RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Signaler i støyen

Ledende indikatorer forteller oss at begynnelsen på konjunkturekspansjonen i USA vil bli den sterkeste siden tidlig 1980-tall. To normalt støyplagede indikatorer slår dessuten fast at amerikansk foretakssektor nådde et vendepunkt i sommer.

 

En ukentlig oppdatert ledende indikator fra Economic Cycle Research Institute gir et sjeldent klart signal om utsiktene i amerikansk økonomi. Vi står ikke bare overfor positiv vekst i USA, men begynnelsen på oppturen ligger an til å bli den sterkeste på 20 til 30 år.

 

 

Grafen ovenfor viser utviklingen i annualisert veksttakt i ECRIs Weekly Leading Index. Den vannrette linjen illustrerer dagens oppsving i et historisk perspektiv, fra 1968 til i dag.

 

Til tross for den utvetydige meldingen fra ledende indikatorer, er det mange som fortsatt tviholder på et negativt syn på amerikansk og internasjonal økonomisk vekst. Tidlig i dette veksttaktoppsvinget pekte en del på at det bare var sentimentdrevne indikatorer som snudde til det bedre, eksempelvis innkjøpssjefindekser (Purchasing Managers-indekser), kapitalmarkedet og forbrukerundersøkelser. I og med at det er tre kriterier som må tilfredsstilles for å kunne klassifiseres som et vendepunkt i veksttakten eller konjunktursyklusen - nemlig størrelsen på oppsvinget (kalt «pronounced» eller «depth» i litteraturen), varigheten (kalt «persistent» eller «duration») og bredden (kalt «pervasive» eller «diffusion») - har disse innvendingene stått på et faglig løst grunnlag helt siden mars i år; det er snart et halvt år siden man kunne fastslå at USA sto overfor et vendepunkt i veksttaktsyklusen, og allerede i april i år kunne man med en stor grad av sikkerhet se for seg at den amerikanske økonomien snart ville gå fra resesjon til ekspansjon.

For et halvt års tid siden så man altså at bredden i de ledende indikatorene beveget seg i positiv retning. I boken «Analyzing Modern Business Cycles» (1990) skriver Edgar R. Fiedler følgende om breddekriteriet:

«Diffusion, the third D, is a term that refers to how widespread a business cycle movement becomes, that is, how high a percentage of all industries participate in the recession or expansion. Experience shows that a recession is never the result of just a few large industries dragging the economy down while the others continue to expand. It is, rather, a process in which an overwhelming majority (75 to 90 percent) of industries move in the same direction as the overall economy. The same is true for cyclical expansions».

Han kunne ha føyd til at samme diskusjon av breddekriteriet i klassisk konjunktursyklussammenheng også gjelder for veksttaktsykluser - men at ECRI har valgt å bruke de tre P-ene i stedet for D-ene når det gjelder de hyppigere forekommende veksttaktsyklusene (omtrent halvparten av veksttaktkontraksjonene ender med en resesjon). De tre D-ene eller P-ene gelder ikke bare som kriterier når man skal slå fast økonomiens vendepunkter i ettertid, men også i den fortløpende bruken av ledende indikatorer. Når ECRI slo fast at man sto overfor en ny veksttaktekspansjon i USA i mars i år, var det altså på bakgrunn av et bredt skifte i de underliggende ledende indikatorene. Det har med andre ord vært faglig tvilsomt å påstå at vendepunktet i veksten bare har vært støttet av signaler fra sentimentdrevne indikatorer.

 

Nå er man såpass langt inne i veksttaktekspansjonen - og USA er sannsynligvis allerede ute av resesjonen - at man begynner å få samme signaler fra mer obskure indikatorer. Jeg vil her se på to slike signaler fra normalt støyplagede dataserier.

 

Beste kvartalsrapporter noensinne

Grafen nedenfor viser andelen, i prosent, positive overraskelser i den amerikanske rapporteringssesongen.

 


Tallmaterialet er basert på kvartalsrapporter fra S&P 500-selskapene. Faktisk, rapportert resultat pr. aksje ( EPS) er sammenliknet med forventet resultat, det vil si EPS-estimatet fra analytikerkonsensus. Man kan selvsagt undres over at man de siste ti årene aldri har opplevd at positive overraskelser har utgjort mindre enn halvparten av rapportene (man må tilbake til 1992 for å finne et kvartal med flere negative enn positive kvartalsrapportoverraskelser), og selv synes jeg at kvartalsrapportene har blitt altfor mye sirkus - slik at informasjonsverdien i dem er tvilsom. Til tross for dette er det neppe helt tilfeldig at andelen positive overraskelser i forbindelse med de siste kvartalsrapportene setter en ny rekord akkurat nå.

Mot normalt i guidingen
Det er både teoretisk sett og i praksis mer interessant å se på hva selskapene sier om fremtidsutsiktene i forbindelse med kvartalsrapportene; når kvartalsrapportene presenteres, er de definisjonsmessig historie og markedet antas som regel å legge mer vekt på fremtiden enn fortiden.

 


Grafen ovenfor viser forholdet mellom positiv og negativ guiding i løpet av rullerende énmånedsperioder i USA. Guiding fra samtlige selskaper i USA inngår i forholdstallet. Man kan igjen undres over informasjonsverdien fra selskapene; siden 2000 har det vært nesten dobbelt så mange nedjusteringer (35.767) i guidingen fra selskapene i forhold til antallet oppjusteringer (19.535). Å justere ned for høye forventninger til de nærmeste kvartalene, slik at man kontinuerlig lykkes med å presentere bedre resultater enn ventet, ser ut til å være gjeldende praksis i USA - uten at noen tar et oppgjør med denne tvilsomme praksisen.

Nå er det ikke støy fra amerikanske børsnoterte selskaper som er temaet i denne kommentaren, men snarere letingen etter verdifulle signaler i denne strømmen av kombinert støy og informasjon. Ved å legge ni grafer oppå hverandre, som hver viser forløpet i guiding i løpet av ett år i perioden fra 2000 til 2008, ender man opp med et sesongmønster likt det som vises i grafen ovenfor. Dette sesongmønstret gjentas år etter år, og spesielt rundt kvartalsrapporteringen er mønstret lett å forutsi. Normalt er guidingen relativt sett best frem mot mai, mens den blir stadig verre frem til oktober. For dem som kjenner til vendinger som «sell in May and go away» og sesongmønstret i aksjemarkedet for øvrig, er sesongmønstret i guidingen fascinerende. 2009 ser imidlertid ut til å bli et sterkt avvik fra normalen. Guidingen i forbindelse med andrekvartalsrapportene er mye bedre enn det som er vanlig på denne tiden av året. 


Med andre ord finner vi signaler i både kvartalsrapportene og guidingen fra amerikanske selskaper som støtter opp om bildet av en amerikansk økonomi som er på vei inn i en ny ekspansjonsfase. Normalt er «støy» en dekkende beskrivelse av informasjonsstrømmen fra disse selskapene. De siste ukenes data avviker imidlertid så sterkt fra støyen at signalene ikke kan mistolkes. Amerikanske børsnoterte selskaper er på vei ut av resesjonen.