*Nettavisen* Nyheter.

Sentralbanker uten kontroll

Kan sentralbankenes enorme pengepolitiske eksperimenter forsvares? Nei, fastslår visepresidenten i én av den amerikanske sentralbankens lokalavdelinger.

Sentralbankene har alltid vært omdiskuterte. De har delvis kontrollert og påvirket pengemengden og dermed vært en maktfaktor i samfunnet.

Da den såkalte nobelprisen i økonomi ble etablert i 1969, var det verdens eldste sentralbank som sto for det som gjerne omtales som et PR-kupp; det vil si et PR-kupp for sentralbankene som baserer sin virksomhet på økonomifaglige prinsipper. Uten faglig støtte ville sentralbankene hatt mindre legitimitet. Etter 45 nobelpriser har økonomifaget oppnådd en status på linje med de harde realfagene som fysikk, kjemi og medisin. Alle lytter i dag når sentralbankene snakker, som om det var visdom som kom derfra. Men er det mulig å finne faglig belegg for sentralbankenes aktiviteter i en tid hvor disse aktivitetene påvirker samfunnet i større grad enn noensinne?

«Videre finnes det ikke noe [faglig] arbeid som har etablert en sammenheng mellom kvantitative lettelser og Feds ultimate mål, det vil si inflasjon og realøkonomisk aktivitet. Faktisk indikerer sporadiske bevis at kvantitative lettelser ikke har hatt inflasjonsøkende effekt», skriver visepresident Stephen D. Williamson i Federal Reserve Bank of St. Louis i et fagnotat fra juli i år.

Med andre ord påstår visepresidenten i den lokale sentralbankavdelingen at Feds store pengepolitiske eksperiment skjer uten faglig støtte. La oss si at den lokale Fed-visepredsidenten har rett i sin kritikk; hvis tilsvarende hadde skjedd ved Rikshopspitalet eller CERN - det vil si at legene eller fysikerne bedrev sin virksomhet uten faglig dekning - hadde virksomheten blitt lukket på dagen og de ansvarlige hadde blitt stilt til ansvar for vanskjøtsel av sitt embete.

Denne uken vil den amerikanske sentralbanken avgjøre om den øker renten for første gang på nesten et tiår. Fed har tidligere sagt at de er «dataavhengige», det vil si at de skal la de økonomiske dataene avgjøre om det blir renteøkning eller ei. Det er ganske enkelt å måle løpende økonomiske data, men likevel er økonomene på Wall Street delte i oppfatningen om renten økes.

I realiteten ser det ut til at Fed ikke ser på løpende økonomisk data i det hele tatt.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

I figuren ovenfor har jeg forsøkt å vise hvordan sannsynligheten for renteheving har utviklet seg de siste tre månedene i forhold til utviklingen på børsen. Sannsynligheten for renteheving er basert på fremtidskontrakter som er knyttet til styringsrenten i USA.

Mitt øye forteller meg at sannsynligheten for renteheving har fulgt børsen. Sånn sett er dette nok en indikasjon på at Fed er til for å holde børskursene på høye nivåer, mens realøkonomiske mål er underordnet og i beste fall en heldig bivirkning.

Hvis vi ser på de realøkonomiske tilstandene i USA, minnes vi av og til om at ting ikke er helt som de burde være. For noen dager siden ble det publisert en undersøkelse som viser at fattigdommen hilser på 40 prosent av barna i USA. Det høye tallet skyldes kanskje urettferdige målemetoder? Uansett er det som om samfunnet mislykkes på en del av de overordnede, viktige målene - mens nobelprisøkonomene i sentralbankene lykkes i å nå kortsiktige mål som å holde børskursene oppe.

De kvantitative lettelsene ble innført og gjennomført uten faglig belegg, hevder en innsider i den amerikanske sentralbanken. Til uken vil Fed avgjøre om de vil øke renten for første gang på nesten et tiår. Det kan bety uvant terreng for en sentralbank som allerede har bevist at den bedriver sin virksomhet uten faglig dekning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.