RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Vekst! Hvilken vekst?

Det snakkes mye om vekst blant markedsaktørene. Dessverre er forvirringen komplett når det gjelder hvilken vekst man snakker om.

Jeg tror det er allment akseptert at vekst er en viktig markedsdriver. Derfor er det overraskende hvor lite tid selv erfarne markedsaktører bruker på å forstå vekstens betydning for kapitalmarkedene. Selv kan jeg påstå følgende:

  1. BNP-veksten i et land betyr ingenting for aksjeavkastningen man oppnår i dette landet, både fra et absolutt perspektiv og i forhold til aksjeavkastningen i andre land.
  2. BNP-veksten er alfa og omega for å forstå aksjeavkastningen.

Problemet med de to påstandene er at de er korrekte begge to, men inneholder for lite informasjon om hva de innebærer. I den første påstanden bør man legge til at man snakker om den langsiktige snittveksten i et lands BNP, og at man måler denne opp mot aksjeavkastningen i samme periode. Langsiktig betyr i dette tilfellet tiår av gangen, og gjerne 100 år eller mer.

I den andre påstanden burde man føyd til at man snakker om det sykliske perspektivet, nemlig topper og bunner i BNP-veksten i forhold til aksjeavkastningen i vekstekspansive og –kontraktive perioder.

 

Grafen illustrerer poengene mine. Her er årsveksttakten i BNP i et land vist over mange år, la oss si ti til 15 år. T1, T2 og T3 indikerer veksttakttoppene, mens B1, B2 og B3 indikerer veksttaktbunnene. Mens man i perioden rundt B2, hvor veksttakten faller under null over en lengre periode, opplever en resesjon, er alle de andre syklusene såkalte veksttaktsykluser; slike sykluser kjennetegnes av topper og bunner i veksttakten som ikke omfatter en resesjon.

Historisk har mer eller mindre all aksjeavkastning kommet i de blå periodene, det vil si der hvor veksttakten er tiltakende. I de røde periodene, hvor veksttakten er avtakende og av og til reseasjonsaktig, har man historisk fått nullavkastning i aksjemarkedet. Fra et syklisk ståsted er vekst derfor alfa og omega.

Den lilla linjen viser snittveksten over den lange perioden. Denne betyr ingenting for landets aksjemarkeder, både fra et absolutt og relativt ståsted. Goder perioder i aksjemarkedet kan være helt løsrevet fra den langsiktige veksttakten og vi har ingen holdepunkter for at land med høy langsiktig BNP-vekst har bedre aksjemarkeder enn land med lavere BNP-vekst. Det er mange grunner til denne «missing link», men begynn din egen analyse med å se på koplingen mellom BNP-vekst og utbyttevekst. Utbytteveksten er viktig for aksjemarkedets langsiktige utvikling, men det finnes ingen god kopling mellom veksten i utbytte og BNP-veksten.

Med andre ord er det helt formålsløst, i alle fall om man bruker godt over 100 års kapitalmarkedserfaring, å bruke antakelser om langsiktig BNP-vekst for å vurder ett aksjemarked opp mot andre. Helt avhengig av hvilken vekst man snakker om, kan man altså argumentere for at vekst både betyr «alt» og «ingenting» for aksjemarkedet. Min påstand er at mange bruker mye tid på å snakke om den mellomlange og langsiktige veksten. Samtidig er de sent ute med å identifisere vendepunktene, T-ene og B-ene i grafen. En kombinasjon av mye fokus på den langsiktige veksten, som når man diskuterer de langsiktige vekstutsiktene for vekstmarkedene i forhold til Vesten, og en treg erkjennelse av at den sykliske veksttakten har snudd er oppskriften på problemer. Alle bør stille seg spørsmålet om denne kombinasjonen er dekkende for ens egen markedsanalyse.

Med tanke på hvor vanskelig vekstdiskusjonen er, er det overraskende at så få legger mindre vekt på markedsprising – som eksempelvis pris/bok eller trendjustert p/e – når de staker ut den mellomlange og langsiktige kursen for ulike lands aksjemarkeder. Like overraskende er det hvor lite vekt de fleste legger på ledende indikatorer når historien har vist oss at gode ledende indikatorer tar vendepunktene i veksten - det vil si overgangen fra blått til rødt og omvendt i grafen ovenfor - bedre enn ekspertkonsensus.

Nettopp denne observasjonen av mange markedsaktørers tendens til å gjøre enkle ting vanskelig er gledelig for dem av oss som finner verdi i grafen ovenfor.