Gå til sidens hovedinnhold

Mens vi venter

Tredjekvartalstallene fanger snart markedets interesse. Før sirkuset setter i gang, kan vi allerede nå slå fast at oppvarmingen har vært svak.

Det er mange år siden jeg første gang skrev om «kvartalssirkuset», det vil si rapporteringssesongen som fire ganger i året skaper overskrifter i media og produserer tusener av oppdateringer og analyser fra meglerhusene.

Siden 1992 har 60 prosent av kvartalsrapportene fra selskapene i Standard & Poor's 500-indeksen overrasket positivt i forhold til aksjeanalytikernes resultatestimater; til sammenlikning har bare 24 prosent av kvartalsrapportene overrasket negativt, det vil si at resultatet var lavere enn analytikerne spådde på forhånd. Hver gang et selskap overrasker positivt, tar media og aksjeanalytikere frem superlativene; i realiteten er spillet rigget slik at det skapes et inntrykk av noe positivt selv når det ikke er noen grunn til feiring.

Et av virkemidlene de børsnoterte foretakene har for å skape en positiv resultatoverraskelse, er å hviske aksjeanalytikerne i øret slik at estimatene legger seg like under der hvor resultatet faktisk kommer. «Whisper numbers» er en praksis som er forsøkt gjort ulovlig, og en del selskaper bruker derfor børsmeldinger for å melde når analytikernes resultatestimater avviker fra de resultatene selskapene faktisk vil levere. Siden 1999 har Bloomberg kartlagt alle resultatvarslene i USA, og statistikken forteller oss mye; det har vært 22 tusen positive resultatvarsler siden 1999 og 38 tusen negative varsler. Med andre ord har det vært nesten dobbelt så mange tilfeller hvor selskapene har måttet nedjustere resultatforventningene som tilfeller hvor de oppjusterte forventningene. Det er opplagt at denne praksisen - hvor man rett før resultatsesongen snakker ned forventningene - og like etter leverer i overkant av de nye forventningene, er med på å forklare det faktum at det har vært mer enn dobbelt så mange positive som negative resultatoverraskelser i S&P 500-selskapene siden 1992; derav betegnelsen «kvartalssirkus».

Det er fristende å avfeie resultatvarslene som bare støy, men figuren nedenfor illustrerer at disse varslene følger et syklisk mønster. Linjen i figuren viser antallet positive resultatvarsler i løpet av siste 12 måneder dividert på antallet negative resultatvarsler i samme periode.

Hver eneste gang forholdet mellom positive og negative resultatvarsler har ligget under 0,5 (det vil si at det har vært mer enn dobbelt så mange negative som positive resultatvarsler), har USA allerede vært i resesjon. Forholdet mellom positiv og negativ guiding begynte å stige igjen omtrent på det tidspunktet hvor USA gikk ut av resesjon i 2001 og 2009. De to resesjonene på 2000-tallet er vist i de gråskraverte feltene.

For tiden ligger forholdstallet mellom positive og negative resultatvarsler på 0,5; det kan ikke slås fast om dette er bunnen eller om vendepunktet ligger foran oss. En oppdatering fra Thomson Reuters støtter opp om figuren ovenfor; «[s]elskapsspesifikk guiding for tredje kvartal er ekstremt pessimistisk», slår Thomson Reuters fast i gjennomgangen fra den 30. september.

«Ekstremt pessimistisk» guiding fra amerikanske foretak skurrer med det bildet av økonomien som konsensus baserer seg på. Som jeg skrev i august, tror økonomene «på et kraftig vekstomslag i 2014». Så hva skal man trekke ut av bølgen av negative resultatvarsler i USA?

For det første garanterer de mange negative resultatvarslene at de aller fleste selskapene i S&P 500-indeksen vil overraske positivt også i den kommende rapporteringssesongen. Dessverre gir ikke en overvekt av positive resultatoverraskelser noen som helst innsikt i hva fremtiden vil bringe.

I figuren ovenfor, som er basert på offisielle indeksdata, viser jeg årsveksten i S&P 500-selskapenes løpende 12-månedersresultater; de siste tre kvartalene har veksttakten ligget på nullstreken selv om det har vært en klar overvekt av positive resultatoverraskelser i hele perioden med nullvekst i resultatene. Interessant nok har det vært resesjon i USA alle de tre gangene hvor årsveksten i S&P 500-resultatene var negativ. I 1998 bunnet veksten ut på et nivå som minner om dagens, det vil si rett over nullstreken. I første og andre kvartal i år kan imidlertid den så vidt positive resultatveksten tilskrives høy og tiltakende vekst i finanssektoren, hvor resultatene steg med henholdsvis åtte og 11,5 prosent i første og andre kvartal - etter at veksten i finanssektoren bunnet ut på 1,3 prosent i fjerde kvartal 2012. Vekstomslaget så mange snakker om, ser altså ut til å være tydeligst i finansforetakene, men spørsmålet er hvor mye hjelp denne sektoren får fra de kvantitative lettelsene; i S&P 500 eksklusiv finans har det jo ikke vært noe omslag å spore de siste kvartalene.

Mens vi venter på noe godt i form av positive resultatoverraskelser, er det lett å glemme hvilken vei trenden har gått til nå. Vil tredjekvartalstallene endelig være starten på en ny vår for de ikke-finansielle foretakene i USA?