Gå til sidens hovedinnhold

Høyere renter i vente

Markedet er i ferd med å prise inn høyere renter i store deler av verden. Bakgrunnen for renteoppgangen skjuler to vidt forskjellige scenarier.

Økningen i råvareprisene og høyere inflasjon står høyt på manges agenda. En del frykter at vi står overfor en kombinasjon av galopperende prisoppgang og lav vekst, og enkelte trekker frem begrepet stagflasjon. En annen vinkling på renteoppgangen er at vi står overfor et viktig og positivt skifte i vekstutsiktene.

Fra rentekutt til renteoppgang

I USA er det nå priset inn at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, vil heve renten fra dagens to prosent til tre prosent innen utgangen av året. Første heving ventes å komme allerede i august. I eurosonen indikeres også en oppgang i rentene, fra dagens fire prosent til 4,75 prosent i løpet av et års tid. Også i Japan har den korte enden av rentekurven opp til to år blitt brattere. Blant de store økonomiene og valutaene er det bare Storbritannia som tviholder på utsiktene for mer eller mindre uendrede renter.

I USA er renteoppgangen i ti års statsrenter såpass kraftig at man må tilbake til 2003 for å finne maken til avvik fra underliggende trend i langrentene. I Tyskland var det for få dager siden priset inn en såpass kraftig oppgang i toårsrentene at man måtte helt tilbake til perioden 1990 til 1992 - midt under gjenforeningen av Tyskland - for å finne et like stort negativt gap mellom tiårsrenten og toårsrenten. Dette kunne bli tolket som at markedet trodde at Den europeiske sentralbanken ville gjøre en stor rentepolitisk bommert; først heve renten for så å måtte kutte den i kjølvannet av kraftig avtakende vekst. Helt i det siste har de lange tyske rentene tatt seg opp igjen og markedet ser dermed ut til å ha mistet noe av troen på en rentepolitisk skivebom.

En jevn strøm av gode makrotall

Det er naturlig at det er fokus på energi- og matvarepriser. Bensin, energi og mat er en type varer vi støter på hver dag. Stor volatilitet og prisoppgang i denne typen varer gjør at vi tror resten av verden preges av like sterk inflasjon. Faktum er at vi her i Vesten bruker en stadig mindre andel av vårt budsjett på denne typen varer, og man glemmer ofte at prisene ikke stiger like kraftig på en del andre varer og tjenester som utgjør en mye større del av husholdningenes budsjett. I perioder som denne kan det være greit å ha dette i bakhodet. Inflasjonen er ennå ikke helt ute av kontroll selv om man kan få inntrykk av det ved å lytte til media.

På samme tid som fokus er intenst på de stigende energi- og matvareprisene, har den amerikanske økonomien vært gjennom en tomånedersperiode med uvanlig mange positive makrooverraskelser, se grafen ovenfor. Man må tilbake til årsskiftet 2002-2003 for å finne like mange positive makrooverraskelser i løpet av en tomånedersperiode; dette var som vi husker en periode kjennetegnet av et svært viktig trendskifte i økonomien.
Amerikanske selskaper har dessuten avveket fra de siste månedenes mønster med hensyn til signaler de gir til markedet; mens amerikanske selskapers guidance var svak på begynnelsen av året, har den vært sterk i forhold til sesong i løpet av de siste to månedene.

Stagflasjon eller fest

Ledende økonomiske indikatorer i USA har bedret seg noe i løpet av de siste ukene. Likevel er det for tidlig å bruke den slags objektive måltall for å slå fast at en bedring er i ferd med å sette seg i amerikansk økonomi. Det er imidlertid grunn til å følge markedsutviklingen og ledende indikatorer nøye i tiden fremover. I beste fall står vi overfor en god kjøpsanledning i 2008. I verste fall går vi inn i et mønster vi har sett så mange ganger tidligere. Siden 1950 har sju av åtte resesjoner kommet omtrent på samme tid som oljeprisen har skutt i været (vi skal imidlertid ikke glemme at oljeprisen har steget kraftig flere ganger uten at en resesjon ble resultatet).

Skal vi tippe at markedet vil slites mellom to scenarier - stagflasjon eller fest - i de kommende månedene?

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar