*Nettavisen* Nyheter.

Kunsten å spå

Stadig mer sofistikerte markeder gjør det enklere enn noensinne å hente ut verdifull informasjon om fremtidige utfall. Skal vi tro markedene, blir det resesjon i USA, Hillary Clinton blir president og demokratene vinner kongressen i tillegg - som vi skal se er en mulig uheldig kombinasjon.

Jeg viste forrige uke til websiden Intrade.com. Intrade er et såkalt prediksjonsmarked hvor man kan kjøpe og selge utfallet av begivenheter som presidentvalg, resesjon i USA i 2008 og hvem som blir tildelt OL i 2016. En leser påpekte i forrige uke at volumet i kontraktene som har med resesjonsutfallet å gjøre, er lavt. Han har helt rett og lav likviditet i enkelte kontrakter reduserer informasjonsverdien, selv om det mandag for én uke siden ble omsatt resesjonskontrakter for over 300.000 kroner. Jeg synes signalene fra Intrade likevel fortjener en viss oppmerksomhet fordi denne typen marked er en nyvinning og resultatet av IT-revolusjonen de siste 15-20 årene. Fordi resesjonssignalene fra Intrade harmonerer med de signalene man får fra det langt mer likvide rentemarkedet, valgte jeg å illustrere resesjonsfrykten i forrige uke med en graf basert på Intrade-data. Og har man sterke motforestillinger mot å bruke Intrade fordi volumet er lavt, er det ingenting i veien for å bruke egne penger til å handle mot de prisene som omsettes på websiden.

Verdifulle politiske signaler

Når det gjelder kontraktene som har med det pågående valget i USA å gjøre, er likviditeten her langt bedre. Det omsettes politiske kontrakter for millioner av kroner hver dag, så signalene herfra gjenspeiler et bredt utvalg av stemmer.

For det første forteller Intrade oss at det er over 60 prosents sannsynlighet for at demokratene vil vinne presidentvalget. Hillary Clinton er favoritten til å bli president, og implisitt sannsynlighet for at USA får sin første kvinnelige president, er 37 prosent. Sannsynligheten for at demokratene i tillegg vil få flertallet i kongressen, som består av både senatet og representantenes hus, er i overkant av 85 prosent. Hva kan vi bruke denne informasjonen til?

Hater usikkerhet og ettpartistyre

Basert på historikk siden 1900 kan vi undersøke hva presidentvalg har betydd for aksjemarkedet i USA. Vi ser at aksjemarkedet misliker bytte av parti i presidentstolen. I de tilfellene hvor sittende presidentparti taper valget, faller markedet i perioden januar til juni. Hvis sittende presidentparti vinner, blir avkastningen i det året hvor presidentvalget finner sted, svært god - omtrent 12 prosent i snitt. Fordi den politiske usikkerheten er spesielt stor frem til sommeren med tanke på hvilket parti som kommer til å gå seirende ut av valget, er markedet gjerne ruglete frem til omtrent juni uansett valgutfall. Det er nok en indikasjon på at markedet ganske enkelt hater politisk usikkerhet og at et nytt parti i presidentstolen er med på å innføre et nytt element av usikkerhet i markedet.

Videre forteller historien oss at forskjellen i avkastningen under demokratiske og republikanske presidenter har vært betydelig. Avkastningen har vært klart høyest under en demokratisk president (7,2 prosent p.a.), men den høyere avkastningen har kommet på bekostning av høyere inflasjon (hele 4,6 prosent p.a. mot 2,1 prosent når republikanerne har hatt presidenten). Den høyere inflasjonen under demokratiske presidenter er ikke oppsiktsvekkende fordi demokratene gjerne er mer positivt innstilt til høyere offentlige utgifter, mens republikanerne markedsfører seg som et parti med budsjettdisiplin. Så på realavkastningsbasis, det vil si justert for inflasjon, er det liten forskjell mellom demokratiske (2,5 prosent p.a.) og republikanske (2 prosent p.a.) presidenter.

Historikken viser også at aksjemarkedet foretrekker en maktdeling mellom presidentembetet og det å ha flertall i kongressen. Hvis samme parti har både presidenten og flertallet i kongressen, er realavkastningen på bare et par prosent. Den klart beste kombinasjonen har vært om demokratene vinner presidenten, mens republikanerne vinner kongressen. Da har realavkastningen vært hele 5,6 prosent - som kan sammenliknes med en realavkastning på 2,2 prosent for hele perioden. Summa summarum sliter markedet når valget innfører usikkerhet rundt den fremtidige politiske situasjonen, og det klart beste er en maktdeling hvor demokratene og republikanerne deler henholdsvis presidentembetet og kongressen.

Sånn sett er markedsutviklingen hittil i år med på å støtte opp om de historiske avkastningsmønstrene, all den tid det med mer enn 60 prosents sannsynlighet ser ut til å bli skifte av parti bak presidenten og samme parti antas å ha en soleklar mulighet til å kapre kongressen i tillegg.

Ekspertenes begrensede visdom

For å illustrere markeders dynamiske evne til å spå om usikre utfall, kan vi bruke de aller siste makroøkonomiske estimatene fra amerikanske sjeføkonomer. Mens jeg gjentatte ganger har brukt rentemarkedets prising av Fed Funds, den amerikanske sentralbankens styringsrenter, som en tilnærming til resesjonsrisikoen i USA - og dermed snappet opp den økte frykten for en hard landing - sier økonomene med nærmest enstemmig røst at en resesjon vil unngås i 2008. Kun ni av 310 (2,9 prosent) kvartalsestimater for perioden fjerde kvartal 2007 til fjerde kvartal 2008 er negative, og bare tre av 65 (4,6 prosent) økonomer spår negativ BNP-vekst i to kartaler på rad. Sånn sett forteller input fra økonomene oss at resesjonsrisikoen ligger på rundt fire prosent.

Det er aldri populært å spå en resesjon, som så ikke slår til. Det er som å rope «ulv». Likevel gjenspeiles den økonomiske optimismen blant økonomene også når det gjelder estimater for utviklingen i amerikanske styringsrenter, Fed Funds. Bare seks av 63 økonomer (9,5 prosent) spår Fed Funds på tre prosent eller lavere ved utgangen av tredje kvartal. Tilsvarende implisitte sannsynlighet basert på priser fra rentemarkedet ligger på rundt 80 prosent. Fordi den amerikanske sentralbanken bare kutter renten drastisk fra dagens 4,25 prosent hvis økonomien går inn i en resesjon eller noe som likner, kan Fed Funds-sannsylighetene brukes som en tilnærming for å forstå resesjonsrisikoen, slik markedet vurderer den.

Den åpenbare forskjellen mellom økonomer og markedet illustrerer viktigheten av å basere beslutninger på et bredest mulig grunnlag. I markedet og ellers i livet. Markeder er bredere sammensatt enn et utvalg av sjeføkonomer og vil i snitt gi bedre indikasjoner på utfallet av komplekse problemer enn eksperter innen ett fagfelt. Dessuten har markedet i sin komlekse dynamikk lettere for å forkaste tidligere spådommer, som det av én eller annen grunn blir feil å holde på. De implisitte sannsynlighetene for ulike fremtidige Fed Funds-renter har vært meget volatile fra dag til dag. Da Clinton for en ukes tid siden overraskende vant et primærvalg, snudde Intrade-markedet på hælen i synet på hvilken kandidat som kommer til å vinne den demokratiske nominasjonen, og siden har Barack Obama ligget et stykke bak Clinton. Mens vi mennesker har problemer med å endre mening, ofte på grunn av egen stolthet, er markedet langt mer kynisk. Om markedet hadde vært en person, hadde folk sett på vedkommende som vinglete. Vi mennesker er ikke kjent for å endre standpunkt så kjapt og min påstand er at vi ofte mistror folk som endrer syn fra én dag til en annen. «When the facts change, I change my mind - what do you do, Sir», skal økonomen John Maynard Keynes (1883-1946) ha sagt - neppe fordi det å endre oppfatning basert på ny informasjon er et særtrekk ved mennesket.

Sjeføkonomenes tilsynelatende motvilje mot å ta inn over seg resesjonsrisikoen gjør det relevant å spørre om input fra økonomer og analytikere (et snevert utvalg mennesker) helt verdiløs? Absolutt ikke! Mange henger seg opp i selve nivået på økonomers og analytikeres estimater, mens man har mye mer igjen av å følge endringstakten i estimatene. Sjeføkonomene har nå i lengre tid kuttet BNP-estimatene og dermed på implisitt vis fortalt oss at økonomien i USA sliter i motvind.

Tusener av studier av kapitalmarkedene har fortalt oss at det er lettere sagt enn gjort å slå markedet. Om markedet består av aksjer, obligasjoner eller presidentvalg er i prinsippet likegyldig. Det er de samme mekanismene som gjør signalene fra alle (velfungerende) markeder så verdifulle. Kunsten å spå dreier seg om å legge eget hovmod til side og være lydhør for input fra andre kanter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag