Gå til sidens hovedinnhold

- Mugabe knuser Bush

I beste Mor-Lille-er-en-stein-tradisjon kan det vises at Zimbabwes økonomi er en langt større suksess enn USAs. Ifølge økonomisk teori er Zimbabwe under Mugabe et økonomisk mirakel. Zimbabwe-børsen har gått 82-gangeren målt i amerikanske dollar siden bunnen i 2004.

Aksjemarkedet i Zimbabwe ble etablert allerede i 1896. Det er Afrikas nest eldste marked, etter Johannesburg-børsen i Sør-Afrika. Børsen har vært åpen for utlendinger siden 1993, men det er restriksjoner på eierskap og valutautførsel. Ifølge Bloomberg er markedsverdien av børsen omtrent 250 milliarder kroner, omtrent en tidel av verdien på det norske markedet. Zimbabwes børsverdier i dag tilsvarer omtrent halvparten av børsverdiene her hjemme tilbake i 2003. Det er altså ikke ubeskjedne verdier som omsettes på børs i Zimbabwe. Et akademisk paper om effisiensen på Zimbabwe-børsen finner du her.

Markedet viser vei – som regel

Ifølge læreboken kan verdien på et selskap grovt sett beregnes på grunnlag av tre metoder. Den første metoden er den balansebaserte metoden, den andre er basert på diskonterte kontantstrømmer og den tredje er utelukkende basert på markedspriser. Jeg tror det er en utbredt enighet om at den markedsbaserte metoden gir en best refleksjon av sanne verdier. Markedet består av mange interesser, ulike syn, erfaringer og kunnskap. Det er i denne syntesen at det ifølge teorien oppstår markedsverdier som til enhver tid representerer all tilgjengelig informasjon om verdien på et selskap. Prosessen med å bestemme verdier på børsene er fascinerende og har opptatt folk så lenge børsene har eksistert. I dag er det allment akseptert at børsene gjenspeiler økonomiske realiteter i en så stor grad at utviklingen i aksjeverdier inngår i ledende indikatorer for generell økonomisk vekst. Aksjemarkedet og økonomien følger samme syklus. Ikke bare i teorien, men i utviklede markedsøkonomier tilsier historisk erfaring at det er slik. Hvis økonomien er på en stigende vekstkurve, går også aksjemarkedet bra.

Fordi børsen er en slik fantastisk innretning, er det vanlig å sammenlikne børsutvikling på tvers av sektorer, land og regioner for å si noe om relativ økonomisk vekst. Jeg gjorde selv en slik øvelse nylig, se her. Relative analyser av denne typen kan gi oss viktig innsikt i hva det er som driver økonomien. En del professorer på de økonomiske høyskolene og universitetene verden over baserer seg på de fleste eller alle antakelsene bak effisiente markeder. Selv de som er mest skeptiske til effisiente markeder, ser på børsverdier som en kjapp og praktisk tilnærming for å vurdere økonomisk suksess og fiasko.

Lære og praksis

De som hevder at børsverdier oppfører seg helt annerledes enn læreboken, anses spesielt i akademiske miljøer som særinger. Pussig nok er det annerledes – hvis ikke tvert om – blant praktikere. Samtlige foredragsholdere på et BI-seminar i forrige uke for studenter med finansspesialisering – inkludert mitt eget foredrag – pekte på at det er en omstilling å komme fra skolebenken med sin ferske kunnskap til det praktiske liv i meglerhus og kapitalforvaltning. Dette til tross for at samtlige foredragsholdere har brukt minst fire år av sine liv på en økonomisk høyskole.

Skal man basere seg på økonomisk teori om sammenhengen mellom økonomien og børs, er Zimbabwe en utvilsom suksess. Børsen har ikke bare steget over 80 ganger siden bunnen for to, tre år siden. Avkastningen siden 1995 er i tillegg dobbelt så høy i Zimbabwe som i USA. Gjennomsnittlig årsavkastning målt i amerikanske dollar er 21,2 prosent siden 1995 i Zimbabwe, mens den er 10,6 i USA og 9,3 prosent i verdensindeksen MSCI World. 12 år er en lang periode og støtter opp om teorien om at Zimbabwe er en større økonomisk suksess enn de fleste andre land. Det er – blant mer pragmatiske akademikere – vanlig å anta at markedet kan være i ubalanse og sette børsverdiene feil på kort sikt. På lang sikt – og 10-15 år er en ganske lang periode i de flestes bok – er det vanligere å anta at børsen skal gjenspeile realitetene. Zimbabwe må være et økonomisk mirakel, skal man tro den teoretiske sammenhengen mellom børs, økonomien og effisiente markeder.

For den spesielt interesserte leser anbefales å lese følgende artikkel om Zimbabwe-børsen, fra den engelske avisen Guardian. Et fascinerende intervju med den største utenlandsinvestoren på Zimbabwe-børsen kan du lese her.

Best og verst på samme tid

Problemet med børsavkastningen (merk at alle avkastningstallene jeg har vist til, er målt i dollar, som tar hensyn til inflasjonen og valutaen i Zimbabwe. Børsverdier er realverdier og justerer seg som regel for inflasjon og endringer i valutakursen) i Zimbabwe er at den ikke stemmer overens med det bildet man sitter igjen med av landet man får i media. Bare den siste uken har jeg lest en dobbeltside i Dagbladet om elendigheten i landet og på nettet har det vært flere artikler om hyperinflasjonen i landet. Ifølge Index of Economic Freedom er Zimbabwe på 154. plass av 157 rangerte land. Zimbabwe er verdensmester i børs, men verdens verste økonomi på samme tid.

Animal Farm, 1984 og Zimbabwe

Jeg har ingen tro på at børsverdiene i Zimbabwe representerer faktisk økonomisk utvikling i landet, selv om det altså kan tenkes at enkeltselskaper i landet tjener penger på den innenlandske situasjonen og aksjer kan bli et mål for penger i omløp som ikke finner veien andre steder. Det fine med Zimbabwe er at det er et så lysende eksempel på at teori og praksis ikke alltid henger sammen. George Orwell er kjent for å bruke dyr (Animal Farm) og en fremtidsfabel (1984) for å få frem poenger som ikke er så klare hvis man skulle gjort det på konvensjonelt vis. Zimbabwe – verdens beste børs og verste økonomi på samme tid – kan forhåpentligvis gjøre samme nytten som Orwells griser og Thought Police. Kombinasjonen av økonomisk kollaps i Zimbabwe parallelt med det faktum at landet har verdens beste aksjemarked er et sjeldent godt eksempel på at børsverdier bør vurderes med et kritisk blikk – enten som over- eller undervurdert – og slett ingen fullgod fasit på økonomisk suksess eller kollaps.

Lett å se andres feil

Det er så lett å se hvorfor børsverdiene i Zimbabwe må tas med en klype salt – i alle fall som en indikasjon på landets økonomiske utvikling de siste 10-15 årene. Det er ikke like lett å se hvorfor verdiene på mer kjente markeder som det amerikanske eller det norske også må vurderes med skepsis. Enkelte av de åpenbare feilene ved Zimbabwe finnes imidlertid i miniatyr i andre markeder. Feilprising og menneskers manglende evne til å vurdere finansiell risiko er godt dokumentert. Pessimistene – som var i mindretall i 2000 – hadde åpenbart rett ved årtusenskiftet, mens det var optimistene – som var i mindretall i 2002 – som bedømte situasjonen korrekt da markedet bunnet ut for over fire år siden. I sum er det optimisten som har hatt mest rett i vurderingen av børsverdier, og mens akademikere har beregnet at aksjer bør gi en meravkastning i forhold til risikofrie obligasjoner på bare én prosent eller så, har aksjer de siste 100 årene gitt en meravkastning som er 4-6 prosent høyere enn det teorien tilsier.

økonomens treffsikkerhet

økonomi er ett av de mer upresise fagene. Mens en lege tar tester av pasienten, gir medisiner eller gjør operasjonelle inngrep – stort sett med suksess – stiller det seg anerledes for økonomer. De gangene økonomer opererer, er utfallet helt uvisst. Om pasienten dør, hevdes det at det ikke er noe galt med metodene. For økonomer fortsetter å basere seg på metoder som ikke fungerer til tross for at metodene har spilt fallitt og drept mange pasienter i årenes løp.

økonomer har aldri klart å spå en resesjon og finansprofessorer klarer ikke å enes om børsen er billig eller dyr. De klarte det ikke i 1929 og heller ikke i 2000. Spør du en meteorolog om været, kan han gi deg et klart svar og han har en treffsikkerhet som gjør at alle finner det verdifullt å få med seg værmeldingen. økonomer har spådd boligmarkedet ned i en årrekke, for å oppleve at det stadig stiger til nye rekorder. I økonomi og finans kan vi bare misunne treffsikkerheten til meteorologisk institutt. Det er neppe mye vi kan lære av Zimbabwe om økonomisk politikk, men landet har lært oss at økonomisk teori og praksis kan være mil fra hverandre. Zimbabwe er en økonomisk suksess like mye som Mor Lille er en stein.

Reklame

Slik gjør du bålpannen om til en pizzaovn