*Nettavisen* Nyheter.

Moderne gullkamp

Gull har vært i sentrum for mange kriger. Nå kjempes en moderne krig om sannheten bak fallet i gullprisen.

Fredag den 12. april og påfølgende mandag 15. april falt gullprisen til sammen 14 prosent. Det er det største todagersfallet i gullprisen siden 1983 og 1980, jf. figuren nedenfor. På 1980-tallet kom imidlertid fallet i gullprisen etter lengre tids oppgang; i år kom fallet i gullprisen mer ut av det blå all den tid gullprisen toppet ut høsten 2011.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Store bevegelser i gullprisen avstedkommer som vanlig reaksjoner og spekulasjoner. Gullet har alltid hatt en sentral plass i samfunnet; i gamle dager finansierte gullet kriger, i moderne tid mener en del at gullets popularitet utfordrer verdenssamfunnets tillit til dollaren som valuta nummer én.

Den 4. april, vel en uke før gullprisen kollapset, skrev Paul Craig Roberts en bloggartikkel med tittelen «Angrepet på gullet». Roberts var stedfortredende statssekretær i finansdepartementet (United States Assistant Secretary of the Treasury for Economic Policy) under Ronald Reagan fra 1981 til 1982. Han har vært professor i økonomi, utgitt en rekke bøker og jobbet som redaktør og spaltist i blant annet Wall Street Journal og Business Week. I dag bemerker han seg som en politisk ukorrekt stemme i det amerikanske ordskiftet, som ikke er redd for å videreformidle ubekreftede anklager mot de sentrale myndighetene.

I artikkelen fra den 4. april beskrev Roberts en konspirasjon som går ut på at de amerikanske myndighetene, ved sentralbanken Federal Reserve, forsøker å presse ned gullprisen gjennom udekkede shortposisjoner; «naked short selling» betyr at man selger et verdipapir uten at man eier verdipapirer eller låner fra andre som eier det. Det amerikanske finanstilsynet SEC har lagt ned forbud mot denne typen shortsalg.

Lørdag den 13. april, dagen etter at gullprisen falt fem prosent, skrev Roberts en ny oppdatering om den moderne gullkrigen. Han viste til Andrew Maguire, som hevder at Federal Reserve solgte 500 tonn gull i papirmarkedet i løpet av fredagen gjennom udekket shortsalg. Maguires forhistorie er som hentet ut av en røverroman: Maguire har mer enn 40 års erfaring som trader og jobbet tidligere i Goldman Sachs. I 2010 varslet Maguire om det han mente var manipulasjon av gullprisen til regulatoriske myndigheter ved Commodity Futures Trading Commision (CFTC). Anklagen gikk ut på at de såkalte gullbankene, som handler gull for Federal Reserve, «opptrer som en agent for sentralbanken for å stoppe prisoppgangen på gull og sølv i forhold til dollaren». Videre mente Maguire at gullbankene «er beskyttet mot potensielt tap (på sine shortposisjoner) gjennom Federal Reserve og/eller skattebetalerne i USA». Dagen etter at Maguires navn ble nevnt i en høring i CFTC, ble han og kona forsøkt kjørt av veien av en annen bil i det Maguire mener var et drapsforsøk. Maguires anklager har ført til avhør av 32 personer og en gjennomgang av 40 000 dokumenter, uten at undersøkelsene har ført til andre reaksjoner. Det er sannsynligvis forhistorien til Maguire som har ført til den siste oppmerksomheten rundt anklagene hans om udekket shortsalg fra myndighetenes side.

Ifølge Maguire har Kina mottatt fysisk levering av 400 tonn gull de siste seks ukene, og i Shanghai alene mener han det er levert omtrent 800 millioner tonn siden årsskiftet; til sammenlikning var årsproduksjonen av gull 2700 tonn i 2011. Denne lenken viser hvilke land som har størst gullreserver i verden.

Maguire mener den fysiske leveringen til land som Kina viser at det fundamentalt sett er etterspørsel etter gull, samtidig som futuresomsetningen i papirmarkedet presser gullprisen ned; han peker altså på et ulogisk gap mellom det som skjer i det fysiske markedet og i papirmarkedet. Akkurat dette poenget støttes av World Gold Council. Merk at denne foreningen er satt opp for å promotere interessene til verdens gullgruveselskaper.

«Det har blitt stadig klarere den siste uken at fallet i gullprisen ble startet av spekulative tradere i futuresmarkedene […] Vi ser allerede at det er mangel på gullbarrer og gullmynter i Dubai», skriver gullforeningen i en pressemelding.

Det kan med andre ord virke som om det er en krig om sannheten bak fallet i gullprisen. Dette er imidlertid ikke første gang gullet skaper pikante overskrifter, hvor nasjonalstatenes egeninteresser kommer til syne.

På midten av 1960-tallet konverterte Frankrike store summer fra dollar til gull. Time Magazine skrev den 15. januar i 1965 blant annet følgende:

«Charles de Gaulle, som for lenge siden lærte å bruke økonomi som våpen, slo i forrige uke USA der hvor det gjør vondt; rett i gullreservene. Dermed sendte han sjokkbølger gjennom det internasjonale pengesystemet, hvor USA spiller en nøkkelrolle, og gjenopplivet tvilen om systemets underliggende styrke og motstandsdyktighet. Det franske finansdepartementet offentliggjorde at det på de Gaulles ordre vil konvertere minst 300 millioner dollar av dollarreserven på 1,3 milliarder dollar til gull – i tillegg til de 400 til 500 millionene som landet konverterer rutinemessig hvert år».

Seks år senere kom Nixon-sjokket, som blant annet førte til at USA ikke lenger ville konvertere dollar til gull.

Tidligere i år skapte Tyskland et ekko fra fortiden, et ekko som minner om da de Gaulle utfordret USA for snart 50 år siden. Tyske Bundesbank ønsker å hente hjem landets gullreserver som ligger i USA og Frankrike. Ifølge kommentatorer som britiske The Telegraph «markerer trekket et ekstraordinært brudd i tillit mellom ledende sentralbanker».

I valget mellom konspiratoriske stemmer som Roberts og Maguire, den internasjonale gullforeningen og «effisiente markeder» som sender gullprisen utfor stupet, kan det være vanskelig å bestemme seg for hvem man skal tro på. Tysklands beslutning tidligere i år om å hente hjem gull, kan kanskje også tilskrives rene konspirasjoner og paranoia. Ifølge Financial Times sa presidenten i den bayerske skattebetalerforeningen, Rolf Baron von Hohenhau, følgende tidligere i år: «Det jeg synes er overraskende, er at vi ikke har noen kontroll over vårt eget gull. Vi må få bragt på det rene at det faktisk er gull og ikke noe som er dekket med gull». Gullet har nok en gang skapt overskrifter og historier som med letthet kan gjøres om til en Hollywood-produksjon; jeg ville mer enn gjerne ha møtt opp til den filmen hvis rollelisten og regissøren var overbevisende!

Det ligger utenfor min evne å finne frem til den endelige sannheten i den moderne gullkampen hvor fiksjon og fakta kjemper mot hverandre på nettet og i mediene, men jeg håper du satte pris på denne korte bakgrunnshistorien hvor store verdier og makt har stått og fortsatt står på spill. Hvis vi går fra konspirasjonsteorier og spekulasjon til fakta, finner vi likevel noe av verdi i overskriftene om gullet. Mange kommentatorer omtalte den fallende gullprisen som et sunnhetstegn, hvor det blir mer fokus på det fundamentale og mindre på irrasjonell frykt. Reuters-kommentatoren Felix Salmon omtalte gullkollapsen som et tegn på at «fryktboblen sprekker». Mange vil ha det til at for mye fokus på «sikkerhet først» har ført mange inn i gull, og at vi nå endelig ser en reversering av denne trenden.

Sånn sett passer fallet i gullprisen godt inn i Federal Reserves ambisjon om å få folk til å gå lengre ut på risikoskalaen og inn i aktiva som for eksempel aksjer – helt uavhengig av om de nevnte spekulasjonene holder vann eller ei.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag