Markedet gikk gjennom isen

Markedet har lært oss mye om risiko siden 2000. Den 6. mai fikk vi nok en leksjon i markedets sanne natur.

Torsdag i forrige uke falt markedet nesten ti prosent i løpet av få minutter. Man har ennå ikke funnet den direkte årsaken til fallet. Uansett hva årsaken er, viser hendelsen oss at man skal være forsiktig med å utelukke noe i markedsanalysen.

Et spørsmål jeg ofte stiller folk som vurderer å investere i risikofylte aktiva, er hvor mye de kunne tenkt seg å ha i markedet den dagen markedet faller 50 prosent i løpet av én dag. Det har knapt skjedd før, men spørsmålet er ikke irrelevant av den grunn. Det skader ikke å ha tenkt gjennom flest mulig scenarier, for det vil alltids dukke opp forhold man aldri hadde forestilt seg. Tenk bare på de siste ukenes askeskyer. De siste 100 og 200 årene har det fra tid til annen skjedd ting som ingen trodde var mulig, og som satte markedsaktørene på prøve. Å bruke empiriske observasjoner fra slike uforutsette hendelser for å ha en formening om hvor mye markedet kan falle på en skikkelig dårlig dag, kan sammenliknes med brannøvelser; man blir litt, men ikke helt, forberedt på en virkelig ulykke. Å legge på litt m.h.t. en mulig markedsreaksjon blir som å legge inn en sikkerhetsmargin. Klarer man ikke å se for seg at aksjeinvesteringene i en balansert portefølje bestående av både aksjer og sikre obligasjoner med lang durasjon kan falle 50 prosent i løpet av kort tid, selv om sannsynligheten for dette er liten, bør man neppe bevege seg inn i aksjemarkedet i det hele tatt. Godt sammenskrudde sikringsforretninger kan være en måte å omgå tapsrisikoen på, men det er bare en høy andel gode, gammeldagse aksjer som virkelig kan øke forventet avkastning i en tradisjonelt oppbygd investeringsportefølje.

Nå som det har gått flere dager siden minkrakket, er det for øvrig grunn til å gjøre opp status. Hva brakte korreksjonen med seg? La oss se på tre mulig scenarier for de nærmeste ukene:

  1. Aksjemarkedet henter seg kjapt opp igjen.
  2. Aksjemarkedet beveger seg tett rundt dagens nivåer.
  3. Aksjemarkedet faller videre.

Hvis scenario én inntreffer, vil det være liten grunn til å endre på ordlyden i gamle analyser. Scenario to og tre bringer imidlertid med seg et oppgjør med status quo. Jeg tror mange er enige med meg i at endring er det mest interessante i analysesammenheng, og derfor vil jeg se på konsekvensene av scenario to og tre.

Det første man kan gjøre, er å anslå sannsynligheten for de ulike scenariene. Er eksempelvis sannsynligheten for scenario én større eller mindre enn sannsynligheten for scenario to pluss sannsynligheten for scenario tre?

I scenario to og tre har man å gjøre med et marked som i beste fall er sidelengs i de nærmeste ukene. Det har mye å si for dem som legger vekt på teknisk analyse. Når markedet allerede er under 200 dagers glidende snitt, er det åpenbart at en del tekniske analytikere grubler over hva de skal mene for tiden. Men hvorfor legger jeg vekt på 200-dageren?

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen ovenfor viser verdensindeksen (MSCI All Country Total Return i dollar) de siste tre årene. For første gang i dette sykliske bullmarkedet er verdens aksjemarkeder under 200 dagers glidende snitt. Når 200 dagers glidende snitt er fallende, har Dow Jones-indeksen gitt en årlig snittavkastning på 0,3 prosent i året siden 1900. Når 200-dageren er stigende, har markedet steget med 7,7 prosent i året.

Utover dette empiriske datagrunnlaget, er det bare anekdotiske «bevis» og fornuftige betraktninger som gjør at jeg legger mye vekt på 200 dagers glidende snitt. Vi vet at aksjemarkedet inngår i en del ledende indikatorer, og da er det naturlig at et glidende snitt av markedsutviklingen kan si oss en del om utviklingen i økonomien for øvrig. Charles Dow lagde som kjent verdens første aksjeindeks, og han lagde den i større grad for å lage et barometer for økonomien enn et tradingverktøy. Det har imidlertid ikke forhindret at det i dag er et teknisk analysebegrep som går under navnet Dow Theory. Et 200 dagers glidende snitt er ellers mindre plaget av støy enn kortere snitt, samtidig som det er raskt nok til å fange opp reell informasjon i kursene.

Min erfaring for øvrig er at det er mange tilsynelatende fundamentalt orienterte analytikere som egentlig skjeler til 200 dagers glidende snitt når de bestemmer seg for konklusjonen i analysene. Med andre ord er det, slik jeg ser det, langt flere som legger vekt på 200 dagers glidende snitt når de gir råd om kjøp eller salg, enn man kan få inntrykk av. Jeg tror ikke analysen blir noe dårligere av chartisme, men jeg sliter med å forstå hvorfor en del dekker over at analysen er delvis eller hovedsakelig tuftet på chartisme , det vil si teknisk analyse.

Hvis jeg spørres om råd, gjør jeg det klinkende klart at jeg bruker 100 prosent fundamentalt orienterte sykliske indikatorer i den taktiske rådgivningen (disse indikatorene signaliserte for omtrent fire måneder siden at risikoen i aksjemarkedet har økt betydelig). En hybridløsning, hvor man fusjonerer input fra både fundamentalanalysen og de tekniske signalene, har mye for seg, men jeg tror folk har lettere for å være tro mot en fundamentalt orientert analyse enn chartisme. Og det å være tro mot et analyseverktøy, er viktigere enn å lete etter en hellig gral av en analyseløsning, som i teorien kan tenkes å være litt mer optimal enn alternativet. Vår atferd og hvordan vi omgås markedene betyr mer enn mange tror m.h.t. avkastningsresultatene. Derfor gjelder det å bygge verktøy som er lettest mulig å bruke i praksis.

Det jeg vil frem til, er at markedet vil signalisere et brudd med 200-dageren i scenario to og tre. Scenario to og tre kan derfor lede til et skred av analyser med et mer forsiktig budskap enn tidligere – naturligvis fra alle chartistene, men også fra mange tilsynelatende fundamentalt orienterte analytikere.

Å være forberedt på at mange kan komme til å endre oppfatning om markedsutsiktene i dagene som kommer, hvis markedet ikke stiger med det første, er en form for brannøvelse mange kan ta del i.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.