*Nettavisen* Nyheter.

Trenden er intakt

Vekstestimatene for første kvartal barberes. Dermed opprettholdes en etter hvert årelang tradisjon med estimatkutt.

Konsensus blant sjeføkonomene trodde på en vekst i USA i første kvartal på 2,6 prosent ved inngangen til 2014; i forrige uke falt dette estimatet til 1,9 prosent. Estimatkuttet er enda tydeligere hos verdens mest ressurssterke og innflytelsesrike bank, Goldman Sachs; storbankens analytikere gikk inn i året med et vekstestimat på tre prosent for første kvartal, men i forrige uke ble estimatet halvert i forhold til det opprinnelige estimatet.

Klikk på bildet for å forstørre.

 


For hele 2014 har konsensus for øvrig tatt ned vekstestimatet fra 2,9 prosent til 2,7 prosent.

Det er ikke første gangen jeg bemerker at vekstestimatene kuttes; hvorfor kommer jeg stadig tilbake til dette temaet?

For det første ser vi at makroøkonomene er i ferd med å bli de nye «aksjeanalytikerne»; det er vel kjent at aksjeanalytikerne altfor ofte opererer som investor relations-avdelingenes forlengede arm og presenterer et rosenrødt bilde av utsiktene for de selskapene de følger. Det nye er at makroanalytikerne ser ut til å ha mistet litt av sin integritet og baserer vekstprognosene på ønsketenkning i stedet for en analyse basert på både innhold og metode (viktigheten av innhold og metode i analysearbeidet diskuteres i denne to uker gamle artikkelen).

For det andre reflekterer prognosekuttene at veksten i den amerikanske økonomien stadig skuffer; en medvirkende årsak til vekstskuffelsene kan være det Larry Summers nylig kalte «secular stagnation», et tema som ble diskutert i denne artikkelen fra februar om «makroelefanten».

Det er for tiden ingen av de 21 aksjestrategene som Bloomberg følger, som tror på fall i det amerikanske aksjemarkedet i år; de to laveste kursmålene for Standard & Poor's 500-indeksen ligger på 1850, medianen ligger på 1950 og det høyeste estimatet ligger på 2185. Hva skyldes den utbredte optimismen?

Hvis både innhold og metode mangler i analysen, ender man opp med å tro at den intakte oppgangstrenden i aksjemarkedet skyldes sterke vekstsignaler fra den generelle økonomien; de tidligere illustrerte estimatkuttene forteller oss at de positive vekstsignalene bare er en myte. Normalt kommer en oppgang i aksjemarkedet i kjølvannet av estimathevinger, så hva skyldes den intakte oppgangstrenden i aksjemarkedet og den utbredte optimismen blant bankenes aksjestrateger?

For det første er den underliggende trenden i aksjemarkedet god nok grunn til å ikke utfordre den; momentum er en faktor i analysen av aktivapriser du gjør lurt i å ikke undervurdere. Hvis vi ser etter andre grunner til at oppgangstrenden i aksjemarkedet er intakt, finner vi liten støtte i sentiment og verdi; sentimentet gjenspeiler en ekstrem optimisme og aksjemarkedet i USA er ifølge Robert Shillers data priset mer enn 50 prosent over snittet siden 1881.

Det som fortsatt teller positivt, er at kapitalmarkedet har 65 milliarder gode grunner til å innta en «risk on»-holdning til aktivaallokeringen; Federal Reserve støttekjøper amerikanske obligasjoner for 65 milliarder dollar i måneden, og støttekjøpene har hatt en dokumentert effekt på både obligasjons- og aksjepriser siden 2009. Med andre ord taler både momentum og sentralbankpolitikk for en fortsatt intakt oppgangstrend i aksjer, mens sentiment, verdi og konjunktur trekker i negativ retning.

Svake vekstsignaler har tvunget makroøkonomene til å barbere vekstestimatene, spesielt for første kvartal, men også for hele 2014. Den amerikanske sentralbankens vekstestimat på tre prosent for hele 2014 ligger derfor enda høyere over konsensusprognosen enn før. Sånn sett vil Federal Reserve ha gode grunner for å opprettholde en løs pengepolitikk, all den tid sentralbanken snart kan vise til en serie med svake vekstsignaler.

Dette reiser spørsmålet om det bare er å sette på autopiloten for 2014 i påvente av at inneværende år blir en reprise av gjennomsnittserfaringen fra de siste årene - hvor aksjemarkedet har steget i kjølvannet av kutt i vekstestimatene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.