Wall Street Smoke and Mirrors III

Dette er den tredje artikkelen i serien om leken med røyk og speil på Wall Street. Nå er det tid for en gjennomgang av kvartalstallene i børsnoterte foretak.

Hvert kvartal rapporterer de børsnoterte selskapene tall som er ment å representere foretakets finansielle utvikling i siste tremånedersperiode. Kvartalssesongen er en happening som sluker en stor del av både selskapenes og aksjeanalytikernes tid og ressurser. Media bruker også mye tid og plass på å omtale det hele. Hele Wall Street danser rundt disse tallene som for dem er litt julekveld og nyttår på én gang.

Når et selskap leverer et kvartalsresultat som overgår aksjeanalytikernes forventninger, registreres det som en positiv overraskelse. Resultater som ligger under konsensusestimatet blant analytikerne, regnes som en negativ overraskelse. I USA har Bloomberg registrert denne formen for overraskelser i over 20 år blant selskapene i Standard & Poor's 500-indeksen. Andelen positive overraskelser fra 1992 til i dag er vist i figuren nedenfor:

 

I Bokmålsordboka er «overraske» beskrevet slik: «komme uforvarende over», «overrumple», «gjøre forundret», «forbause sterkt». Hvis jeg slår kron-og-mynt, blir jeg ikke overrasket hvis jeg spår kron og slår kron. Jeg blir heller ikke forundret hvis jeg spår kron og slår mynt. Selv når jeg spår kron og slår kron fire ganger på rad, vil jeg ikke bli sterkt forbauset.

Standard & Poor's 500 byr på kron-og-mynt for viderekomne. Mynten slås 500 ganger, og da begynner de store talls lov å melde seg for alvor. Sannsynligheten for å slå kron i 55 prosent av de 500 tilfellene, er bare én prosent. Med andre ord burde det være lite sannsynlig med mer enn 55 prosent positive kvartalsoverraskelser blant de 500 selskapene i S&P 500 (sannsynligheten for 55 prosent positive overraskelser er egentlig mye, mye lavere, for siden 1992 har 15 prosent av kvartalsrapportene vært akkurat som ventet). Det henger med andre ord ikke på greip å bruke ordet «overraske» når et børsnotert foretak i USA leverer kvartalstall som overgår konsensusestimatet.

For over 20 år siden var det i snitt 49 prosent positive overraskelser i kvartalsspillet. I neste femårsperiode, fra 1995 til 1999, steg andelen positive kvartalsoverraskelser til 55 prosent. Andelen positive overraskelser har bare fortsatt å stige, og siden 2010 har snittandelen ligget på 69 prosent. Det nærmer seg nordkoreanske tilstander. Fortsetter det slik, vil det være 100 prosent positive resultatoverraskelser innen 2050.

 


Hvis vi ser på størrelsen på kvartalsoverraskelsene, det vil si hvor mange prosent kvartalsresultatet avvek fra konsensus blant analytikerne, får vi tallene i figuren ovenfor. Figuren viser medianoverraskelsen på tvers av de 500 selskapene over fem ulike femårsperioder. Vi ser at denne figuren følger mønstret fra den første figuren ovenfor, med unntak av perioden fra 2010 til 2014; i denne femårsperioden fortsatte andelen positive overraskelser å stige, mens medianstørrelsen på kvartalsoverraskelsene falt litt tilbake. For hele perioden fra 1992 til 2014 som helhet var medianoverraskelsen på 2,5 prosent. I den perioden hvor

Reg FD

har vært gjeldende, det vil si fra 2000 til i dag, har median kvartalsoverraskelse vært 3,1 prosent.

I den første artikkelen om Wall Streets lek med røyk og speil skrev jeg at det å «avsløre en illusjon er aldri populært blant dem som lever av magien. Hvis jeg påstår at mye av virksomheten på Wall Street bare er lek med speil, er det vanskelig å bli tatt alvorlig». I uken som gikk ble temaet om kvartalssirkuset på Wall Street belyst i en kommentar jeg skrev i DN (se denne lenken) og i en redaksjonell oppfølgingsartikkel dagen etter at kronikken var på trykk (se denne lenken).

«Dette virker alt for enkelt», sa NHH-professor og -rektor Frøystein Gjesdahl i oppfølgingsartikkelen etter å ha lest DN-kronikken om «Wall Streets lek med speil».

Nå har vi lagt bak oss tre artikler med til sammen mer enn 2000 ord om emnet kvartalssirkuset på Wall Street. Likevel tror jeg mange fortsatt vil ha problemer med å tro helt på det de leser selv om det normalt bare er i Nord-Korea folk tror at det er mulig å oppnå 70 prosent positive overraskelser med rent spill. I ukene fremover vil jeg legge frem flere fakta om emnet, og til sist vil jeg forsøke å sette det hele i sammenheng, trekke linjer mellom de punktene som fortsatt kanskje svever litt i luften for enkelte, for å gjøre lesbarheten så god og terskelen for forståelse så lav som mulig. Jeg vil også diskutere om kvartalsrapportene har noen som helst verdi for dem som forsøker å forstå fremtidig kursutvikling i enkeltaksjer og i markedet som helhet.

I den tredje artikkelen om røyk og speil på Wall Street har vi sett at det er nesten bare positive resultatoverraskelser blant selskapene i S&P 500-indeksen. Fortsetter det slik, nærmer vi oss nordkoreanske tilstander med 100 prosent positive resultatoverraskelser innen 2050.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.