RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Historisk oljeoptimisme

Optimismen i oljemarkedet har ikke vært høyere på 25 år. Dermed begynner nedsiden å bli stor dersom alle optimistene må snu.

 

Det er smart å gå med massene inntil folk slutter å tenke og bruker andres atferd som veiviser for egne valg; da har mangfoldets sammenbrudd tatt over for massenes visdom. Nå er optimismen i oljemarkedet på et historisk høyt nivå. Data som strekker seg 25 år tilbake i tid, indikerer at aktørene i oljemarkedet aldri har hatt en så sterk tro på oljeprisen som nå. Dette er kanskje signalet om at folk har sluttet å tenke selv når det gjelder oljeprisen; de bruker gårsdagens oljeprisoppgang som beste indikasjon på fremtidig retning. Vi skal se at dette kan være oppskriften på trøbbel, i alle fall på kort sikt.

 

Gapet som ikke lukkes

Jeg har tidligere vist til prisutviklingen i børsnoterte i forhold til ikke-noterte industriråvarer. Den viktigste forskjellen mellom de to kategoriene av industriråvarer er at den ene kategorien er børsnotert og dermed sårbar for spekulativ fondsflyt, mens den andre er gjenstand for normale forretningsmessige vurderinger.

 
 


Grafen ovenfor viser utviklingen i de to kategoriene av industriråvarer. De to linjene i grafen går samme vei, men de børsnoterte har hatt en helt annen stigningstakt siden 2004. Dette er et poeng som enten ikke er sett av mange kommentatorer, eller så er det neglisjert for å få tidligere standpunkt til å ikke se feilaktige ut.

Sant nok har enkelte analytikere, blant annet i Deutsche Bank, gjort en liknende analyse av børsnoterte og ikke-noterte metaller. Ifølge Deutsche Bank har ikke-noterte metaller steget mer enn noterte. Problemet med Deutsche-analysen er at den tar for seg én del av råvarebildet, nemlig metaller. Grafen ovenfor tar for seg et mer omfattende bilde, og råvarene som inngår i analysen er nøye utvalgt av Economic Cycle Research Institute (ECRI) med tanke på å få et bredest og sannest mulig bilde av den sykliske utviklingen i industrien. ECRIs seleksjon ble gjort lenge før siste års råvaresyklus.

Andre, deriblant magasinet The Economist, er av den oppfatningen at spekulativ fondsflyt ikke kan dra børsnoterte råvarer - som olje - opp til et høyere nivå enn naturlig tilbud og etterspørsel tilsier; i så fall må det være noen som hamstrer olje, for olje som handles i futuresmarkedet må jo få en avsetning i fysisk levering - sies det. Dette er en så naiv virkelighetsbeskrivelse at man ikke skulle tro den kommer fra blant annet The Economist. Er det virkelig slik at spotprisene i råvaremarkedet ikke kan styres av spekulativ fondsflyt bare fordi omsatte futures til syvende og siste må omsettes i fysisk levering? Argumentet har noe for seg, men å utelukke at nye penger (vi er vitne til tidenes endring på etterspørselssiden fordi råvarer de siste årene har fått status som en egen aktivaklasse i mange miljøer) inn i råvarer kan dra hele priskurven fra spotlevering til femårsfutures oppover, blir for enkelt.

De mer analytisk anlagte viser til at råvarer følger den positive veksten oppover. Disse markedsaktørene er fornøyd så lenge de ser at korrelasjonskoeffisientene for henholdsvis vekst og råvarer viser samme fortegn. Man har alltid hatt problemer med å angi hvor mye kursutslag man skal få for én enhets økning i for eksempel veksten, og da sier man seg fornøyd nok med å se at koeffisientene har samme fortegn. Problemet denne gangen er at det har oppstått et historisk gap mellom børsnoterte og ikke-noterte råvarer. Dette gapet kan skyldes tilfeldigheter, men jeg har ikke sett at så mange bryr seg med det. Personlig holder jeg en knapp på at spekulativ fondsflyt har betydning for råvarepriser og at gapet i grafen ovenfor øker risikoen i råvareeksponerte investeringer.

 

Stemningen er på all-time-high

Det nevnte gapet mellom børsnoterte og ikke-noterte råvarer er på alle-tiders-høy samtidig som stemningen i oljemarkedet aldri har vært høyere.

 
 


Grafen ovenfor viser stemningen blant tre rådgivningstjenester, som reflekterer sentimentet blant tradere og investorer i energimarkedet. Når sentimentet er over null, er stemningen positiv og omvendt. For å få et enklere overblikk over sentimentet over en såpass lang periode som 25 år, er dataene fremstilt som et tre måneders glidende snitt. Vi ser at stemningen aldri har vært høyere i oljemarkedet.

Grafen nedenfor viser samme data, men her er de rå, mer volatile dataene fremstilt i samme graf som de glattede dataene, og grafen strekker seg over bare ti år. Vi ser at det korte sentimentet, slik det fremkommer av rådataene, aldri har vært høyere. Med andre ord er både kort- og mellomlangsiktig sentiment på alle-tiders-høy.

 
 


Uheldigvis for de fleste følger ikke markedsutviklingen en tilfeldig utvikling. Det er ikke hipp som happ når du investerer pengene dine i olje - eller andre aktiva. Helst burde du ha kjøpt akkurat når stemningen er på bunn og solgt når sentimentet er på topp. Dette er enklere sagt enn gjort, for det er ikke enkelt å forutsi når sentimentet snur - og i tillegg er ikke vi mennesker skrudd sammen slik at vi liker å gå mot flertallet.

De ovenfor illustrerte alle-tiders-høy-noteringene for sentimentet kan imidlertid ikke leses som noe annet enn en indikasjon om at mange oljeoptimister må snu i døren dersom det mot alles formodning skulle dukke opp negative nyheter.

 

Et klassisk salgssignal

Onsdag 18. juni skrev jeg en kommentar i DN hvor jeg viste til sentimentet i aksjemarkedet, slik det reflekteres gjennom DnB NOR Stemningsbarometer. I snitt og over tid kunne det vises at jo høyere sentiment, desto lavere fremtidig avkastning; en investor som handlet blindt ut fra en motstrøms holdning til henholdsvis positivt (da var han long i aksjer) og negativt sentiment (da var han bare investert i rentemarkedet), endte i perioden fra 1997 til 2008 opp med en avkastning som var omtrent den samme som en ren aksjeinvestering, men med en langt lavere svingning i porteføljens verdi (han var under halvparten av tiden eksponert mot aksjemarkedet). Dette stemningsbarometret var hovedgrunnen til at jeg den 25.  mai skrev i denne spalten at «den siste oppturen i aksjemarkedet lever farligere enn på to måneder».
Hvordan er forholdet mellom det spesifikke energisentiment og avkastning i oljemarkedet?

Først er det på sin plass å nevnte at det er vanskeligere å få tilgang til et bredt målegrunnlag for stemningen i oljemarkedet. Jo snevrere målegrunnlaget for sentimentet er, desto større blir feilkildene. Derfor legger jeg ikke like stor vekt på det illustrerte energisentimentet som DnB NOR Stemningsbarometer for aksjer, men jeg synes det likevel blir galt å ignorere den klare meldingen fra energisentimentet.

 
 


Grafen ovenfor viser utviklingen i spot oljepris - vist som annualisert prisendring basert på prisutviklingen 40 dager etter at sentimentet (representert ved rådataene, ikke de glattede) har vært i intervallene på x-aksen. Oljeprisen har siden 1983 ikke vist særlig sensitivitet i forhold til sentimentet inntil stemningen har blitt mer enn ett standardavvik på den optimistiske siden. Når sentimentet har blitt klart mer enn ett standardavvik mer positivt enn snittstemningen, har oljeprisen ofte reversert i neste periode.

Ut fra sentimentet alene - som på dynamisk vis fanger opp mer kursrelevant informasjon enn de fleste av oss klarer å komme over - er oljeprisen i dag en kortsiktig shortkandidat.