*Nettavisen* Nyheter.

Spådommene for 2013

Tradisjonen tro bringer et nytt år med seg nye spådommer. Vi gjør klokest i å se på disse prognosene som grei underholdning i stedet for å satse alle sparepengene på slike spådommer.

Det er vanskelig å spå – især om fremtiden, heter det. De fleste som spår, vet at det er en utakknemlig jobb å bli bedt om å komme med prognoser for fremtiden. Så lenge publikum krever at folk skal spå, er det jo noen som må gi folk det markedet etterspør, eller? For å undersøke kvaliteten på eksperters spådommer om utviklingen i finansmarkedet, skal vi denne gangen sammenlikne økonomers prognoser for børsutviklingen med det faktiske utfallet.

I USA har de spurt økonomer om utviklingen på børsen de neste 12 månedene i hele etterkrigstiden. Den såkalte Livingstone-undersøkelsen strekker seg helt tilbake til 1946 og er dermed den mest komplette databasen for børssspådommer, men det knytter seg litt usikkerhet til kvaliteten på de eldste prognosedataene; derfor ser vi på estimater for børsutviklingen i perioden fra 1958 til i dag. Deltakerne i undersøkelsen er økonomer fra foretakssektoren, myndighetene og akademia.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

I grafen ovenfor ser vi estimert børsutvikling målt i prosent i de grå søylene og utfallet i de svarte søylene, år for år siden 1958. Prognosedataene er medianobservasjonen i utvalget av estimater. Kanskje det første som slår deg, er at det er bare et par av de grå søylene som er godt under nullstreken, mens det finnes langt flere svarte søyler som er godt under nullstreken.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

I grafen ovenfor er prognoser og utfall vist i det øverste klippet, mens forrige periodes utfall er vist sammen med estimater i det nederste klippet. Forklaringsgraden er 0,1 prosent i det øverste klippet; det indikerer at spådommene ikke har forklart noe som helst av utfallet. I det nederste klippet er forklaringsgraden høyere; 25,7 prosent. Det betyr at fjorårets børsavkastning har vært litt egnet til å forklare hvilket estimat økonomene endte opp med. Vi ser at regresjonslinjen er fallende mot sørøst i grafen. Det indikerer at et tilbakelagt år med høy børsavkastning gjerne har fått økonomene til å trekke ned forventningene for neste års avkastning; og motsatt har et tilbakelagt år med lav avkastning gjerne fått økonomene til å trekke opp forventningene for det neste året. Med andre ord ser økonomene ut til å ha jobbet etter antakelsen om normalisering i børsavkastningen.

For 2013 tror økonomene i Livingstone-undersøkelsen på knappe fire prosent børsavkastning. I denne lenken finner du detaljer fra desemberundersøkelsen, som ble startet den 21. november og avsluttet den 5. desember i 2012. På side to i rapporten finner du også deltakerlisten på 32 personer, som gir deg et inntrykk av mangfoldet av eksperter i undersøkelsen.

Det er åpenbart viktigere ting her i verden enn børsspådommer; finnes det en mer generell lærdom av det faktum at eksperter bommer på rutinemessig vis innenfor en del områder i samfunnet? Den kontroversielle finansprofessoren og bestselgerforfatteren Nassim Nicholas Taleb skrev følgende om prognosemakere i boken «The Black Swan» fra 2007:

«People ... who forecast simply because 'that's my job,' knowing pretty well that their forecast is ineffectual, are not what I would call ethical. What they do is no different from repeating lies simply because 'it's my job.' Anyone who causes harm by forecasting should be treated as either a fool or a liar. Some forecasters cause more damage to society than criminals.»

I ledelsesforskningen har man begynt å interessere seg for spådommer som systematisk slår feil. Mens Taleb bruker sterke ord fra dagligtalen, benytter akademikerne seg av begreper som «optimism bias» og «the planning fallacy» for å identifisere Talebs «fool», og «strategic misrepresentation», «agency» og «the conspiracy of optimism» for å identifisere Talebs « liar».

Ifølge forskning som er sitert av Oxford-professoren Bent Flyvbjerg i fagartikkelen «Quality Control and Due Diligence in Project Management: Getting Decisions Right by Taking the Outside View» fra 2012, utgjør «fools and liars» brorparten av dem som spår. Merk at Flyvbjerg viser til forskning som har tatt for seg andre og helt sikkert viktigere områder enn børsavkastningen de neste 12 månedene, som for eksempel store infrastrukturprosjekter hvor man sliter med å sette riktig prislapp på og tidsramme for prosjektet.

«[...] forecasts are used as sinister tools of fraud more often than we would like to think», skriver Flyvbjerg. Jeg tar med ett utdrag til fra Flyvbjerg-artikkelen:

«Wachs (1990:146, 1986:28) found "nearly universal abuse" of forecasting in this manner, and it is common in all sectors of the economy where forecasting routinely plays an important role in policy debates, according to Wachs. Forecasts are used to "cloak advocacy in the guise of scientific or technical rationality,'' in Wachs' (1989, 477) classic formulation, and there is no evidence that things have improved since Wachs did his pioneering studies (Flyvbjerg 2007a).»

Det Flyvbjerg «selger», er metoder for å minimere den potensielle skaden fra spådommer som er villedende eller basert på vrangforestillinger. Fordi spådommer og eksperters prognoser er et tema som strekker seg langt utenfor finans og har stor betydning for samfunnets velferd, anbefaler jeg alle å lese Flyvbjerg-artikkelen.

Innen finans har jeg erfart at arbeid som er basert på empiri, teori og fornuft er mer robust enn arbeid som ikke kjennetegnes av en god metode og et godt innhold. Dette er ikke en tanke som er ny i det hele tatt. Goethe sa at innhold uten metode fører til svermeri, metode uten innhold til tomt sofisteri (fra tysk, eg «Gehalt ohne Methode führt zur Schwärmerei; Methode ohne Gehalt zum leeren Klügeln»).

Å kommunisere spådommer for børsåret 2013 er en ganske uskyldig sak så lenge folk ikke bruker prognosene blindt for å ta store veddemål. Når deltakerne i Livingstone-undersøkelsen bommer, og prognosene er «worse than naive forecasts» ifølge Söderlind (2008), er det en indikasjon på at nyttårsprognosene man leser om i avisenenes finansspalter, først og fremst bør brukes som underholdning og ingen fasit for fremtidig utvikling.

Merk at selv om ekspertene i Livingstone-undersøkelsen ikke har vært treffsikre, kan det likevel tenkes at det finnes verktøy som vil gi brukbare prognoser for avkastningsutsiktene; for enkeltaksjer har vi sett at verdi, momentum og størrelse er tre faktorer man ikke burde ha undervurdert i aksjeplukkingen og når det gjelder markedsindeksutviklingen, har vi på kort sikt sett at sentimentet eller markedsstemningen finter ut folk gang på gang, på mellomlang sikt har aksjemarkedet ofte fulgt veksttaktsyklusen i økonomien og børsindeksen inngår derfor som én av flere indikatorer i ledende indekser – og til sist har vi sett at aksjemarkedets prising har vært en god indikator for børsavkastning på meget lang sikt. Alle de nevnte faktorene og verktøyene er basert på empiri, teori og fornuft, og de tilfredsstiller derfor Goethes krav om både innhold og metode.

Selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, kan vi med en viss sikkerhet slå fast at tilfeldigheter vil avgjøre om Livingstone-økonomene treffer i 2013 og i årene som kommer. Vi kan også være ganske sikre på at robuste investeringsstrategier også i fremtiden vil slå strategier som hele tiden forsøker å finne alternativer til hjulet til en mye høyere pris enn en enkel kombinasjonsportefølje av aksjer og rentepapirer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.