Penger er ikke gull

Pengepolitikk og valuta preget nyhetsbildet. Samtidig stiger gullprisen til stadig nye rekorder. Penger er ikke som de var.

Det var en gang slik at gull utgjorde det viktigste byttemidlet ved kommersiell virksomhet og når verdier for øvrig ble overført fra én part til en annen. Gullmyntens historie som en vanlig gave kan spores tilbake til de egyptiske faroene 2700 år før Kristus, og senere ble gull brukt som et kapitalistisk byttemiddel i både Europa og Kina. Det er med andre ord bare i nyere tid at penger, som ikke kan veksles inn i gull, utgjør myntenheten i det kapitalistiske systemet.

Den endelige avskaffelsen av gullstandarden på verdensbasis, etter flere omveier, kom i 1971. Det var gjerne kriger som gjorde at myndighetene tidligere satte til side gullstandarden, og Nixon-sjokket i 1971 var intet unntak. Vietnam-konflikten var da inne i sitt 16. år, noe som bidro til underskudd på både drifts- og handelsunderskuddet. Derfor gikk Nixon-administrasjonen inn for at den amerikanske dollaren ikke skulle være konvertibel med gull lenger. For øvrig holdt Sveits på en full gullstandard frem til 2000, men det er nok USAs beslutning fra 1971 som er viktigst for å tidfeste når verden generelt gikk bort fra å understøtte valuta med gull til å produsere valuta på sentralbankens seddelpresse. IT har for øvrig avskaffet disse dyre pressene for lengst og i dag produseres penger stort sett på et tastatur. Sånn sett kan man fundere på om sentralbankene har fått til det alkymistene aldri lyktes med. Norges Bank solgte for øvrig 33,5 tonn gull i 2004, men gullet utgjorde på det tidspunktet bare én prosent av bankens internasjonale reserver.

Med tanke på at gull har vært den foretrukne mynt i nesten hele historien, hadde det vært interessant å vite hvordan verden ville sett ut hvis gullstandarden ikke ble avløst av en sentralbankstandard, som i praksis vil si en Treasury Bill-standard. Det er vanskelig å få innsikt i en alternativ virkelighet, men vi kan i alle fall se på hva som har skjedd med verdien på henholdsvis dollar og gull i den eneste perioden i historien hvor valutaen ikke har vært gull eller konvertibel med gull.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen ovenfor er fra 1970 til i dag. Linjen viser det relative styrkeforholdet mellom gull og dollarindeksen. I 1970 sto styrkeforholdet i én.

Dollarindeksen viser utviklingen i amerikanske dollar i forhold til en kurv av seks valutaer. Fallet etter Nixon-sjokket er iøynefallende. Fra omtrent 1980 til 2000 stabiliserte styrkeforholdet seg mellom dollaren og gullprisen. Siden har dollaren på ny tapt verdi, både mot andre valutaer og gullprisen.

En tilhenger av effisiente markeder vil hevde at både gullprisen og dollaren er akkurat der de bør være; all informasjon ligger i kursene. De som tror på effisiente markeder, åpner imidlertid for at prisene kan avvike fra likevekt i en periode. Det interessante er sånn sett at styrkeforholdet i grafen ovenfor ikke har reversert etter den initielle reaksjonen i kjølvannet av Nixon-sjokket i 1971. Fra resesjonen i 2001 til i dag har styrkeforholdet falt til stadig nye bunnrekorder, drevet av både en lavere dollarkurs og høyere gullpris. Det er nå 40 år siden verden i praksis sa farvel til gull som støtte for valutaene, og to av fire tiår preges av at dollarindeksen har svekket seg mot gullprisen, mens den andre halvparten av perioden var kjennetegnet av et stabilt styrkeforhold. Det er med andre ord vanskelig å finne tegn til normalisering i grafen ovenfor.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Det mest interessante med dollarindeksen og gullprisen er størrelsen på justeringen som har skjedd, jf. grafen ovenfor. Mens styrkeforholdet mellom dollarindeksen og gullprisen var én i 1970, har dette forholdet sunket til 0,016 i dag. Gull har med andre ord vært et 61 ganger så godt sted å være som i dollar (merk at avkastningen i amerikanske statssertifikater er holdt utenom beregningen av styrkeforholdet). Vi har alle grunn til å føle oss dumme som ikke har lastet opp med gull for lenge siden; siden 1970 har styrkeforholdet mellom dollarindeksen og gull falt i omtrent samme takt som aksjemarkedet har steget. Til sammenlikning steg ikke gull i de første 100 årene etter Den franske revolusjon. Fra senmiddelalderen til utgangen av opplysningstiden steg gull med 0,3-0,4 prosent i året. Gullprisens utvikling de siste 40 årene er uten sidestykke i den tiden gull fungerte som betalingsmiddel i et kapitalistisk system.

Med tidenes avkastningsperiode i gull bak oss er det god grunn til å spørre seg hvordan verden ville ha sett ut i dag hvis gullstandarden fortsatt levde. Det ville i alle fall ikke ha vært mer gull.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.