RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Uforståelig pengepolitikk

Etter at den amerikanske sentralbanken begynte med kvantitative lettelser i 2008, har den snakket et språk de færreste forstår. Spørsmålet er om tåkepratet er tilfeldig, gjenspeiler en manglende tro på eget budskap eller er regelrett løgn.

Det er ikke så lett å forstå moderne pengepolitikk. Det hevdes at kvantitative lettelser vil få økonomien på rett kjøl igjen, at formueseffekten vil dryppe ned på klokkeren, men hittil har det vært mest beviser på at pengepolitikken har bidratt til økende økonomiske forskjeller mellom folk:

«Jeg tror ikke det er noen tvil om at de kvantitative lettelsene gikk til de rike og de raske. Det var en massiv gave» , sa Richard W. Fisher, regiondirektør i Federal Reserve for snart et år siden. Dette var ord som ikke kunne misforstås, men interessant nok fikk sitatet liten oppmerksomhet i mediene.

Det sies at det er av sine egne man skal ha det, noe sitatet ovenfor minner oss om. En fagartikkel fra Federal Reserves kontor i St. Louis er nok en påminner om at den skarpeste og sanneste kritikk kan komme innenfra, jf. den protestantiske reformasjonen på 1500- og 1600-tallet. I artikkelen «The rising complexity of the FOMC statement» beskriver de to artikkelforfatterne hvordan sentralbankens pressemeldinger har utviklet seg fra 1993 til i dag.

 

Figuren ovenfor viser at antall ord (representert ved størrelsen på boblene) og kompleksitet (representert ved leseforståelsesindeksen på den loddrette y-aksen) i sentralbankens pressemeldinger har gått én vei siden Federal Reserve begynte med kvantitative lettelser i 2008. Utviklingen er ikke den man skulle forvente hvis Federal Reserves politikk var basert på viten om sammenhenger i økonomien. Tvert om minner utviklingen om løgnerens språk; det sies at løgnere snakker mer omstendelig enn de som snakker sant. Dagens pressemeldinger fra den amerikanske sentralbanken er omtrent seks ganger så lange som tidligere, og det kreves 20 års skolegang (dvs. doktorgrad) for å forstå tekstene. Interessant nok forsøker tusenvis av analytikere i banker, meglerhus og journalister i media å skape et inntrykk av at moderne pengepolitikk er forståelig og til det beste for folk flest. Ettertiden vil fortelle oss om de som besynger moderne pengepolitikk, bare var sakraliserte teorier fra falske profeter.

Moderne pengepolitikk er uforståelig, især hvis man tror at politikken har den allmenne velferd og velstand som mål. Verdens ledende sentralbank, Federal Reserve, skjuler sine aktiviteter bak et språk som minner om den intelligente, profesjonelle løgnerens. Og nå venter alle på at Europa skal sette i gang med tilsvarende aktiviteter.