RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

SHUT opp

Defensive sektorer gjør det for tiden bedre enn de sykliske. For første gang siden det sykliske bullmarkedet startet i mars 2009 bryter defensive sektorer opp i forhold til markedet for øvrig.

Det er en gjennomgang av sektortrendene i S&P 500-indeksen som indikerer at de mest sykliske sektorene sliter i motvind. Sektorene Staples (lette konsumvarer), Health Care (farmasi), Utilities (kraftforsyning) og Telecom, som utgjør den såkalte SHUT-indeksen, har gjort det bedre enn markedet for øvrig siden midten av oktober 2009.

 

Grafen ovenfor, SHUT-indeksen, viser den relative utviklingen i de fire indeksene i forhold til hele S&P 500-indeksen. Det er spesielt Health Care og Staples som utgjør trendskiftet. Disse to sektorene er dessuten langt større enn Utilities og Telecom. På markedsveid basis er SHUT-indeksen derfor over 200 dagers glidende snitt for første gang siden det sykliske bullmarkedet startet i midten av mars 2009.

For tre uker siden skrev jeg at markedet er dyrt og populært. Graham-Dodds syklisk justerte P/E-multippel, hvor man bruker siste ti års snittinntjening i nevneren i stedet for siste års historiske eller neste års estimerte inntjening, fortalte oss at prisingen lå omtrent ett standardavvik over snittet siden 1881. Verdsettelsesmaterialet, en Excel-fil, kan lastes ned her. Mange føler seg ikke helt komfortabel med denne sykliske justeringen og sverger til pris/bok-multippelen i stedet. Derfor er pris/bok-beregningene langt vanligere enn Graham-Dodds P/E.

 

Grafen ovenfor viser pris/bok-multippelen i S&P 500 siden 1925. Snittprisingen i 84-årsperioden er 1,88 og ved årsskiftet lå prisingen på 2,5. Med unntak av 1920-tallet og 1930 er det bare i nyere tid, det vil si fra omtrent 1993 til 2008 at aksjer har vært dyrere enn i dag, basert på pris/bok-data fra USA. For øvrig har vekstmarkedene aldri vært dyrere i forhold til verden for øvrig enn akkurat nå, se grafen nedenfor.

 

Sånn sett er det poengløst å bruke prising som et argument for at markedet skal opp. Imidlertid er det jo slik, som jeg har pekt på flere ganger, at prising ikke betyr noe for markedsutviklingen på kort og mellomlang sikt. Likevel synes jeg det er et poeng å kunne bruke to prisingsmetoder, som begge er basert på omfattende empiri, for å kunne nyansere verdsettelsesdebatten. Markedet er definitivt ikke på den billige siden, og derfor må verdsettelsesdebatten dreie seg om hvor dyrt, og ikke hvor billig, markedet er.

Det nye børsåret starter svakt og verdens aksjemarkeder har falt i verdi med omtrent fire prosent siden utgangen av 2009. Lederskapet i markedet kan være i ferd med å gå fra sykliske sektorer til de mer defensive sektorene i SHUT-indeksen. Samtidig er aksjemarkedsprisingen i USA utvilsomt på den dyre siden, og vekstmarkedene har aldri vært høyere priset i forhold til verdens aksjemarkeder for øvrig.