RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Oljet berg og dalbane

Berg og dalbane er beste beskrivelse på oljeprisutviklingen de siste dagene. Torsdag steg oljeprisen med seks dollar, men fredag falt den tilbake like mye. Er det virkelig bare tilbud og etterspørsel som påvirker energiprisene?

 

Jeg tror én av de virkelig opphetede diskusjonene i mange investeringskomitéer for tiden går ut på om råvareprisenes oppgang de siste årene skyldes utelukkende fundamentale forhold som sluttetterspørsel og -tilbud, eller om psykologi og finansielle aktører kan ha bidratt til at råvareprisene er høyere enn om bare tilbud og etterspørsel satte prisen. De store utslagene i oljeprisen på torsdag og fredag vitner om at psykologi og finansielle aktører har stor betydning for fastsettelsen av oljeprisen, i alle fall på kort sikt.

 

Kort eller lang sikt

Det er mange som kan mer om de fundamentale faktorene som kan påvirke oljeprisen enn undertegnede. Det som imidlertid gjør råvareanalysen så vanskelig, er at det ikke er mulig å måle om prisene er høye eller lave i forhold til en enkel og grei variabel. I aksjesammenheng vet vi at verdiaksjer stort sett utpresterer vekstaksjer, og at prisingen av markedet har stor betydning for den langsiktige realavkastningen i aksjemarkedet, jfr. mine tidligere artikler om henholdsvis «Det tapte tiår» og «Hårreisende prising».

 


Når vi ser på de fundamentalt orienterte oljeanalytikerne som gruppe - jfr. grafen ovenfor - er det klart at estimatene i større grad gjenspeiler fortiden enn fremtiden; det er lite som tyder på at en fundamental orientering nødvendigvis sier så mye om hva som venter oss rundt hjørnet. På grunn av den siste tidens kraftige oljeprisfall, fra nesten 150 dollar fatet til dagens 114 dollar, er oljeprisestimatene nå lavere enn faktisk oljepris - for første gang siden begynnelsen av 2007. Dette er ikke første gangen analytikerne kommer på etterskudd når markedet eller økonomien beveger seg.

Selv om de omtalte analytikerne kan mye om de fundamentale forholdene som påvirker oljeprisen - og jeg observerer at et flertall av denne typen analytikere og kommentatorer slår fast at oppgangen i råvareprisene skyldes sluttetterspørsel og -tilbud - klarer jeg ikke helt å slippe tanken på når kort sikt blir til lang sikt. Jeg tror nemlig det er utbredt enighet om at de oljeprissvingningene vi har sett de siste dagene, ukene og månedene neppe kan skyldes plutselige endringer i tilbud og etterspørsel alene. Var etterspørselen etter olje så mye større på torsdag enn på fredag? Var tilbudet så mye mindre i mai, juni og juli enn i dag?

Det er dette manglende leddet mellom kort sikt og lang sikt som gjør at jeg ikke uten videre klarer å helt sluke påstanden om at oppgangen i råvarer utelukkende skyldes fundamentale forhold som tilbud og etterspørsel når psykologi og markedsposisjoner har betydelig påvirkning på råvareprisene på kort sikt. I aksjemarkedet, hvor antallet aktører og kapital er mye større enn i råvaremarkedet, kan psykologien dra markedet helt ut av proporsjoner i lengre perioder. Selv om den tidligere Federal Reserve-presidenten Alan Greenspan advarte mot «irrasjonell begeistring» i desember 1996, skulle det ta nesten fire år før tidenes aksjeboble ble punktert. Da aksjemarkedet sprakk i 2000, svarte for øvrig de fundamentalt orienterte Wall Street-strategene med å anbefale folk å allokere mer penger inn i aksjer enn de noengang hadde gjort.

 

Råvarer er sykliske

Tilhengerne av såkalt «dekopling» har gått på smell på smell de siste månedene. Det er ikke lenge siden mange mente at den økonomiske nedturen ville bli et isolert amerikansk fenomen. Nå ser det ut til at store deler av verden - deriblant eurosonen, Storbritannia og Japan - vil gå inn i noe som minner om en resesjon. Og når veksten i verdensøkonomien avtar, er det ikke ulogisk at også råvarer faller tilbake. Det er nettopp derfor råvareprisene regnes som en syklisk indikator. Det overraskende med denne syklusen er at råvareprisene ikke har falt før. Derfor blir det feil å tolke fallet i oljeprisen som en hyggelig vekstnyhet, det vil si noe som kan holde veksten oppe. Magasinet Fortune belyste dette poenget nylig. Det er ut fra historiske erfaringer tryggest å anta at fallet i råvareprisene i første rekke gjenspeiler lavere vekst i verdensøkonomien.

For to måneder siden skrev jeg at markedet var preget av historisk oljeoptimisme. Nå har optimismen falt tilbake til et nivå som ligger under det langsiktige snittet, se grafen nedenfor. Dermed er ikke dette sentimentet - som er en kortsiktig markedsdriver - en like negativ driver som den var i juni.

 

Jeg har naturligvis ikke svaret på hva som vil skje med oljeprisen, men jeg synes det er interessant å følge debatten om den videre utviklingen. Vi har sett at dekoplingstilhengerne står igjen som litt naive, og jeg mener det mest fornuftige ville være å anta at oljeprisen er en syklisk indikator i 2008 og 2009, på samme måten som den har vært det historisk. I tillegg har den siste tidens berg-og-dalbaneferd i oljeprisen minnet oss om at sluttetterspørsel og -tilbud neppe kan forklare den typen prisutslag. Det reiser igjen spørsmålet om når kort sikt blir til lang sikt.

 
 


Grafen ovenfor er vist flere ganger i denne spalten. Den viser utviklingen i børsnoterte i forhold til ikke-noterte råvarer. Tankegangen er at de børsnoterte råvarene kan utsettes for spekulative prissvingninger, mens de ikke-noterte er lite eksponert for spekulative kapitalstrømmer. Siden 2004 har børsnoterte og ikke-noterte råvarer steget i takt. Økonometrisk sett er fortegnet på stigningskoeffisienten i begge markeder positiv, og her slutter mange analyser. Poenget mitt er at de børsnoterte råvarene kan ha fått en del ekstra luft under vingene på grunn av all den nye kapitalen som har funnet veien inn i råvaremarkedene. Spørsmålet jeg sliter med igjen og igjen, er når kort sikt blir til lang sikt; hvis spekulativ kapitalflyt kan gi ekstra luft under vingene på kort sikt, hvorfor ikke på lengre sikt?


Investeringer går i mye større grad enn mange tror ut på unngå å gjøre feil. Er det en investering man ikke forstår ordentlig, er det ingen som tvinger deg til å putte penger inn slike investeringer. Man kan alltids si «nei takk, ikke i dag». Fordi jeg ikke klarer å se det manglende leddet mellom kort og lang sikt i råvarer, er dette et marked hvor jeg tror feilmarginen er stor i tiden fremover.