*Nettavisen* Nyheter.

Markedet lover bedre tider

Bredden i markedsoppgangen er for tiden så god at 2007 ser ut til å bli et godt økonomisk år. En sterk økonomi lover også godt for aksjemarkedet.


Den store gruppen av tekniske analytikere fikk i forrige uke så gode kjøpssignaler som de knapt kan vente seg. Ifølge

Dow-teorien

er utsiktene for økonomien og aksjemarkedet sjeldent gode.



To Dow-signaler på tre måneder

For snart tre måneder siden skrev jeg i denne ukeskommentar-bloggen at "

Tekniske signaler sier kjøp

". Den helt kortsiktige timingen var selvsagt dårlig fordi verdens aksjemarkeder falt kraftig en ukes tid etterpå. Nå som de internasjonale aksjemarkedene er høyere enn de var i februar, viste det tekniske signalet seg å ikke være så dumt likevel. Jeg har da også gjentatte ganger i denne spalten understreket at

korreksjonen i februar og mars var en god kjøpsanledning

til tross for dommedagsprofeters spådommer om en økonomisk krasjlanding, som skulle dra aksjemarkedene med seg. De tekniske signalene jeg viste til i februar, like før korreksjonen, ble gjentatt i forrige uke da både

Dow Jones Industrials-indeksen, DJ Transports-indeksen og DJ Utilities-indeksen i USA steg til samtidig toppnoteringer.

Siden 1964 har vi opplevd bare 15 slike tilfeller av samtidige toppnoteringer på tvers av de toneangivende Dow Jones-indeksene. I 14 av disse 15 tilfellene var markedet høyere tre måneder etter at Dow-teorisignalet inntraff.

Økonomien er sterk
Charles H. Dow (1852-1901)

var mannen som regnes som grunnleggeren av teknisk analyse og Dow-teorien. Selv om Dow-teorien etter Dows død i stadig større grad ble brukt til å time kjøp, og i en viss grad salg, av aksjer, var Dows tanke å bruke ulike aksjeindekser som et mål på utviklingen i

økonomien

. Derfor er det i Dows ånd å tolke den sterke bredden i aksjemarkedene og de tre samtidig toppnoteringene i Dow Jones-indeksene som et signal om at økonomien er grunnleggende sterk. Som vanlig er det mange som har problemer med å ta signalene fra markedet alvorlig.


Klikk og se intervjuet med Trym Riksen på TV 2 Nyhetskanalen.

Husmarkedet er i bedring

Fordi USA ofte har ledet an den økonomiske utviklingen i andre deler av verden, er fokus forståelig nok nesten alltid rettet mot den amerikanske økonomien, verdens klart største enkeltøkonomi. De siste månedene har det vært spesielt stor oppmerksomhet knyttet til husmarkedet i USA. Det mangler ikke på dystre spådommer og det er hevet over tvil at det er mange som for tiden går på en boligsmell fordi de har tatt for høy risiko i forhold til evnen til å bære risiko. Midt oppe i alle de negative meldingene fra det amerikanske boligmarkedet ser det ut til at nesten ingen har fått med seg at boligprisene er på vei opp igjen. Median-prisen på såkalte

eksisterende boliger

, som utgjør 85 prosent av boligmarkedet i USA, er opp 2,6 prosent de siste to månedene. Prisen på

nye boliger

er opp 10,4 prosent siden september 2006.

Dette ser ikke ut som et marked hvor bunnen er i ferd med å falle ut.

Når ledende indekser for boligprisutviklingen i USA har pekt entydig opp de siste månedene, kan det bli dyrt å legge opp investeringsstrategien etter dommedagsprofetenes spådommer om en boligmarkedsledet resesjon i USA i 2007. Husk at det ikke bare er snålinger og mediekåte finansguruer som er i dommedagsprofetkategorien. Alan Greenspan, USAs forrige sentralbanksjef, fikk for ikke mange ukene siden bred spalteplass for sine resesjons- og boligmarkedsbetraktninger. Og den jevne amerikaner har hørt for mye på dommedagsprofetene all den tid seks av ti amerikanere tror en resesjon vil inntreffe innen 12 måneder.

Det forklarer kanskje hvorfor amerikanere flest ikke kjøper mye aksjefond for tiden.

Elendig økonomisk vekst et faktum
De første offisielle førstekvartalsanslagene for vekst i amerikansk bruttonasjonalprodukt (BNP) kom i forrige uke. Årsveksten ble fattige 1,3 prosent, den laveste siden 2003. Som jeg allerede har vært inne på, er det mange som dermed mener at aksjemarkedet har frikoplet seg fra den underliggende økonomien. Jeg tror denne typen analyse er et klassisk eksempel på å se i bakspeilet. Det er knapt noen som ikke har fått med seg at veksttakten i USAs økonomi har vært på vikende front en god stund. Når den økonomiske avmatningen har vært langvarig, begynner det å bli mer og mer interessant å se etter vendepunktet i veksten, i stedet for å nistirre på de gamle, historiske tallene. Husk at markedet som regel ligger nesten et halvt år foran offisielle økonomiske indikatorer som BNP. Da er det bare idiotene som bruker all sin tid på å endevende disse tallene, som allerede er utgått på dato.

Jeg har flere ganger pekt på at ledende indikatorer i USA tegner et mye mer positivt bilde av veksten fremover. Derfor er det grunn til å tro at førstekvartalstallene for BNP representerer vekstbunnen, med en viss risiko for at bunnen vil dra seg ut til andre kvartal. Hvis denne analysen er korrekt, og glem ikke at ledende indikatorer har en langt bedre evne til å spå vekstvendepunkter enn økonomene, må man legge opp investeringsstrategien deretter. Og da ser aksjemarkedet spennende ut på 12 måneders sikt.


Mørke skyer i horisonten
Merk at Dow-teorien, som sist gang viste seg å gi et godt signal selv uken før den ferske korreksjonen i februar-mars, ikke så at en kraftig korreksjon var nært forestående. Derfor er det heller ikke denne gangen gitt at aksjer skal rett opp etter siste ukes positive Dow-teorisignal.

Stemningen i aksjemarkedet begynner nemlig å bli farlig høy. Historisk har man ikke tjent på å sitte med aksjer når optimismen har vært så utbredt som nå. På den annen side er det heller ikke hver dag at et vendepunkt i veksttakten inntreffer, og positive vekstomslag er en ekstremt sterk, nesten overskyggende, driver i aksjemarkedet. Derfor er det ikke utenkelig at stemningen denne gangen kan bli værende på høye nivåer en stund før neste korreksjon kommer.

Husk også at perioden fra mai til september-oktober historisk har vært svak avkastningsmessig. Faktisk har så å si all markedsavkastning i USA siden 1950 kommet i den andre halvdelen av aksjeåret, det vil si fra oktober til april. Denne sesongmessige svakheten i aksjemarkedet avfeies som lek med tall og forbigående tilfeldigheter av akademikerne. De har imidlertid ikke fått med seg at den samme sesongmessige svakheten ses blant annet i løpende makrotall og makroestimater, sesongjusterte ledende og sammenfallende indekser, selskapsguidance og estimatrevisjoner. Av én eller annen grunn faller økonomisk aktivitet noe tilbake i mai til september-perioden, år etter år. Kanskje vil den økonomiske, sesongmessige dagsorden endres for alltid i år, men våger du å ta sjansen på det? Etter min oppfatning er det god risikostyring å ta hensyn til den begynnende overoptimismen i aksjemarkedet, som denne gang er sammenfallende med den historisk svake mai-september-perioden.


Glem heller ikke resten av verden
Det er gode muligheter for at USA vil overraske makroøkonomene med bedre vekstnyheter utover i 2007. I stedet for å bli overbegeistret over utsiktene i USA, er det verdt å ta med i beregningen at andre deler av verdensøkonomien kan få seg en knekk i veksttakten utover i 2007. I tillegg er det viktig å ikke glemme at industriproduksjonen i USA og resten av verden fortsatt opplever en fallende veksttakt, med bare forsøksvise tegn til at en bedring står for døren. Skulle pessimistene få overtaket igjen de nærmeste månedene, er det med andre ord lett for dem å finne gode argumenter for at verdensøkonomien står overfor en smell. Ledende indikatorer gir imidlertid klare signaler om at en resesjon ikke vil inntreffe i noen deler av verden i år. Tvert i mot er meldingen derfra at månedene fremover kan være som en pust i bakken for verdensøkonomien før den starter på ny frisk igjen senere i år.


Gode kvartalstall i USA
To av tre Standard & Poor's 500-selskaper har nå presentert kvartalstallene. De to siste ukene, i forbindelse med strømmen av førstekvartalsrapporter i USA, har vi sett at aksjeanalytikernes forventede årsvekst i resultat etter skatt blant S&P 500-selskapene har tatt seg opp fra 3,1 prosent til 9,4 prosent. Dette er en svært kraftig oppjustering i forhold til den historiske normalen på to, tre prosent. Merk imidlertid at oppjusteringene jevnt over er klart mindre (oppunder normalen på tre prosent) enn totalen gir inntrykk av fordi det er et lite antall store resultatoverraskelser som drar opp det samlede inntrykket.

Når det er sagt, betyr ikke dette at det jevne S&P 500-selskap har dårligere vekst enn totalen. Faktisk viser median-selskapet i S&P 500 en årsvekst i første kvartal på hele 12 prosent.


Dette er mildt sagt imponerende hvis det skulle vise seg at økonomien står overfor en ny vekstgiv senere i år.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.