*Nettavisen* Nyheter.

Tar penger ut av løse luften

Banker lager penger ut av ingenting. På den måten skapes bobler og store finansielle overskudd i banksystemet.

Tro det eller ei: I økonomenes modeller finnes det ikke banker. Tankegangen er at den enes gjeld er den andres fordring, og i sum går det hele opp i null; derfor er det bekvemmelig ut fra modellhensyn å se bort fra det kompliserende banksystemet. På den måten har økonomene sørget for å få virkeligheten til å passe inn i modellene i stedet for at modellene ble tilpasset virkeligheten.

Selv blant økonomer som innrømmer at banksystemet er for viktig til å ignoreres av økonomifaget, har det vært manglende innsikt i bankenes funksjonsmåte. De som har sagt at banker skaper penger ut av ingenting - gjerne radikale økonomer på venstresiden - har blitt latterliggjort og anklaget for konspirasjonsteorier. Hittil har konsensus blant økonomer med interesse for banksystemet vært at bankene bare er mellommenn som tar i mot publikums innskudd og sørger for å låne ut denne kapitalen til dem som har behov for den. I løpet av 2014 kom to rapporter som begge argumenterer for at banker enkelt og greit henter penger ut av den tomme luften. Den ene rapporten kommer fra Bank of England, mens den andre kommer fra en britisk akademiker.

I en rapport med den anonyme tittelen «Money creation in the modern economy» skriver Bank of England at «Money creation in practice differs from some popular misconceptions - banks do not act simply as intermediaries, lending out deposits that savers place with them, and nor do they 'multiply up' central bank money to create new loans and deposits.»

Avslutningsvis skriver den britiske sentralbanken følgende:

«Most of the money in circulation is created, not by the printing presses of the Bank of England, but by the commercial banks themselves: banks create money whenever they lend to someone in the economy or buy an asset from consumers. And in contrast to descriptions found in some textbooks, the Bank of England does not directly control the quantity of either base or broad money.»

I artikkelen «Can banks individually create money out of nothing? - The theories and the empirical evidence», går artikkelforfatter Richard A. Werner gjennom tre teorier for banksystemet. Ifølge den første teorien er bankene bare mellommenn som bruker publikums innskudd for å låne ut til dem som ikke har kapital. Også ifølge den andre teorien er banksystemet på aggregert nivå bare mellommenn som ender opp med å skape penger (jf. Bank of Englands uttrykk 'multiply up') gjennom interaksjonen med resten av økonomien, men hver enkelt bank er isolert sett bare en mellommann som samler inn publikums innskudd for utlån til dem som ikke har egen kapital. Ifølge den tredje teorien kan hver enkelt bank skape penger ut av ingenting, som når du trekker av kredittkortet eller rammelånet ditt, eller tar opp et nytt huslån i banken.

Det er de to førstnevnte teoriene - som begge avfeier muligheten for at banker skaper penger ut av ingenting - som har hatt størst utbredelse og innflytelse de siste 100 årene. Ifølge artikkelforfatter Werner tilsier empiriske undersøkelser at det nettopp er den avfeide modellen (dvs. å skape penger ut av ingenting) som er riktig. Det er en konklusjon som for øvrig er i tråd med Bank og England-artikkelen som det ble vist til innledningsvis.

Med andre ord har akademia innenfor økonomi og finans levd i sin egen verden de siste 100 årene eller så. For det første har de ikke bygd inn banker i hovedmodellene sine. For det andre har de valgt feil rammeverk for å beskrive og forstå banksystemet. Derfor har politikere og regulatoriske myndigheter fått dårlige råd fra ekspertene i mange tiår. Disse dårlige rådene har utvilsomt en stor del av skylden for dagens gjeldskriser.

En god og lesverdig (men på langt nær uttømmende) diskusjon av temaet finner du for øvrig i dette intervjuet med Adair Turner. Turner var tidligere sjef i det britiske finanstilsynet og har hatt toppjobber i bl.a. McKinsey og Merrill Lynch. Sånn sett er det interessant å lese om hans nyervervede innsikt og mot til å formidle denne, i en alder av 60 år.

Hvordan fortoner moderne bankvirksomhet seg? Forestill deg at du jobber innenfor en bransje hvor etterspørselen er høy og stabil. Samtidig koster det ingenting å produsere varen når fabrikk, distribusjon og inngangsbarrierer er på plass. Det minner kanskje litt om programvarebransjen, hvor det koster like mye å produsere 100 lisenser som 100 millioner lisenser. Bransjen vi snakker om, preges imidlertid ikke av innovasjon, slik vi finner i IT-bransjen. Kanskje det hele minner litt om den uregulerte narkotikabransjen? Det er begrenset med innovasjon også innenfor denne bransjen; Bayers varemerke «heroin» fra begynnelsen av 1900-tallet er fortsatt en kioskvelter innenfor den illegale narkobransjen. Narkotikabransjen har imidlertid høye variable kostnader; dyr distribusjon legger en demper på narkobaronens ekspansjon.

En bank lever i en helt annen verden enn programvareselskapet, narkobaronen og annen virksomhet for øvrig. Folk står i kø for å få lån - en vare som ikke har endret seg på tusener av år - og veksten i etterspørselen er mye høyere enn den økonomiske veksten for øvrig. Når banken gir deg lån, trykker de på tastaturet, og i samme øyeblikk har de skapt penger som ikke var der i går. Den moderne bankverden er så langt unna læreboken som det er mulig å komme; behovet for innskudd er noe som hører fortiden til, og innskuddskunden er derfor helt uinteressant for storbankene.

Vi kan ikke lukke øynene for bankenes evne og tøylesløse vilje til å skape penger ut av ingenting. Likevel er det nettopp det det moderne finans- og økonomifaget har bedt oss om; banksystemet har derfor levd i en perfekt symbiose med akademiske økonomer i mange tiår. Hvordan det går med resten av økosystemet, gjenstår å se.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.