*Nettavisen* Nyheter.

Trøkket i storbyene

Boligprisene i norske storbyer får drahjelp av befolkningsveksten i byene. Det viser seg at denne veksten ikke hadde vært den samme uten økt innflytting fra utlandet.

Det er lett å glemme at det norske samfunnet er svært utsatt for innflytelse utenfra. Den norske økonomien er naturligvis svært åpen all den tid vi må importere det meste av forbruket vårt. Nordmenn har har også vært vant til et internt flyttemønster fra nyere tid. Det finnes flere nordlendinger i Oslo enn i Nord-Norge, fleipes det; hvis man med «nordlendinger» egentlig mener «folk utenbysfra», blir fleipen en mer nøktern beskrivelse av den demografiske utviklingen i Oslo de siste hundre årene.

Alle nordmenn vet at de norske byene har opplevd en sterk befolkningsvekst i det siste århundret og at denne veksten har vært ledsaget av en enda mer spektakulær økning i levestandarden.

Godt inne i et nytt årtusen hadde det vært interessant å få et innblikk inn i fremtiden. Det er selvfølgelig urealistisk å få et reelt innblikk i fremtiden, men usikre scenarier basert på demografiske tendenser er kanskje ikke helt bortkastet.

I debatten om de norske boligprisene pekes det gjerne på at storbyene står overfor en kraftig vekst i befolkningen. Hvis dette er riktig, hvem er det som står bak denne økningen i storbyenes folketall. Er det en fortsatt strøm av «nordlendinger» til Oslo, eller kommer strømmen fra andre steder?

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Grafen ovenfor illustrerer netto innflytting til norske byer de siste ti årene. De svarte søylene viser samlet netto innflytting, mens de grå søylene viser henholdsvis netto innenlandsk innflytting (mørkegrå søyler) og netto innflytting fra utlandet (lysegrå søyler). De svarte søylene viser en sterk samlet inflytting til storbyene, men veksten i innflyttingen toppet ut i 2008. Mens den første halvdelen av 2000-tallet var kjennetegnet av at netto innenlandsk innflytting til storbyene var positiv, snudde trenden i andre halvdel av forrige tiår. Denne trenden har fortsatt; i 2010 og 2011 ser vi at netto innenlandsk innflytting til norske byer har vært negativ. Forskjellene mellom storbyene er ikke så store at de overskygger det faktum at tallene fra SSB beskriver hovedtrenden i alle storbyene.

Jeg har ikke hele svaret på hvem de nye «nordlendingene» er, og det ville være interessant om forskere og media brukte tid på å beskrive flyttemønstre og demografiske trekk i det nye årtusenet. Hvordan vil fremtidens byer i Norge se ut? Er det langtidsflytting som kjennetegner netto innflytting fra utlandet, eller fylles byene opp med arbeidere som er her så lenge pilene peker opp i den norske økonomien? I så fall, hva kan skje med befolkningsveksten i norske storbyer og eiendomsprisene i disse byene hvis pilene en gang skulle peke rett ned? Et annet spørsmål jeg ikke har svaret på, er hva slags snittkompetanse storbyene får hvis dagens flyttemønster fortsetter; er det gjennomsnittlige utdanningsnivået på vei opp eller ned i et nytt flytteregime?

Denne formen for spørsmål begynner så smått å nå mediene, som for eksempel i denne nyhetsartikkelen. Fordi bolig utgjør en sentral del av nordmenns livskvalitet og prisen på den er nøkkelen til manges fremtidige levestandard, fortjener nordmenn en nøktern og informert debatt om boligpriser, flyttemønstre og byutvikling i morgendagens Norge.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.