Høye forventninger

Aksjeanalytikerne lover mer enn selskapene klarer å holde. Overdreven optimisme er regelen og det hører med til sjeldenhetene at selskapene leverer mer enn ekspertspådommene.

Aktørene i kapitalmarkedet er opphengt i estimater, det vil si spådommer om fremtiden. Dette fokuset på fremtiden er forståelig all den tid teorien om effisiente markeder tilsier at all informasjon ligger i kursene; hvis folk ser ting som vil påvirke den fremtidige utviklingen i et selskap, vil kursen reflektere det allerede i dag. Det er vanlig å si at markedet er en fremoverskuende mekanisme; skal du ha håp om å slå markedet, må du se klarere inn i fremtiden enn gjennomsnittet, sies det.

Fordi så mange markedsaktører oppfatter virkeligheten gjennom estimatene på selskapers resultatutvikling, er det interessant å la estimatene møte virkeligheten. Kjenner virkeligheten seg igjen i de estimatene som ble lagd året i forveien?

I utgangspunktet burde det være enkelt å kvantifisere virkeligheten i de børsnoterte foretakene; summer opp inntjeningen i foretakene, så har du et greit bilde på virkeligheten i foretakssektoren. Dessverre er det ikke så enkelt. Årsaken er at selskapene og analytikerne opererer med to former for resultattall; «operating earnings» og faktisk resultat etter skatt. Det operative resultattallet er renset for ekstraordinære hendelser og annen støy. Hensikten er å lage resultatdata som egner seg for analyseformål, og som er mindre volatile fordi de fanger opp det underliggende resultatet uten støy i bildet. Det faktiske resultatet er den bunnlinjen som aksjonærene sitter igjen med.

Vi har med andre ord tre former for resultatdata som en markedsaktør bør være kjent med:

1. Resultatestimatene

2. Operativt resultat

3. Faktisk resultat

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Vi har nesten 30 års historikk fra USA som gjør oss i stand til å sammenlikne de tre resultatformene med hverandre. Figuren illustrerer utviklingen i de tre formene for resultatdata fra 1984 til i dag (estimatene er forskjøvet slik at de lettere kan sammenliknes med oppnådd operativt resultat og faktisk resultat). Det vi finner, er at resultatestimatene i S&P 500-selskapene normalt har vært høyere enn det operative resultatet i USAs 500 største selskaper. Videre finner vi at det operative resultatet alltid har vært høyere enn det faktiske resultatet. Den oppsummerende statistikken fra 1984 til i dag er slik:

fi Resultatestimatene har i snitt vært ni prosent høyere enn det operative estimatet ble. Estimatene har vært høyere enn det operative resultatet ble 12 måneder senere i 75 prosent av tiden.

fi Det operative resultatet har i snitt vært 16 prosent høyere enn det faktiske resultatet ble. Operative resultater har vært høyere enn de faktiske resultatene i alle kvartaler siden 1984.

fi Resultatestimatene har i snitt vært 26 prosent høyere enn de faktiske resultatene ble 12 måneder senere. Estimatene har vært høyere enn faktisk resultat i 107 av 113 kvartaler, det vil si 95 prosent av tiden.

Det har med andre ord vært et stort avvik mellom estimater og virkeligheten. Samtidig ser vi at de justeringene som gjøres i det operative resultatet, alltid har dratt resultattallet opp.

Så kan man spørre seg hva man kan bruke denne innsikten til. Hvis du leser i avisen at markedet er billig fordi det prises til en p/e på 15 basert på forventet inntjening, kan du for sikkerhets skyld regne med at p/e-multippelen er nærmere 19 når neste års resultater har blitt levert.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.