RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Nytt år, gamle verdier

Når 2014 står for døren, minnes vi om at det er 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov. Spørsmålet er om den gamle grunnloven bare er et stykke papir, eller om verdiene den er bygd på, er relevante i et moderne samfunn.

Det er ikke så helt enkelt å lese seg frem til hvilke verdier grunnloven fra den 17. mai 1814 er basert på. Hvis vi undersøker norske elevers 17.-maitaler fra de siste årene, kan vi likevel få et innblikk i hvilke verdier vi den dag i dag gjerne forbinder med 1814 og grunnloven.

Ifølge rapporten «Analyse av tretti 17. maitaler holdt av elever i Norge i 2011 og 2012» er det bestemte ord og vendinger som går igjen i barnas taler. Blant ordene som brukes oftest, er «frihet, likhet og brorskap»; det er ingen overraskelse all den tid de tre verdiene i dag er Frankrikes nasjonalmotto med røtter tilbake til den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet.

Jeg synes det er fint å få dokumentert at frihet, likhet og brorskap er tre verdier som stadig knyttes til den norske grunnloven, slik at man ikke trenger å diskutere hvilke verdier nordmenn flest forbinder med 1814; en diskusjon av verdiene et samfunn er bygd på, blir lite fruktbar hvis man ikke en gang kan enes om hvilke verdier diskusjonen skal ta utgangspunkt i.

Med 2013 friskt i minne kan det være interessant å bruke hendelser fra fjoråret for å reflektere over status quo for mottoet «frihet, likhet og brorskap». Nyhetsmagasinet Time kåret i desember den nye paven til årets person. Det er vanskelig å forstå denne kåringen uten å ha lest det paven skrev i Den apostoliske formaning fra november, for eksempel avsnittene under kapitlet om utfordringer i dagens samfunn. Her tar paven et oppgjør med moderne og populære økonomiske teorier: 

«In this context, some people continue to defend trickle-down theories which assume that economic growth, encouraged by a free market, will inevitably succeed in bringing about greater justice and inclusiveness in the world. This opinion, which has never been confirmed by the facts, expresses a crude and naïve trust in the goodness of those wielding economic power and in the sacralized workings of the prevailing economic system. Meanwhile, the excluded are still waiting».

Med andre ord kritiserer paven dagens økonomiske system, tankegang og den moderne forståelsen av verdien «likhet», mer enn 200 år etter at franskmennene gjorde opprør mot datidens føydalsamfunn - i en revolusjon hvor budskapet strakk seg langt utover landets grenser.

Jeg har for øvrig tidligere skrevet om «likhet», bl.a. i denne artikkelen fra 2012 og denne fra 2013. Kanskje tankene om likhet fra opplysningstiden og revolusjonene på 1700-tallet fortsatt er aktuelle?

En person som gjorde enda mer ut av seg i 2013 enn den nye paven, er Edward Snowden. At han ikke ble kåret til årets person av Time, skyldes nok det faktum at han fortsatt er for kontroversiell i mange sirkler, jf. denne kommentaren.

Hva bidro så Snowden med i året som gikk? Han viste og minte oss om at frihet og sikkerhet kan være motsetninger; økt overvåkning av alle borgerne bidrar kanskje til et sikrere samfunn, men hva skjer med friheten? Hvem overvåker overvåkeren?

Hvis du ikke har noe å skjule, har du ingenting å frykte, sies det. Det reiser et interessant spørsmål; hadde det kommet til revolusjoner på 1700-tallet i USA og Frankrike, som igjen banet veien for at Norge fikk den grunnloven vi forbinder med «frihet, likhet og brorskap», hvis datidens makthavere hadde hatt moderne overvåkningsverktøy? Hadde datidens radikale tenkere, opplysningstidens fedre, fått virke like fritt hvis myndighetene hadde kunnet overvåke kommunikasjonen slik de kan i dag? Kanskje dagens samfunn er så perfeksjonert at radikale tanker, som utfordrer det bestående, er dødvekt i moderne tid? I så fall er det kanskje like greit at man stopper radikale tanker før de sprer seg?

Snowden la frem dokumentasjon som fikk mange til reise spørsmålet om vi er på vei mot den verden som George Orwell beskrev i novellen «Nineteen Eighty Four» fra 1949. Mange ser på Snowden som en samfunnsfiende, men det er liten tvil om at han blåste liv i debatten om det moderne samfunnets forståelse av frihet.

Den siste verdien, brorskap, har en kontroversiell historie bak seg i Norge; hvem fikk utgjøre brorskapet? I grunnloven fra 1814 het det i andre paragraf at «[d]en evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»

I dag høres disse formuleringene fremmed ut, men problemstillinger knyttet til «brorskap» er fortsatt aktuelle; betyr kulturelt mangfold at man bare skal ha respekt for alle nasjoners særpreg, eller skal brorskapstanken tolkes slik i dag at man skal kjempe for at alle nasjoner omfatter et størst mulig mangfold innenfor nasjonens grenser? Er det helt uproblematisk å åpne grensene for å øke størrelsen på nasjonens brorskap?

Hvorfor tar jeg opp verdier som «frihet, likhet og brorskap» i en blogg som ofte handler om finans? Vel, ledelsesteoretikeren Peter Drucker skal ha sagt at «culture eats strategy for breakfast», og det er ikke uvanlig at folk bruker denne setningen for å understreke at resultater skapes av flere prosesser enn de man klarer å beskrive i regnearket eller i Powerpoint.

Den vestlige verdens utfordringer i dag er blant annet lav vekst og økte økonomiske forskjeller innenfor nasjonens grenser, utfordringer som ikke blir mindre av høy gjeldsbelastning. Spørsmålet er hvordan man kan løfte seg ut av dagens problemer. Finnes svaret i økonomenes regneark, eller trenger vi en diskusjon av hvilke verdier det moderne samfunnet skal stå på? Hva legger vi i 2014 i begrepene frihet, likhet og brorskap? Gjelder disse begrepene først og fremst for individet, eller skal foretakets behov prioriteres? Har nasjonens individer og foretakene sammenfallende interesser, eller begynner vi å se klarere tegn til interessekonflikter mellom nasjonens individer og det multinasjonale foretaket?

Mens disse spørsmålene er relevante også for Norge, er de enda mer presserende for en del andre nasjoner. Det minner meg for øvrig om at de tre verdiene «frihet, likhet og brorskap» er generelle, mens det er også andre forhold ved et lands eller et folks kultur som avgjør hvor suksessfullt landet eller folket er:

«En förvånansvärt stark prognosfaktor för graden av socialt kapital i alla (amerikanska) delstater på 1990-talet är till exempel hur stor andel av befolkningen som är av skandinavisk härstamning», står det i den svenske tillitskommisjonens rapport fra mars 2004.

Kanskje frihet, likhet og brorskap bare er helt grunnleggende byggesteiner for suksessfulle samfunn, mens det er andre forhold - som de skandinaviske landene har - som fungerer som limet som holder de viktige byggesteinene sammen?

Grunnlovsjubileet er en påminner om at suksessfulle samfunn bygges på et fornuftig sett med verdier. Norge har hatt flaks og utvist dyktighet over mange år, men de siste årene har vi fått mange påminnere om at verdiene forsvinner hvis folk slutter å bry seg om de kampene som ble utkjempet for generasjoner siden og glemmer det som gjorde nasjonen til en suksess.