På jakt etter verdi

Rentenivået er på historisk bunnivå. Det gjør det fristende å lete etter avkastning i aksjemarkedet.

De viktigste sentralbankene har satt renten nesten helt ned på nullpunktet. Markedaktørene har liten tro på snarlige og store rentehevinger i og med at også renten i lange statsobligasjoner er svært lave. Med dette som bakteppe er det lett å konkludere med at aksjer er et rimelig alternativ, men holder denne hypotesen vann i et historisk perspektiv?

 

Grafen ovenfor, basert på data fra Robert Shiller, viser den løpende utbytteavkastningen i amerikanske aksjer og renten i lange statsobligasjoner. Den historiske sammenlikningen viser at utbytteavkastningen var høyere enn renten i lange statsobligasjoner fra 1871 til langt ut på 1950-tallet. Fra 1957 av og helt frem til i dag har langrenten holdt seg over utbytteavkastningen. Ubtytte kan tenkes å ha gått av moten de siste 50 årene fordi tilbakekjøp av aksjer ofte hevdes å være en mer effektiv bruk av aksjonærenes penger, blant annet av skattemessige grunner. Til tross for dette viser all erfaring at utbyttebetalende selskaper gir aksjonærene sine en betydelig høyere avkastning enn selskaper som betaler mindre i utbytte. Med andre ord finnes det ingen gode erfaringsbaserte grunner til å holde tilbake utbytte. Derfor kan man ikke uten videre bruke ny kunnskap om «corporate finance» som forklaring på at utbytteavkastningen har vært lav i store deler av etterkrigstiden.

Illustrasjonen ovenfor indikerer at amerikanske aksjer generelt sett ikke er spesielt billige vurdert ut fra den løpende utbytteavkastningen, verken i forhold til de lange rentene eller i forhold til sin egen, lange historikk.

 

Tabellen ovenfor viser utbytteavkastningen også i andre markeder enn i USA. Her kommer Kina og Mexico dårligst ut av sammenlikningen mellom land. Japan er heller ikke lavt priset i forhold til utbytte etter mer enn to tiår med nullavkastning i aksjer, men japanske utbytter er høye i forhold til den ekstremt lave langrenten i landet. Nasdaq er for øvrig i en særstilling på bunn og illustrerer teknologisektorens manglende forståelse av utbytte og aksjonæravkastning.

Sammenstillingen viser at det er litt mer verdi i europeiske og australske aksjer. Spania skiller seg ut som det europeiske markedet med høyest utbytteavkastning, men også i Frankrike er utbytteavkastningen forholdsvis høy. Utbytteavkastningen ligger mer enn én prosent over renten på lange statsobligasjoner i de nevnte europeiske landene, en margin som er omtrent på størrelse med snittet fra førkrigstiden.

I førkrigstiden var det normalt at utbytteavkastningen i aksjer oversteg renten på lange statsobligasjoner. Nå er de lange statsrentene på historiske bunner og aksjer fremstår derfor som et relativt sett mer interessant sted å være enn i statsobligasjoner. Det betyr imidlertid ikke at utbytteavkastningen i verdens aksjemarkeder er så høy at den utgjør et kjøpssignal på egne ben.

For å finne god verdi i dagens globale markeder, må man fortsatt ned på enkeltmarkeder og helst helt ned på enkeltaksjer for å finne de beste kjøpskandidatene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag