RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Kriger og aksjer

Borgerkrigen i Syria får stadig mer oppmerksomhet internasjonalt. Mange lurer nok på om det er riktig å selge aksjer hvis krigen i landet eskalerer og drar med seg andre nasjoner inn i konflikten.

Syria er på mange måter et déjà vu; har vi ikke sett dette før? Kriger og kriser er dessverre en del av hverdagen. Det er noe du må forholde deg til som en investor; skal du selge når krisen er et faktum? I figuren nedenfor, som er basert på beregninger av Ned Davis Research, finner du en liste med kjente krigsutbrudd fra de siste 100 årene (en større versjon av tabellen kan lastes ned her). Kan vi lære noe av markedets reaksjonsmønster i forbindelse med negative sjokk og hendelser? Dette er for øvrig et tema jeg var innom for fem år siden i denne artikkelen. Den viktigste tabellen fra denne artikkelen kan du laste ned her.

 

All erfaring tilsier at det er vanskelig å spå kriser; å selge seg ut i forkant av krisen er derfor enklest i etterpåklokskapens lys. Interessant nok ser vi at reaksjonsmønstret i kjølvannet av kriger er ganske likt reaksjonsmønstret etter kriser. Hvordan skal vi tolke dette? Jeg tror kriger og kriser først og fremst påvirker markedsaktørenes persepsjon av virkeligheten; emosjonelt sett lar vi oss rive med og vi fokuserer på de verst tenkelige utfallene. Normalt går verden videre og inntjeningen i foretakene påvirkes ikke betydelig av krisen eller krigen. All erfaring tilsier at det lønner seg å kjøpe aksjer når folk har blitt pessimistiske. Derfor er det farlig å la seg rive med emosjonelt av det som skjer i Syria. Krigsherjede områder fortjener all den støtten de kan få i form av humanitær hjelp og midler til gjenoppbygging, men det å selge aksjer når krisen herjer, hjelper bare ham som kjøper dine billige aksjer.

Det er lett å bruke historiske erfaringer for å gi råd om hvordan investorer bør forholde seg til krigsutbrudd. Det som er vanskeligere å forklare, er hvorfor den enkelte krig oppstår; hvorfor er det krig i Syria og hvorfor trekkes det internasjonale samfunnet inn i konflikten? Et intervju fra 2007, som har blitt aktualisert de siste ukene, kan kaste lys over beslutningsprosessen bak noen kriger. Intervjuet er med pensjonert general Wesley Clark i United States Army; i løpet av karrieren kommanderte han blant annet Operation Allied Force som Supreme Allied Commander for NATO i Kosovo-krigen fra 1997 til 2000. Det følgende er et ord-for-ord-utdrag fra intervjuet på originalspråket (du finner hele intervjuet på Youtube på denne lenken):

«Because I had been through the Pentagon right after 9/11. About ten days after 9/11, I went through the Pentagon and I saw Secretary Rumsfeld and Deputy Secretary Wolfowitz. I went downstairs just to say hello to some of the people on the Joint Staff who used to work for me, and one of the generals called me in. He said, "Sir, you've got to come in and talk to me a second." I said, "Well, you're too busy." He said, "No, no." He says, "We've made the decision we're going to war with Iraq." This was on or about the 20th of September. I said, "We're going to war with Iraq? Why?" He said, "I don't know." He said, "I guess they don't know what else to do." So I said, "Well, did they find some information connecting Saddam to al-Qaeda?" He said, "No, no." He says, "There's nothing new that way. They just made the decision to go to war with Iraq." He said, "I guess it's like we don't know what to do about terrorists, but we've got a good military and we can take down governments." And he said, "I guess if the only tool you have is a hammer, every problem has to look like a nail.? So I came back to see him a few weeks later, and by that time we were bombing in Afghanistan. I said, "Are we still going to war with Iraq?" And he said, "Oh, it's worse than that." He reached over on his desk. He picked up a piece of paper. And he said, "I just got this down from upstairs" -- meaning the Secretary of Defense's office -- "today." And he said, "This is a memo that describes how we're going to take out seven countries in five years, starting with Iraq, and then Syria, Lebanon, Libya, Somalia, Sudan and, finishing off, Iran." I said, "Is it classified?" He said, "Yes, sir." I said, "Well, don't show it to me." And I saw him a year or so ago, and I said, "You remember that?" He said, "Sir, I didn't show you that memo! I didn't show it to you!?»

Det er med andre ord ikke så lett for oss som sitter på utsiden av slike beslutningsprosesser å gi noen god forklaring på kilden til spesifikke kriger og dynamikken som ligger bak det enkelte krigsutbrudd og -forløp. Ifølge general Clark kan det synes som om en del av innsiderne i de militære styrkene ikke alltid forstår logikken selv. Vi kan også få inntrykket av at kriger planlegges lang tid i forveien, og at man underveis finner på unnskyldninger for å starte kriger som ble planlagt under en helt annen politisk administrasjon.

Selv om logikken i den enkelte krig ikke er åpenbar, tilsier all erfaring med kriser og kriger at den langsiktige investor ikke bør la seg rive med av overskriftene i media. Det verst tenkelige scenariet slår sjelden til. Å selge aksjer på grunn av krig eller krise har som regel bare tjent ham som kjøpte de billige aksjene dine.