RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Lite land, stort problem

Alles øyne er for tiden på Hellas. Det er dessverre ikke på grunn av sol og sommer, men død og fordervelse.

Man kan bli trist av mindre. Økonomers budskap var en gang preget av optimisme og snakk om universell opulens. I nyere tid overbeviste moderne økonomer alle om at gjeld kunne fungere som et syvmilsskritt mot det lovede land. Med liten skrift skrev de samme økonomene at empati følger bare med dem som betaler gjelden, mens empatiens sirkel må snurpes sammen for å skyve ut dem som ikke kan betale gjelden.

Hellas er et lite land i europeisk målestokk; i alle fall hvis vi ser på økonomiske størrelser som bruttonasjonalprodukt (BNP). Gresk BNP utgjorde godt under to prosent av den målte verdiskapingen i eurosonen i fjor. Sånn sett kunne man ha fjernet Hellas fra eurokartet over natten uten økonomiske rystelser.

 

Medienes dekning av Hellas er fordummende og overskriftene minner mest om dem du ser på sportssidene. Grekerne sammenliknes med fulle sjømenn og arbeidssky fettere. Kanskje det er morsomt - for den som tegner grekerne utenfor ens empatiske sirkel - men spesielt opplysende er det ikke.

Til tross for den greske økonomiens beskjedne størrelse får Hellas enorm medieoppmerksomhet. Hva skyldes misforholdet mellom medieoppslagene og størrelsen på Hellas' gjeld? Kan det skyldes at den greske gjeldssituasjonen egentlig handler om noe annet enn Hellas?

Logisk sett handler den greske tragedien om to ting:

  1. Ringvirkninger.
  2. Måten gjeld skal betales eller ikke betales på.

La oss ta den enkleste av ringvirkningene først. Symbolet på euroens seddel og mynt er den greske bokstaven epsilon. Fjerner du Hellas fra eurokartet, må du trykke en haug med nye sedler og produsere lass med nye mynter. Enda viktigere enn logistikk er det faktum at Hellas spiller en rolle i den europeiske historien og for myten om Europa; hva skjer med selvbildet hvis man skyver ut det greske?

Dette er imidlertid trivialiteter i forhold til andre kortsiktige ringvirkninger. På kort sikt betyr ikke Hellas noe for Europa (under to prosent), men ikke glem at det er andre land i noenlunde samme situasjon som grekerne. Hva skjer hvis fokuset om et år eller to dreies mot Portugal og Spania; da er det kanskje Italia som er neste? Med andre ord er det åpenbart at mange frykter den greske dominoen som kan sette i gang en serie med hendelser som strekker seg langt utenfor de knappe to prosentene som Hellas står for. Kutter du båndene til Hellas, forsvinner ikke bare den greske myten fra Europa-fortellingen; du risikerer også å sitte igjen med en pengeunion som i beste fall rakner ved den franske rivieria i vest og Alpene i nord.

Den greske historiens betydning for europeernes identitet betyr lite på kort sikt i spillet om Hellas. Ringvirkningene betyr mer, men da snakker vi fortsatt om relativt lokale bivirkninger. Det blir globalt først når vi kommer til punkt to ovenfor; måten gjeld skal betales eller ikke betales på.

Gjeld er en eldgammel institusjon, men det er første de siste 100-150 årene at gjeld har blitt stuerent i Vesten. Gjeld har helt frem til moderne tid vært forbundet med det urene i Europa (all rente ble lenge regnet som åger, og det var først Thomas Aquinas og skolastikerne på 1200-tallet som begynte å skille mellom forbrukerlån og lån til handel), noe som ga opphavet til hoffjødene i sin tid (en del penge- og gjeldsbehandling ble ansett som synd i kristendommen og ble derfor overlatt til dem som sto utenfor). I dag er situasjonen en annen; det har aldri tidligere vært mer kontraktsfestet gjeld i omløp enn i dag (merk at det finnes andre former for gjeld som alltid har vært svært utbredt, som for eksempel når du gjør naboen din en tjeneste). Den moderne gjelden er med andre ord en forholdsvis ny oppfinnelse - og størrelsen på gjelden skjøt først ordentlig fart i kjølvannet av at gullstandarden ble forlatt fullstendig for over 40 år siden - og måten denne gjelden skal gjøres opp på eller slettes på, er for tiden i støpeskjeen.

For tusener av år siden innså man logikken i at gjeld som ikke kan betales, aldri vil betales - og at det å tviholde på retten til å kreve inn gjeld driver samfunnet inn i en uønsket og negativ spiral hvor det på bunnen bare venter død og fordervelse. De gamle herskerne fra bibelsk tid innførte derfor gjeldsjubiléer, det vil si slette av gjeld hvert 50. år. Denne logikken virker fremmed i dag, men man funderer fortsatt på alternativet til den bibelske tradisjonen for gjeldsjubiléer.

Fordi det ikke finnes en naturlov eller moralsk lov som forteller oss hvordan gjelden skal betales i alle sammenhenger, foregår det for tiden en drakamp mellom kreditorene og de svakeste av dem som har gjeld (USA har mest gjeld i verden, men gjelden er i egen valuta, et privilegium som franskmennene tidlig kalte et ublu privilegium, privilège exorbitant). Skjønt kreditorene har vært smarte; en del av den greske gjelden sto for noen år siden i fare for å råtne i kommersielle bankers balanser, men den europeiske sentralbanken har sørget for å skyve gjeldsproblemet fra det private til det offentlige og skattebetalerne (gjeldspakkene til Hellas går til å betale private banker). Krumspringet er egentlig ikke så overraskende; Mario Draghi, sjefen i Den europeiske sentralbanken, jobbet tidligere i Goldman Sachs med blant annet myndighetskontakt, og det var Goldman Sachs som hjalp de greske regjeringssjefene med å skjule gjeld for offentligheten. Nå jobber Draghi med å kreve inn denne gjelden for eurosonen, men i prosessen har gjelden blitt omgjort fra å være et problem for private banker til skattebetalerne i EU.

Med andre ord er det primært punkt to på listen ovenfor som den greske tragedien dreier seg om, og i dette spillet brukes alle de skitne triksene i læreboken. Kanskje grekerne er heldige som har en professor i spillteori, Yanis Varoufakis, som finansminister? Uansett er både Varoufakis og Hellas egentlig bare statister i det mye større spillet som pågår; hvordan og av hvem skal den moderne tids enorme gjeld betales?

Hellas er en økonomisk lilleputt. Den greske gjeldskrisen handler derfor ikke om grekerne. I realiteten handler den om kortsiktige ringvirkninger utenfor Hellas og måten gjeld skal betales eller ikke betales på.