RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Trym Riksen

Vekstmiraklet i sentralbankenes æra

Vi har nettopp lagt bak oss over seks år med ekstraordinære pengepolitiske tiltak. Veksten har overrasket, men på en måte de færreste er klar over.

Jeg tror vi aldri har vært i en tidsalder hvor det å stille spørsmålstegn ved veksten i Vesten har vært mer politisk ukorrekt enn i dag. Politisk korrekthet tilsier at du snakker positivt om økonomien og myndighetene som forsøker å finjustere den, og at du venter på det store, positive vekstomslaget som ligger rett rundt hjørnet. I denne Economist-artikkelen fra 2010 brukes uttrykket «Escape Velocity» for å beskrive fenomenet, hvor sentralbankene vil «try to force the economy into orbit with more bond purchases».

Harde fakta fra nyere tid forteller oss dessverre at estimater for bruttonasjonalprodukt i USA og verden som regel starter for høyt, og må nedjusteres etter som håndfaste data foreligger; data fra Survey of Professional Forecasters i USA forteller oss at de økonomiske prognosemakerne i perioden etter 2001 har overvurdert veksten i nesten 90 prosent av tiden.

 

Figuren ovenfor viser resultatestimatene (forventet resultat pr. aksje 12 måneder frem i tid) i den amerikanske Standard & Poor's 500-indeksen og i MSCI All Country-indeksen utenom USA. Normalt følger disse resultatkurvene hverandre tett. Siden 2011 har ikke dette vært tilfellet; resultatestimatene i USA har fortsatt å stige, mens de har falt i resten av verden. Merk at alle tallene er i amerikanske dollar, som er la lingua pura i finans; hadde vi vist de samme tallene i en svakere valuta, la oss si rubler, ville begge kurvene ha steget bratt. Et kjapt blikk på figuren viser at det de siste ti årene har vært nullvekst i resultat pr. aksje i en verdensindeks som ikke inneholder USA. En del av dette skyldes Europa og kan forklares med bl.a. sektorsammensetningen der.

Gitt at alle snakker om tiltakende vekst hele tiden (jf. løftet om  «Escape Velocity»), er det overraskende at det ikke bare er resultatveksten som har avtatt i verdensindeksen utenom USA, men at også selve nivået på resultatene har falt siden 2011. Dette leder oss til neste spørsmål: Hvordan har veksten sett ut i økonomien for øvrig, og ikke bare i den børsnoterte foretakssektoren?

 

Figuren ovenfor viser nominell vekst i bruttonasjonalproduktet i USA og globalt inklusiv USA. De globale tallene er fra Bloombergs database, er i lokal valuta og knytter seg til de økonomiene som Bloomberg har estimater for. Merk at nominelle veksttall ikke er inflasjonsjustert, og de kan derfor lettere sammenliknes med de løpende resultattallene fra den børsnoterte foretakssektoren i den første figuren.

Det som slår en, er at veksten i nominelt BNP har avtatt siden 2011, både i USA og i hele verdensøkonomien. Den avtakende trenden skyldes ikke minst at inflasjonen har falt så klart i perioden. Likevel minner den nominelle BNP-figuren ovenfor oss om at foretaksøkonomien har hatt motvind fra en avtakende trend i den samlede økonomiens vekst.

Figurene ovenfor fungerer som en motvekt til det budskapet vi gjerne hører fra offisielt hold og fra banker og meglerhus. Hvis den globale foretaksøkonomiens resultater presenteres i amerikanske dollar, forsvinner alle tegn til vekst. Det litt overraskende vekstbildet støttes av utviklingen i nominelle BNP-tall i lokal valuta for hele verdensøkonomien; nominell BNP-vekst i lokal valuta har avtatt i mange år, og 2015 ser ikke til å bli et brudd med den trenden (2015-tallene er prognoser, og estimatene for inneværende år er sannsynligvis for høye).

Mer enn seks år med eksperimentell pengepolitikk har vært ledsaget av uttrykk som «Escape Velocity», det vil si løfter om at veksten i økonomien vil ta av hvert øyeblikk. I stedet har pengepolitikken opprettholdt overskuddskapasitet, som holder inflasjonen nede, uten at etterspørselsveksten har kommet tilbake. Økonomiske snuoperasjoner er en treg materie, men det er vanskelig å få øye på  «Escape Velocity» i tallmaterialet ovenfor.