RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Samme virkelighet, forskjellig syn

Fundamentalt orienterte analytikere ser på de samme fakta, men kommer til forskjellig konklusjon. Dette er kilden til frustrasjon for mange og innsikt for andre.

En kjemiker har et sett av verktøy som gjør at hun kan identifisere hva et materiale består av. Slik er det også for mange andre yrkresgrupper: Analysen vil som regel gi håndfaste bevis på hva man har å gjøre med.

Økonomer er ikke like godt stilt i utvalget av treffsikre verktøy. Kanskje derfor har økonomifaget helt siden 1800-tallet gått under betegnelsen «the dismal science», den mislykkede vitenskapen. Økonomien er imidlertid en såpass viktig del av folks hverdag at etterspørselen etter spådommer om økonomiens helse synes ubegrenset; det går ikke en dag uten at mediene inneholder flere forutsigelser om økonomiens krumspring.

Min kjepphest i analysespørsmål er at man burde strekke seg lengst mulig for å gjøre analysen objektiv og reproduserbar. På den måten blir arbeidsprosessen transparent og åpen for et kritisk blikk fra andre. I en del tilfeller kommer likevel erfaring inn i bildet, noe som betyr at subjektive vurderinger kan heve analyseprosessen et hakk over der hvor man ender opp med bare objektive vurderinger.

 

Illustrasjonen ovenfor viser hvordan analyseprosessen kan se ut. I den øverste prosessen spiller ikke subjektive vurderinger inn i det hele tatt på veien mot en konklusjon. I den nederste prosessen, som tar utgangspunkt i nøyaktig samme fakta, spiller subjektive vurderinger inn i konklusjonen man lander på.

Selv om økonomer strides om mye, tror jeg de fleste vil underskrive på at kapitalmarkedene og økonomien er to sider av samme sak; markedene pleier å påvirkes av fundamentaløkonomiens helstetilstand.

 

Grafen ovenfor viser utviklingen i fire makrodata fra 1990 til i dag:

  • OECD: Viser årsveksttakten i OECDs ledende indikator for hele OECD-området.
  • CB: Viser veksttakten i Conference Boards ledende indikator for USA.
  • ISM: Viser utviklingen i den nasjonale innkjøpssjefindeksen i USA.
  • ECRI: Viser utviklingen i ECRIs langt ledende indikator for USA.

Samtlige indikatorer, uavhengig av om de fanger opp bare USAs økonomi eller nesten hele verden, viser mer eller mindre klare tegn til å toppe ut. Hvorfor er dette interessant?

 

Fordi så mange fundamentalt orienterte analytikere hevder at de ville snu i synet på risiko i kapitalmarkedene når de ledende indikatorene eller innkjøpssjefindeksene topper ut, er det overraskende hvor få som faktisk følger signalene fra de makrodataene de hevder vil avgjøre analysekonklusjonen. Grafen ovenfor viser anbefalt aksjeallokering fra strategene på Wall Street de siste to årene. Vi ser at anbefalt allokering på omtrent 60 prosent har holdt seg uendret siden desember i fjor, som om ingenting har hendt med risikoen i mellomtiden.

Den subjektive delen av analysen har alltid spilt en stor rolle i økonomiske og finansielle analyser. Så lenge økonomifaget anklages for å være «the dismal science», kan disiplinerte analytikere utnytte feilene hos dem som lar subjektive vurderinger styre analysekonklusjonen.