*Nettavisen* Nyheter.

Tror på renteheving

I kjølvannet av gode makrotall hevet markedet i forrige uke sannsynligheten for at den amerikanske sentralbanken vil heve renten før 2009 er omme. Historiske erfaringer tilsier at imidlertid at det er for tidlig å prise inn rentehevinger allerede i år.

Etter gode arbeidsmarkedstall for litt over én uke siden skiftet rentemarkedet syn på oddsene for rentehevinger i USA i 2009. Sannsynligheten for én eller flere hevinger steg til nesten 90 prosent, basert på kurser i futuresmarkedet for Fed Funds-kontrakter.

Klikk på bildet for å forstørre.

 



Grafen ovenfor viser at markedet gradvis mistet troen på rentehevinger i 2009. Gode signaler fra arbeidsmarkedet i USA, nærmere bestemt overraskende oppløftende Nonfarm Payrolls-data som ble offentliggjort den femte juni, bidro til at markedet kjapt skiftet syn på sannsynligheten for renteheving i år. Mens man tidligere i år opererte med «ingen endring» som hovedscenario, ble «én eller flere hevinger» det nye basisscenariet. Selv etter at markedet roet seg ned etter at arbeidsmarkedstallene tok rentemarkedet på sengen, er det fortsatt priset inn en sannsynlighet på nesten 60 prosent for at Federal Reserve hever renten i løpet av 2009.

Selv om markedet har moderert sannsynligheten for renteheving i USA i løpet av de siste dagene, har G8-landene begynt å diskutere hvordan man kan fase ut de mange støttepakkene. Dette er bare nok en påminner om hvor fort verdensbildet endres i folks hoder; mange av støttepakkene har ennå ikke blitt iversatt og enda flere pakker har ikke hatt anledning til å begynne å virke fullt ut.

Hvis vi ser på resesjoner og rentehevinger i USA, kan vi studere ni slike tilfeller i etterkrigstiden. I snitt har det tatt 586 dager fra resesjonen er over til Fed hever renten første gang; medianen er 498 dager. Hvis vi titter på den nærmeste historikken og de tre resesjonene i 2001, 1991 og 1984, ser vi at det i alle disse tilfellene tok mellom halvannet og tre år før Fed strammet inn gjennom styringsrenten. Unntaket, som bekrefter regelen om at Fed alltid venter både ett og to år før de hever renten etter en klassisk nedgangskonjunktur, er 1980. Da tok det bare et par måneder fra resesjonen var over til den første renteinnstrammingen kom. Paul A. Volcker hadde da vært sentralbanksjef i kun ett år, og bare to år senere - i 1982 - gikk USA inn i en ny resesjon. Ved neste korsvei ventet han 498 dager med å heve renten etter at USA gikk ut av resesjonen senere i 1982.

Med tanke på at vi nettopp har vært inne i en finanskrise som omtales som den verste siden 1930-tallet, ville det oppfattes som et sterkt - og sannsynligvis forvirrende - signal dersom Federal Reserve hever renten i 2009. En slik renteheving ville hentet frem minnene om dobbeldumpen på tidlig 1980-tall. Ben Bernanke har allerede sittet tre år i stillingen som sentralbanksjef, men det spørs om han er villig til å lede rentekomitéen FOMC inn i en beslutning som av mange vil oppfattes som et klart avvik med historiske normer.

At ledende indikatorer for inflasjon i USA fortsatt peker ned (det er fortsatt for få komponenter i disse ledende indikatorene som peker opp til at et bredt inflasjonspress ligger rett rundt hjørnet) - samtidig som flere av verdens ledende økonomier er i en resesjon og dermed ikke presser vare- og tjenesteprisene på verdensmarkedet opp - er med på å støtte opp om antakelsen om at markedet overdriver sannsynligheten for en renteheving i USA i år. Likevel er det sunn risikostyring å være på utkikk etter inflasjonspress som sådan. Inflasjon er en vel så sterk driver for aktivaavkastningen som veksten, og normalerfaringen fra USA forteller oss at inflasjonen i to av tre tilfeller følger veksten med en forsinkelse.

Det er derfor grunn til å tro at inflasjonspresset kommer før en renteheving i USA. Når inflasjonen kommer, antar både økonomien og markedet en annen karakter. Jeg tror det er sunt å legge planer for et slikt klimaskifte allerede i dag.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.