RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Økonomien koker

De amerikanske obligasjonsrentene eksploderte i forrige uke og renten steg 0,25 prosentpoeng i forhold til uken før. De optimistiske forhåpningene om rentekutt i USA er definitivt borte og i kjølvannet opplever aksjer den første nedturen på tre måneder.

For noen uker siden skrev jeg i denne spalten at en ti års obligasjonsrente i USA på 5,25 prosent var neste milepæl. Det virket den gang vågalt, men i dag er det helt akseptert å se for seg en rente på dette nivået. Helomvendingen i rentesynet er kanskje spesielt klart blant markedsaktørene. Nå prises det faktisk inn en renteheving i USA i desember. Ifølge markedet er den implisitte sannsynligheten for en renteheving fra 5,25 til 5,50 prosent, basert på opsjonspriser, nå nesten 50 prosent. Inntil uke tre i mai var sannsynligheten for en slik heving nær null ifølge de samme opsjonsprisene. Og sjeføkonomene følger uvillig etter. De har nå trukket opp estimatet for styringsrenten fra 5 til 5,25 prosent  i både fjerde kvartal 2007 og første kvartal 2008. De trodde for bare en måned siden på rentekutt utover i 2007. Utover i 2008 ser de imidlertid fortsatt for seg rentekutt. Alt tyder på at de ved neste rundspørring må bite i det sure eplet og oppjustere styringsrenteanslagene sine for resten av 2008.

Klassisk mønster

Jeg har i denne spalten gjentatte ganger hevdet av den amerikanske økonomien, som er verdens største og mest toneangivende, står ved et positivt veiskille. En gang i løpet av våren ser det ut til at vekstsyklusen i USAs økonomi bunnet ut og at vi nå er ved begynnelsen av en vekstekspansjonsfase. Ved slike positive vekstvendepunkter er det normalt at aksjer stiger sammen med obligasjonsrentene. Derfor er oppgangen i obligasjonsrentene lite overraskende for faste lesere. Renteoppgangen føyer seg inn i det historiske mønstret.

At oppgangen i obligasjonsrentene får skylden for den siste ukens uro i aksjemarkedet, er ikke til å undres over. Historisk har det nettopp vært slik at kjappe byks opp i de lange rentene har vært negativt for aksjer. Raske rentefall virker motsatt. Sånn sett er det helt naturlig at renteoppgangen setter en midlertidig stopper for aksjerallyet. I forrige uke etterlyste jeg en negativ utløser for en aksjemarkedskorreksjon og pekte på at langrentene kunne komme til å bli en slik utløser.

Når korreksjonen allerede er i gang og langrentene pekes ut som syndebukk, er det greit å løfte hodet litt og ikke la seg rive med av de negative markedskommentarene. Faktum er jo at positive vendepunkter i vekstsyklusen som regel fører til oppgang i både aksjer og langrenter. Derfor er det grunn til å tro at langrenteproblematikken er et forbigående uromoment for aksjer. Det vi nå er vitne til, er sannsynligvis en korreksjon i en oppgang som ennå vil vare inn i 2008.

Alt er negativt

Ett av de mest underholdende trekkene ved kapitalmarkedene er å observere hvordan folk endrer argumentasjon etter som tiden og markedet går. Det er ikke lenge siden at markedsguruer uroet seg over den inverterte eller fallende rentekurven i USA. Det vil si at langrentene (10-årsrenten) var lavere enn kortrentene (2-årsrenten). Nå som obligasjonsrentene har gjort et spektakulært hopp, heller rentekurven oppover igjen for første gang på ett år. Det skulle vel varsle positve konjunkturutsikter, eller? Vel, ikke for dommedagsprofetene. De frykter nå at de høyere langrentene skal kvele risikofylte investeringer som aksjer og dermed skape problemer for økonomien. Er man først pessimist gjør det gjerne ikke noe at omverdenen endrer seg. Alt er negativt, uansett tingenes tilstand.