Gå til sidens hovedinnhold

Ny toppnotering

Amerikanske aksjer steg fredag til ny historisk toppnotering. Samtidig varsles det om full stopp i foretakenes inntjening.

De siste ukene har vært en oppvisning i hvorfor det er lurt å ha gjort hjemmeleksen sin. Da markedet bunnet ut den 16. august var sentimentet eller markedsstemningen meget lav. Historiske erfaringer med sentiment tilsa at man burde være forsiktig med å være for pessimistisk til markedsutsiktene.

Så kom den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, med et kutt i diskontorenten og ga utvetydige signaler om at man nå sto foran en rentekuttsyklus. Historisk har markedet i snitt svart med å sende aksjer rett opp etter at sentralbanken begynner å kutte renten. «Don't fight the Fed», sies det, noe jeg var inne på i forrige ukes kommentar.

I tillegg begynner man nå å nærme seg den perioden i året hvor sesongmønstret går fra å være en negativ til en positiv aksjemarkedsdriver. Og hele tiden har ledende indikatorer og massenes visdom fra blant annet rentemarkedet fortalt oss at risikoen for en økonomisk buklanding, en resesjon og et verste-utfall-scenario, er liten.

Likevel var det mange som hevet seg over denne analysen. De viste til at det slett ikke går så bra i alle historiske tilfeller og at bruken av markedshistorie er lite verdt fordi enhver situasjon er unik og må analyseres på sine premisser. Dette minner meg om alle de analytikerne som er flinke til å fortelle oss hvordan markedet burde virke, i stedet for å fokusere på hvordan det faktisk fungerer. Jeg mistenker at de som bruker tiden sin på å dvele ved gamle feil og vise andre hvordan markedet burde fungere er en evig kilde til gevinster for dem som fokuserer på hvordan markedet faktisk virker.

Dollarens fall

Det var ikke bare amerikanske aksjer som steg til en ny alle-tiders-høy fredag kveld. Verdensindeksen steg også til en ny toppnotering. Samtidig er de fleste lands børsindekser fortsatt noe under en ny høy. Hvordan kan det ha seg? Verdensindeksen måles i dollar og dollaren har fortsatt å falle de siste ukene. Derfor er dollaren helt sentral i forklaringen av aksjemarkedets nye toppnoteringer.

Måles Standard & Poor's-indeksen i norske kroner, vil denne syklusens toppnotering flyttes tilbake til den 18. oktober 2006, det vil si for ett år siden. Samtidig vil alle-tiders-høy-noteringen bli flyttet helt tilbake til den 11. september 2000. Siden den kroneindekserte S&P 500-indeksen begynte å falle dramatisk i midten av juni, det vil si over én måned før fallet i originalindeksen, er vi fortsatt over ni prosent fra en ny toppnotering målt i kroner. En rekord er imidlertid en rekord og gjøres alle mulige justeringer, blir det ikke mange rekorder igjen. Visste du forresten at en inflasjonsjustert S&P 500-indeks er godt under den inflasjonsjusterte toppnoteringen fra 2000? Det er den inflasjonsjusterte S&P 500-indeksen som er relevant med tanke på kjøpekraft, men ingen bryr seg om inflasjonsjusterte avkastningstall. Så selv om dollaren helt klart er medvirkende til de nye toppnoteringene i amerikanske aksjer og verdensindeksen, er det fortsatt en rekord for historiebøkene og en toppnotering de færreste trodde ville komme for bare få uker siden.

Bråstopp og rekord på samme tid

Samtidig som aksjer stiger til nye toppnoteringer, har inntjeningen i amerikanske foretak møtt veggen. I hvert fall om man skal tro aksjeanalytikerne. De ferskeste tredjekvartalsestimatene for S&P 500-selskapene forteller oss at analytikerne forventer en årsvekst i resultatene i tredje kvartal på bare 0,7 prosent. Bråstopp, med andre ord. Til sammenlikning endte endte årsveksten i resultatene i andre kvartal på nesten ti prosent. Hva har skjedd?

Tidligere i sommer så analytikerne for seg en tredjekvartalsvekst på oppunder seks prosent, som betyr at resultatene er barbert med omtrent fem prosent. Etter at flere av de store Wall Street-bankene har meldt om store tap og fallende omsetning som følge av kreditturoen, har analytikerne måttet kutte resultatestimatene betydelig. Jeg advarer likevel mot å tro at det allerede i tredje kvartal sto så dårlig til i amerikanske foretak som en nullvekst skulle tilsi. Husk at den resultatveide veksten i kvartalet før var nær 10 prosent. Og veksten blant enkeltselskapene i den internasjonalt orienterte S&P 500-indeksen var faktisk mye bedre enn den sammenslåtte, resultatveide veksten. Medianveksten, det vil si det vekstallet man ender opp med om man ser på den midterste observasjonen når samtlige 500 selskapers årsvekst rangeres fra topp til bunn, var nemlig hele 14 prosent i andre kvartal. Dette sier oss at det jevne S&P 500-selskap gjorde det langt bedre vekstmessig enn det veide snittallet sa oss. Hva så? Dette er viktig fordi det er helt utenkelig at et bredt utvalg selskaper skal gå fra en årsvekst i resultatene fra 14 prosent til nær null. Det er ikke slik økonomien henger sammen. Akkurat nå er det store tap i en del banker som drar det samlede, aggregerte resultatet ned, men denne resultatkollapsen har ennå ikke spredt seg til de fleste andre selskaper. Derfor kan man vente seg en medianvekst på kanskje så mye som 10 prosent, mens den samlede veksten - gitt at ikke flere banker kommer med store tap - på rundt fem prosent. Det skulle i så fall tilsi en rekke store positive resultatoverraskelser i ukene fremover, når tredjekvartalsresultatene presenteres.

Kanskje nettopp utsiktene til saftige resultatoverraskelser er med på å trekke aksjemarkedet videre opp akkurat nå?

Reklame

Cyber Monday: Milrab har fylt på med nye salgsvarer