*Nettavisen* Nyheter.

Hvis veksten uteblir

Etter flere år med lav vekst bekymrer mange seg for vekstskuffelser også i 2013. En amerikansk økonom tror veksten kan utebli i resten av århundret.

De siste årene har veksten i mange vestlige land uteblitt eller vært lav. Lav vekst blir et spesielt merkbart problem i de landene hvor gjelden hoper seg opp raskere enn evnen til å betjene den. Med andre ord er lav vekst en del av samfunnsutviklingen som vi har god grunn til å studere nærmere.

«Alt var bedre før», sies det. Dette en bemerkning som sikkert stemmer når den kommer fra og gjelder en del gamle folk; for mange eldre var nok ungdomsårene mer spennende enn tiden som gammel. Fakta forteller oss imidlertid at det meste var dårligere før; den generelle velstandsutviklingen har løftet den ene generasjonen litt høyere på velstandsstigen enn den forrige generasjonen.

Vi skal imidlertid se at det nå kan være god grunn til å lure på om en del ting faktisk var bedre før, uten å ty til nostalgi eller å risikere å bli anklagd for å være en grinebiter.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen ovenfor viser veksten i bruttonasjonalprodukt per capita fra 1300 til i dag i to fremstående økonomier, nemlig den britiske og den amerikanske. Figuren er hentet fra hjemmesiden til den amerikanske økonomen Robert J. Gordon, professor ved Northwestern University. I mer enn et halvt årtusen var det ingen utvikling i veksten per capita. Så nærmet vi oss 1800-tallet og ting begynte å skje.

Det første grafen viser, er at høy vekst ikke har vært normalen i menneskets (nyere) historie; den høye veksten i nyere tid kom som et avvik fra normalen i løpet av en kort periode på omtrent 150 år. Når det gjelder driverne bak den høyere veksten fra omtrent 1770 til i dag, peker Gordon på følgende:

1) Den første industrielle revolusjonen (1770-1830)

  • Dampmaskinen, bomullsspinnerier, jern og stål

2) Den andre industrielle revolusjonen (1879-1920)

  • Elektrisitet, heiser, motordrevne verktøy, elektriske fabrikker
  • Motorer: biler, lastebiler, busser, fly
  • Vann i rør, moderne rørlegging
  • Telegrafen, telefonen, radioen, film
  • Kjemi, medisiner

3) Den tredje industrielle revolusjonen (1960-2000)

  • Stormaskiner avløser mennesker
  • Skrivemaskiner med minne og tidlige PCer fjerner behover for å skrive inn den samme teksten om igjen
  • Minibank og strekkoder
  • All verdens informasjon tilgjengelig for deg

De tre industrielle revolusjonene kan sammenfattes i ett samlebegrep; innovasjoner. Gordons poeng er at de store innovasjonenes tid er over; det finnes grenser for hvor fort vi kan bevege oss mellom A og B i en by eller mellom verdensdeler, og det meste av fremgangen ligger derfor bak oss, jf. fallet i BNP-vekst per capita i figuren ovenfor. Dette fallet i produktiviteten fra 1970-tallet av støtter opp om påstanden om at noen ting faktisk var bedre enn før; vi har det bra i dag, men opplever ikke lenger det samme velstandsløftet fra tiår til tiår.

Gordon tror fallet i produktivitetsveksten siden 1970-tallet bare er forsmaken på hva som venter oss. Han peker på sju kilder til lavere vekst, vist og kvantifisert i grafen nedenfor:

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Merk at Gordon har lagd grafen for å beskrive utviklingen blant 99 prosent av befolkningen. Hva med den siste prosenten? Velstanden til den siste prosenten, eller den siste prosenten av denne prosenten, er langt mer sensitiv for ulikhet enn velstandsutviklingen i samfunnet for øvrig. Ifølge Nassim N. Taleb kan ett punkts økning i GINI-koeffisienten sammenliknes med en økning på seks til ti prosent i samfunnets samlede verdiskaping; Gordon peker på at den øverste prosenten i samfunnet beholdt 52 prosent av samfunnets inntektsvekst fra 1993 til 2008, og i årene etter Den store resesjonen har toppen i samfunnet sannsynligvis beholdt mye mer enn halvparten av inntektsveksten, jf. denne artikkelen fra mars 2012 skrevet av Emmanuel Saez ved University of California, Berkeley.

Gordons artikkel om lavere trendvekst i tiårene fremover kan avfeies som dystre dommedagsteorier. Vi har tidligere hørt spådommer fra folk som trodde at matproduksjonen ikke ville holde tritt med befolkningsøkningen, og kommunistene har alltid spådd kapitalismens endelige sammenbrudd. Hvorfor skal vi da bruke tid på Gordons spådommer når andre dystre spådommer tidligere har slått feil på spektakulært vis?

Et aspekt jeg savner i Gordons artikkel, er at han ikke har sett på idéhistoriens utvikling i perioden fra siste halvdel av 1700-tallet og frem til i dag; som økonom holder han seg først og fremst til det han kan, og det er tall og regresjoner. I grafen øverst ser vi at produktiviteten skyter i været fra omtrent 1770 av. Det var på denne tiden at verdier som frihet, likhet og brorskap ble institusjonalisert i Europa og senere i USA. Kan det tenkes at et samfunn bygd på idéen om frihet, likhet og brorskap har kimen i seg til noe stort? I så fall ville det være interessant å undersøke hvor sterkt disse verdiene står i dag i forhold til tidligere. Det kan jo også tenkes at frihet, likhet og brorskap er verdier som har gått ut på dato og at vi bør la samfunnet preges av andre verdier eller la verdier være noe som holdes unna politikken og styringen av samfunnet. Økonomene, som har betydd så mye for den moderne samfunnsutviklingen, har som kjent ivret i mange tiår for at samfunnsfagene bør holde seg unna verdier, så vi er kanskje nærmere et verdifritt samfunn i dag enn vi har vært noensinne?

Det er liten grunn til å betvile de fakta Gordon trekker frem for å beskrive den historiske veksten i USA. Trendveksten har falt siden 1970-tallet fordi produktiviteten har mistet momentum. Spørsmålet er så hva fremtiden byr på. Mens Gordon ekstrapolerer dagens trend, tror jeg fremtiden blir et resultat av de verdiene som kjennetegner morgendagens samfunn og om samfunnet finner frem til en felles tro på ett aller annet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.