Kvartalstall uten trøkk

I USA er rapporteringssesongen nærmest over. Tallene forteller oss at det meste av moroa ligger bak oss.

Empirien forteller oss at aksjemarkedet liker seg aller best når veksttakten er tiltakende. I alle fall fra et syklisk perspektiv, det vil si i perioder fra normalt ett til to år.

Den økonomiske nedturen fra 2007 til 2009 var den verste på mange tiår og kanskje helt siden 1930-tallet. Foretakssektoren i USA ble rammet langt hardere enn ved forrige resesjon i 2001. De aller fleste selskapene i den toneangivende S&P 500-indeksen slet for litt over ett år siden med negativ vekst i resultatene. Siden første kvartal 2009 har vinden snudd og kontraksjon er snudd til ekspansjon. Mens resultatnedturen i 2009 var blant tidenes tyngste, har ikke 2010 blitt en like sterk opptur blant S&P 500-selskapene som man kunne ha håpet på.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen ovenfor viser resultatveksten blant S&P 500-selskapene siden 1992. Jeg har tatt utgangspunkt i mediantallene fordi vektede tall kan bli forstyrret av for eksempel et lite antall storselskaper og opp- eller nedskrivninger. Medianen er godt egnet til å få frem en underliggende trend.

Interessant nok har resultatveksten blant store og ofte internasjonalt orienterte selskaper i USA allerede toppet ut. Utflatingen skjedde fra et lavere nivå enn i 2004 og veksttakten ligger nå på et nivå som vi flere ganger har vært på siden 1992. Isolert sett er det ikke noe urovekkende over nivået, men nivået har vendt ned og det kan se ut til at man denne gang ikke klarte å holde på den høye veksten så lenge som man i utgangspunktet kunne håpe på etter tidenes nedtur i 2008 og 2009.

Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor resultatveksten blant S&P 500-selskapene ikke nådde tidligere høyder denne gangen. Skal jeg driste meg til en spekulativ forklaring, basert på sykliske krefter, kan det tenkes at selskapene har mistet prisingsmakt. Inflasjonspresset har vært lavt de siste årene, og nå peker ledende indikatorer for inflasjonen ned igjen.

Den siste måneden har risikofylte aktiva kommet sterkt tilbake. Jeg tror de isolert greie, men momentumfattige andrekvartalstallene har spilt en beskjeden rolle i dette rallyet. I den grad de har spilt en rolle, må det være fordi forventningene blant aksjeanalytikerne var ekstremt lave ved inngangen til rapporteringssesongen. Skulle man tro analytikerne, burde ikke medianselskapet ha prestert mer enn ti prosent i resultatvekst, altså en halvering av veksttakten fra første til andre kvartal. Analytikerne i USA har for øvrig vært tilbakeholdne med å øke estimatene gjennom hele oppturen og derfor har vi helt siden første kvartal 2009 opplevd en strøm av positive resultatoverraskelser i S&P 500 som vi aldri har opplevd maken til.

Det spesielle med markedet ved inngangen til juli var at sentimentet blant de øvrige markedsaktørene var så pessimistisk som det ikke har vært siden begynnelsen av 2009. Med andre ord har analytikerne vært implisitt pessimistiske med hensyn til veksten hele tiden (de har imidlertid vært sjeldent optimistiske de siste årene når man ser på fordelingen mellom kjøp- og salgsanbefalinger), mens de øvrige markedsaktørenes sentiment har svingt mye mer det siste året - og ved inngangen til juli var det generelle markedssentimentet på sitt laveste siden aksjemarkedsbunnen i 2009.

Jeg tror det var markedsaktørenes ekstreme pessimisme i juli som ligger bak oppturen vi har hatt den siste måneden. Nå som sentimentet er normalisert, er det grunn til å tro at mer fundamentale drivere vil ta tak i markedsutviklingen igjen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.