Gå til sidens hovedinnhold

Store tiltak, liten effekt

Det er av sine egne man skal ha det. Forskere ved den amerikanske sentralbankens regionalkontor i San Francisco hevder at de historisk enestående pengepolitiske eksperimentene har liten effekt på realøkonomien.

Sentralbankene i USA, Japan og Europa har gjennomført pengepolitiske eksperimenter de siste årene som mangler historisk sidestykke; den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, støttekjøper for tiden finansielle aktiva for 85 milliarder dollar i måneden. Håpet er at de enorme markedsmanipulasjonene via omveier som formueseffekten bidrar til høyere vekst med en sunn inflasjon. «Håpet» er nok et dekkende ord for å beskrive kvaliteten på de pengepolitiske beslutningene, for forholdet mellom økonomisk vekst og eksperimentell pengepolitikk er komplisert all den tid realøkonomien ikke styres av lover à la dem man kjenner fra naturvitenskapen.

I et notat fra den 12. august i år slår Fed-økonomene Vasco Cúrdia og Andrea Ferrero fast at kvantitative lettelser som tilbakekjøp av finansielle aktiva påvirker realøkonomien i mindre grad enn konvensjonelle pengepolitiske tiltak som endring i styringsrenten:

«Programmer for tilbakekjøp av finansielle aktiva som QE2 ser ut til å ha, i beste fall, moderat effekt på økonomisk vekst og inflasjon», konkluderer de to forskerne.

Når det gjelder de kvantitative tiltakene, som QE2, sett i forhold til konvensjonelle rentekutt, skriver de to forfatterne følgende:

«Dette indikerer at et program som QE2 stimulerer veksten i bruttonasjonalproduktet bare halvparten så mye som et rentekutt på 0,25 prosentpoeng».

Om ikke annet illustrerer de nye forskningsresultatene fra Federal Reserves egne økonomer at effekten av de store tilbakekjøpsprogrammene har vært og fortsatt er usikre; derfor er det, slik jeg ser det, berettiget å bruke begrepet «eksperiment» om de store sentralbankenes aktiviteter.

For øvrig er det lettere å finne en klar effekt av sentralbankenes aktiviteter på prisene i finansielle aktiva; dette er ikke overraskende all den tid Federal Reserves pengepolitiske lettelser kommer i form av enorme tilbakekjøp av obligasjoner. I oktober i fjor viste jeg at Federal Reserve de siste 25 årene har vært en komité for høyere aksjepriser. I samme artikkel viste jeg at den økonomiske veksten ikke hadde vært spesielt god i perioden med aksjeprisøkende sentralbankpolitikk. I mai i år viste jeg til en forskningsrapport fra Pew Research Center, som fortalte oss at 93 prosent av befolkningen i USA ikke hang med på den formuesøkningen som fant sted fra 2009 til og med 2011.

Man skal med andre ord ikke være spesielt kritisk anlagt for å være i stand til å tegne et bilde av sentralbanker som initierer tiltak hvor utfallet ganske sikkert vil øke prisene på finansielle aktiva, mens programmene «ser ut til å ha, i beste fall, moderat effekt» på realøkonomien. At de samme sentralbankene de siste tiårene har kjempet for å oppnå uavhengighet fra demokratiske valgte organer, samtidig som de gjennom Sveriges Riksbank fikk etablert en Nobel-pris i økonomi - til protester fra Nobel-familien - for å gi økonomifaget vitenskapelig troverdighet, illustrerer at ettertiden kan komme til å vurdere sentralbankenes status annerledes enn vi gjør i dag. Forskere er allerede i ferd med å grave mer i disse pikante spørsmålene, jf. dette intervjuet med én av de tre personene bak et forskningsprosjekt om Nobel-prisen i økonomi.

De siste 30 årene har sentralbankene i Vesten styrt renten stadig lavere, etter at renten ble satt skyhøyt i bl.a. USA på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Mens Japan var først ute med nullrentepolitikk på midten av 1990-tallet - etter en lengre periode med svak økonomisk vekst - har et liknende renteregime kommet til USA og Europa. Skal vi tro fagøkonomer ved Federal Reserve, har kvantitative lettelser mindre effekt enn rentekutt - og enn så lenge er det vanskelig å tenke seg negative styringsrenter. Sånn sett kan vi fortsatt se for oss at sentralbankene vil ha større suksess med å styre prisen på risikofylte finansielle aktiva enn å påvirke realøkonomien i ønsket retning.

Reklame

Denne eksklusive motebutikken har salg bare én gang i året