger midt mellom misligholdskandidatene og stater som fortsatt nyter markedenes tillit. Østerrike er imidlertid omgitt av tidligere østblokkland som har hatt høy økonomisk vekst det siste tiåret, men som i kjølvannet av kredittkrisen ikke nyter samme tillit blant investorer som før.

Grafen viser utviklingen i verdensindeksen og HØI-landene siden 1999. Vi ser at samtlige land på ett eller annet tidspunkt i løpet av perioden har gjort det bedre siden utgangen av 1990-tallet enn verdens aksjemarkeder for øvrig. Dette er nok en illustrasjon av at de fleste land, sektorer og enkeltselskaper har perioder hvor de glimter til, for så å bli avløst av perioder hvor det blir lengre mellom lysglimtene. Fordi vi vet at det ikke finnes et godt verktøy for å se lengre frem i tid enn noen måneder, er markedsprising det kanskje beste utgangspunktet for å lete etter aksjer som har potensial for de neste tiårene. Spørsmålet du må stille deg, er om rabatten på omtrent 50 prosent i greske, østerrikske og italienske aksjer er stor nok for å gå inn i aksjemarkeder hvor investortilliten er lav.

Er du på utkikk etter verdens billigste aksjer, trenger du ikke reise lengre enn til Sør- og Mellom-Europa. Kredittkrisen har gjort de populære ferielandene Hellas og Italia billigere enn på lenge. Østerrike, døråpneren inn til Øst-Europa, har også fått hard medfart de siste årene, og er nå billigere enn naboene i øst.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter