Gå til sidens hovedinnhold

Uke 16: Flertallet tok feil - igjen

For knappe to måneder siden fikk kurskollaps i kinesiske aksjer og yen-styrkelse skylden for den verste markedsuroen på nesten ett år. Nå er det som om uroen aldri har hendt.

Markedets hukommelse er kort. Jeg har tidligere skrevet om markedsaktørenes interesse for indicateurs du jour. Av én eller annen grunn klarer folk ikke å følge de samme økonomiske indikatorene til enhver tid. Man stoler tydeligvis ikke nok på egen analysekapasitet. Derfor vingler man fra den ene yndlingsindikatoren til den andre slik at man til slutt ikke klarer å skille forsinkede, sammenfallende og ledende indikatorer fra hverandre. Det er i denne suppen av tilfeldige indicateurs du jour at markedsaktørene står i fare for å tape mest penger. Det ser naturligvis verst ut akkurat i det økonomien snur til det bedre. Uheldigvis er det nettopp på dette tidspunktet man historisk har tjent mest penger.

Tilbake til utgangspunktet

Kinesiske aksjer er i dag mer enn 15 prosent over de nivåene vi så før markedsuroen begynte mot slutten av februar. Yen-kursen i forhold til dollar er bare én prosent sterkere i dag enn før markedsuroen (husk at det er en sterk yen-kurs som anses som farlig fordi det antas at mange spekulative markedsposisjoner er lånefinansiert i yen). I tillegg er kredittspreadene i fremvoksende økonomier i forhold til obligasjonsrenten i USA på omtrent samme nivå som i februar. Det samme gjelder for rentespreaden i såkalte søppelobligasjoner, det vil si den rentedifferansen finansielt svake selskaper må betale til markedet i forhold til renten på risikofrie statsobligasjoner. Går vi til selve aksjemarkedet, er mange markeder, som Kina, allerede på nye toppnoteringer. Andre har tapt igjen det meste av fallet i februar og mars. I sum er de fleste markedene for risikofylte aktiva nå omtrent tilbake der hvor det var i midten av februar. Også de lange, risikofrie obligasjonsrentene i USA er på samme nivå som i midten av februar. Det skyldes ikke et spesielt sterkt tiltakende inflasjonspress, for det er faktisk fraværende ifølge ledende indikatorer for inflasjon. Jeg tror renteoppgangen må ses i sammenheng med vekstutsiktene all den tid lange obligasjonsrenter som regel stiger ved positive vekstvendepunkter.


Merk at denne markedsbevegelsen mot utgangspunktet ikke kommer helt uventet hvis man la til grunn et mer positivt syn på utviklingen i verdensøkonomien. Jeg har

tidligere

vist at slike korreksjoner gjerne tar et par måneder før nye toppnoteringen skal nås.


Er oppgangen basert på luft?

Det er betimelig å spørre seg om den sterke, V-liknende markedsoppgangen er støttet av fundamentale økonomiske drivere, det vil si harde fakta. Som jeg har vært inne på tidligere, er bunnen i den amerikanske økonomien veldig nær. Vi har kanskje allerede passert bunnen. Fordi den amerikanske økonomien er verdens største og historisk har ledet utviklingen i andre økonomien, viker fokus aldri helt bort fra USA. Heller ikke denne gangen.

Hvordan kan jeg hevde at vekstbunnen i USA er nær og kanskje bak oss? Andre hevder som kjent at den amerikanske økonomien står foran en langvarig nedtur. I forrige uke viste en spørreundersøkelse gjort av Bloomberg og Los Angeles Times at seks av ti amerikanere tror USA vil gå inn i en resesjon i løpet av 12 måneder. Dette er uvanlig mange pessimister. Sist gang antallet pessimister var så høyt, var i desember 2000, det vil si bare tre, fire måneder før økonomien faktisk gikk inn i en offisiell nedtur. Og de fleste husker nok den tidligere sentralbanksjefen i USA, Alan Greenspan, som for få uker siden gikk ut og advarte mot nettopp en slik økonomisk kollaps.

Faktum er at de beste ledende indikatorene har snudd på et såpass overbevisende vis at en resesjon i USA er sjeldent lite sannsynlig i løpet av de neste 12 månedene. Faktisk er det heller ingen av de ledende indikatorene for andre land som peker mot resesjon akkurat nå. Sånn sett ser verdensøkonomien ganske robust ut og i USA ser det særlig lovende ut.

Hva skal skje?

Det interessante med slike vendepunkter i veksten, som USA sannsynligvis står overfor, er at oddsene for positiv børsavkastning er ekstremt gode. Historisk har det amerikanske aksjemarkedet steget i omtrent ni av ti tilfeller i året etter slike vendepunkter. Og avkastningen er mye bedre rundt disse vendepunktene enn ellers.

Ifølge Citigroup er salgspresset, eller short-interessen, i småselskaper i USA på det høyeste siden i hvert fall september 2003. Historisk har positive vendepunkter i veksten vært den desidert beste perioden for aksjer i småselskaper. Derfor kan det se ut til at de største posisjonene bygges opp akkurat når det skal vise seg at grunnlaget for disse posisjonene er som galest. For Oslo Børs, som har nytt godt av økt risikovilje og oppgangen i småselskaper de siste årene, er det ikke til å komme bort fra at et vendepunkt i veksten i USA vil være en positiv markedsdriver. Syklisk eksponerte selskaper har gode avkastningsutsikter, både absolutt og relativt til resten av markedet, det neste året

Nøkterne forventninger

Jeg har i tidligere mandagskommentarer (her og her) poengtert at forventningene blant aksjeanalytikerne i USA har kommet ned på nøkterne nivåer i forkant av første- og andrekvartalspresentasjonene. Årsveksten i resultat etter skatt blant Standard & Poor?s 500-selskapene i første kvartal har kommet helt ned i 3,1 prosent. I andre kvartal ventes veksten å bli bare 2,7 prosent. Interessant nok er det i syklisk utsatte sektorer som materialer og energi hvor vekstforventningene i USA har kommet mest ned. I energi ventes negativ resultatvekst i 2007 og bare tre prosent i 2008. I materialer er forventningen like over nullstreken både for 2007 (4,9 prosent) og 2008 (3,2 prosent).

Omvendte pessimister

Den siste uken har mange strateger i USA gjort et poeng av disse lave vekstforventningene. Det indikerer i seg selv at kanskje det meste av rallyet, på veldig kort sikt, i forbindelse med de snart forestående førstekvartalsrapportene er bak oss. Den største trusselen mot ellers hyggelige børsutsikter på kort sikt, det vil si omtrent tre til fire måneder, er nettopp det faktum at mange av de pessimistene som skrek høyest under uroen for litt over én måned siden, er i ferd med å bli omvendte optimister.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler