*Nettavisen* Nyheter.

Redd som en hare

Kriser på løpende bånd har satt en støkk i mange investorer. For mange er det overraskende at markedet ikke faller mer etter de første reaksjonene.

Først var det opprørene i Nordafrika og Midtøsten som skapte uro blant markedsaktørene. Den raskt stigende oljeprisen, som av mange ble satt i sammenheng med uro i oljeproduserende områder, kunne komme til å sette en stopper for veksten i verdensøkonomien, fikk vi høre fra mange hold. Så kom jordskjelvet, tsunamien og atomkrisen i Japan. Utlendinger flyktet fra Tokyo i frykt for at byen ville bli ubeboelig som følge av radioaktiv stråling. Fra den 18. februar til den 16. mars falt verdensindeksen nesten syv prosent målt i amerikanske dollar og litt mer i norske kroner. I dag er fallet fra de høyeste indekskursene siden 2007-2008 på bare et par prosent målt i dollar og fire prosent i norske kroner. Jeg tror det er grunnlag for å si at det ikke har gått like galt med markedene som pessimistene ville ha det til. Det interessante er at krisene i 2011 ser ut til å ha utløst et noenlunde normalt reaksjonsmønster.

For to og et halvt år siden skrev jeg en kommentar om kriser og aksjemarkedet. Den gangen var fokuset på orkaner, som synes å komme like overraskende hver høst. Nå har altså fokuset vært på krig, naturkatastrofer og radioaktiv stråling. Kriser kommer alltid overraskende på folk. Derfor er det vanskelig å ta pengene ut av aksjemarkedet rett i forkant av krisen. Tabellen jeg viste for over to år siden (se her), illustrerte at markedet faller både fem og ti prosent akkurat når krisen inntreffer. Interessant nok reagerer folk på kriser ved å gjøre ting i etterkant som de burde ha gjort dagen før krisen inntraff. Redd som en hare tar de ut penger fra risikofylte investeringer. Dette er en helt normal reaksjon og man kan ikke anklage haren for å være dum. Gjennom årstusener har naturen formet mennesket slik at vi reagerer ganske forutsigbart på en fare. Dette reaksjonsmønstret har hjulpet mennesket mange ganger, men det spørs om reddharen er han som gjør det best i kapitalmarkedene.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen ovenfor, som er basert på amerikanske indeksdata, viser helt øverst utviklingen i en portefølje hvor det ikke gjøres noe som helst (sov-i-ro) og utviklingen i en portefølje hvor man selger seg ut etter et børsfall på fem prosent eller mer, og går inn i markedet igjen når børsen har innhentet fallet. Den nederste delen av grafen viser den relative utviklingen mellom de to porteføljene; når den mørkegrå relative linjen stiger, gjør sov-i-ro-porteføljen det bedre enn reddharens aksjeportefølje.

Hele etterkrigstiden har vært en knusende seier for sov-i-ro-porteføljen. Krakket på 1930-tallet var imidlertid reddharens (eneste) triumf de siste 110 årene. Sånn sett kan man kanskje hevde at reddharen får rett når det virkelig er annerledes. Som regel er det likevel sov-i-ro-investoren som trekker det lengste strået.

Børsen er ingen rettferdighetsmekanisme. Mer enn 100 års erfaring forteller oss at man har kommet langt med å være lat i aksjemarkedet, i alle fall lengre enn den spretne reddharen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.