Laura peker sørover, dit Puerto de Cartagena snurper seg sammen og nesten stenger havet inne.
– Byen var nesten umulig å innta fra havet!
På begge sider av den naturlige lagunen sør i Spania reiser fjellene seg, noen steder stupbratt, til værs. Hele havneområdet og det ytre kystlandskapet er formet som et naturlig fort, noen steder forsterket av menneskeskapte bolverk bestykket med antikke kanoner.
– Disse naturlige forutsetningene gjorde Cartagena til én av de betydeligste havnebyene i det vestlige Middelhavet, fortsetter Laura ivrig og peker bakover, mot en søyle der én av antikkens mest kjente bynavn står skrevet i uthevete, grønne bokstaver: Carthago.
I tilfelle jeg ennå ikke har skjønt forbindelsen skynder hun seg ivrig å forklare.
– Det nye Karthago ble grunnlagt av fønikernes etterkommere i Nord-Afrika. Herfra skulle de erobre Spania.
En annen gryende, fryktinngytende stormakt hindret dem i det. 20 år senere gikk nemlig general Scipio Africanus i land i Cartagena, og med dét forandret han og romerne ikke bare Carthago Nova – «den nye, nye byen» – for alltid, men hele den vestlige sivilisasjonen.
Det første alfabetet
Cartagena er en trivelig kystby når du har kjørt gjennom forstedene og parkert ved havna. Solen skinner nesten alltid her, som den gjerne gjør i denne delen av Spania.
De fleste som kommer hit luftveien ender som regel opp under en parasoll på stranda i Alicante eller på landtungen La Manga. De færreste kjenner til Cartagena sør i Murcia-provinsen.
Slik har det ikke alltid vært. For over 2000 år siden var Cartagena én av de viktigste byene i det vestlige Middelhavet. Havna med de naturlige forsvarsverkene ble et brohode for Karthagos invasjonstyrke på Den iberiske halvøya. Målet for nordafrikanerne var å legge under seg Spania, men først måtte de beseire det yppende Romerriket.
Året for grunnleggelsen var 228 f. Kr. På denne tiden regjerte fønikerne det sørlige og vestlige Middelhavet. De tilhørte en semittisk oldstidskultur med røtter i Kanaan, landet vest for Jordan som i hovedsak utgjør dagens Israel og Syria. De var et driftig maritimt handelsfolk, som fra 1550 f.Kr. og mer enn tusen år frem i tid, spredte seg ut over store deler av Middelhavet.
Galeien, en seilskute med årer, var det foretrukne transportmiddelet, og farkosten gjorde det mulig å reise langt. Fønikerne kom seg dermed ikke bare rundt i Middelhavet, men også ut i Atlanterhavet helt til Storbritannia.
Gjennom århundrene etablerte de sterke, selvstendige bystater. De kunne ligge i konflikt med hverandre, men var samtidig knyttet sammen i allianser, ikke ulikt Hansaunionen i det nordlige Europa i middelalderen – en slags forløper til EU.
Fønikerne, også kalt punere, fikk enorm innflytelse. Som handelsfolk hadde de for eksempel behov for å holde regnskap, og utviklet blant annet et skrivesystem som det moderne alfabetet er avledet fra. Det spredte seg etter hvert fra Levanten (dagens Syria) til Nord-Afrika og forbundets mektigste by – Karthago. Deretter videre til Europa, hvor det ble det adoptert av grekerne. De ga det så videre til etruskerne i dagens Italia, som igjen lærte det til romerne.
Slik ble Middelhavet, og gradvis hele den vestlige sivilisasjonen, knyttet sammen gjennom språk og handel.
Preget av kulturer
Fønikernes maritime «motorveier» la grunnlaget for mange av Middelhavets mektigste byer, men handelen deres ble hovedsakelig konsentrert om Afrika-kysten, det sørlige Spania med Balearene, i tillegg til Levanten og landområdet rundt hovedbasen Tyr i dagens Libanon.
I nord fikk fønikerne konkurranse fra Hellas, en annen gryende stormakt. Men i stedet for at det oppsto konflikt, tyder mye på at de to kulturene ubevisst, eller etter avtale, delte Middelhavet mellom seg.
Som fønikerne, etablerte grekerne seg i bystater i det nordøstlige Middelhavet forent gjennom felles språk. De utviklet en kultur som på sentrale områder dannet modell for den vestlige sivilisasjonen vi i dag er en del av.
Moderne språk, utdanning, filosofi, vitenskap, kunst og arkitektur har alle sitt utspring i antikkens Hellas, som vokste parallelt med fønikernes storhetstid. Den dannet modell for romerne, som spredte den videre ut i verden gjennom sine omfattende erobringer.
I kontrast til fønikerne og grekerne, etablerte romerne byer som ble styrt av sentralmakten med hard hånd. Det ble lagt lokk på uroligheter og kulturelle forskjeller, noe som satte et betydelig preg på omgivelsene.
På Istria-halvøya i dagens Kroatia er den romerske innflytelsen tydelig. I kystbyen Pula står et imponerende amfiteater som et iøynefallende symbol på romernes omfattende kulturimperialisme.
Gjenstridige kroatere var nok ikke like glade for det den gang det ble bygget, for over 2000 år siden, men i dag omfavner de etterlatenskapene som uerstattelige skatter.
– Den gang, lenge før nasjonalismen overtok som forvaltningsprinsipp, var territoriale konflikter hverdagen for folk flest, bemerket Branca Perkovic da vi i fjor sommer sto i skyggen av de mektige søylene inne i teateret.
– Istria og Pula lå strategisk uheldig til, men samtidig har historiens gang gjort oss istriere romsligere, mer åpne for omverdenen.
Etter grekerne har illyrere, romere, venetianere, germanere, frankere og slavere satt sitt preg på utviklingen i Pula og videre langs den langstrakte kroatiske kysten.
– Alle århundrene med fremmed dominans har avleiret seg i vår kultur. Det har påvirket alt, fra musikk til mat og språk. I dag er denne miksen en sentral del av attraksjonen, mente Branca, som lever av å formidle historien om innflytelsen fra de mange kulturene som har vederfart Istria.
Det forsvunne Atlantis
På Kreta er det vår i lufta. Kafeene summer av yr forventning. Den økonomiske krisen som herjer Hellas, og som hele verden snakker om, har tilsynelatende ikke bitt seg riktig så hardt fast her. Turistene fortsetter å strømme inn. «Hvorfor skal vi bekymre oss om athenerne har problemer?» virker det som de noe tilårskomne mennene tenker der de sitter og fingrer med sine fargerike komboloyer.
Et par millennier etter antikken er grekerne fremdeles territoriale, de hegner om sitt der de bor.
Kreta er tilgodesett med et mildt klima og vakre strender millioner av mennesker besøker hvert år. Det gjør at innbyggerne kan tillate seg å «glemme» krisen.
Kreterne kan virke noe opphøyede av en annen grunn. Lenge før Colosseum i Roma, amfiteateret i Pula og Athens Akropolis ble reist, regjerte kong Minos over en kultur som muligens har tjent som eksempel for både fønikere, grekere og romere. I Knossos, fem kilometer sør for havnebyen Iráklion, ligger restene etter en 5000 år gammel kultur, bygd opp som et moderne samfunn, med ditto bygninger og templer.
Det er storstilt og flott, på grensen til det uforståelige. Ikke rart kreterne er stolte inntil det hovmodige.
Kong Minos, sønn av Zevs og Europa (fønikerkongen Agenors datter), var lenge en mytisk figur. Senere påviste arkeologiske utgravninger at han etter all sannsynlighet faktisk regjerte over den minoiske kulturen, som utviklet seg i fred over en periode på hele 1500 år.
På Kreta levde menn og kvinner i likestilt fordragelighet. Det forklarer muligens at det alltid var overflod av mat og drikke, og at det er svært få tegn på konflikter i de arkeologiske etterlatenskapene.
Et Utopia med andre ord, basert på demokratiske prinsipper vi kjenner igjen fra vår egen tid. Alt forsvant i historiens mørke. Noen mener derfor at den minoiske kulturen var det forjettede Atlantis, den noble sivilisasjonen som ble slukt av havet.
Mye tyder på at modellen for fredelig samkvem ble snappet opp av andre. Moderne demokrati ble skapt i Hellas, men hadde sin forløper på Kreta, for så å dukke opp igjen i Fønikia.
Demokratiets stamfar Solon (ca. 600 f.Kr.) kan ha hørt forlydende om det perfekte samfunn, tilkjennegjort da han formante om at «... folket følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie vilkår».
Berøringspunktene mellom fortid og nåtid er mange, og ideer har svirret lenge langs Middelhavets kyster. Etter hvert påvirket de utviklingen av vår sivilisasjon.
De synlige etterlatenskapene langs innhavets mange og vakre kyster er fantastiske vitnesbyrd for ettertiden, som du ikke bør gå glipp av om du er i nærheten.
15 historiske feriemål
1. Cartagena, Spania
Det som er verdt å få med seg i Cartagena, ligger i havneområdet. Mest imponerende er uten tvil det gedigne romerske amfiteateret, som først ble oppdaget i 1985. Nærmere 400 millioner kroner er investert i restaureringen av området, som inkluderer et nytt, tilhørende museumsbygg – Museo Teatroromano de Cartagena. Bymuren fra punertiden er også interessant.
Få også med deg i Cartagena
God sjømat får du på lille El Bahía i Escorial-gaten, samt Mare Nostrum i den nyrenoverte havna.
Hotel Peninsular i sentrum er billig og bra.
Nærmeste flyplass
Alicante Både Norwegian og Ryanair har direkteruter hit
2. Pula (Istria), Kroatia
Det mest synlige eksemplet på romernes tilstedeværelse er det imponerende amfiteateret, der man fortsatt arrangerer ulike konserter og teateroppsetninger. Augustustempelet og Triumfbuen ved inngangen til gågaten Ulica Sergijevaca i gamlebyen er to andre sentrale stoppesteder.
> www.pulainfo.hr
Få også med deg i Pula
Besøk Vina Trapan, en liten vingård i Sipan like utenfor byen.
På Jupiter i Catropola 42 får du kjempegod pizza i trivelige omgivelser.
Horisont Golden Rocks Resort i utkanten av Pula ligger flott til ved sjøen.
I nærområdet er det i tillegg mange hoteller, resorter og koselige små landsbyer, som er verdt å utforske nærmere.
Nærmeste flyplass
Pula Norwegian flyr direkte om sommeren
3. Kreta, Hellas
På Kreta oppsto den første europeisk høykulturen, nemlig den minoiske. Restene av den kan beskues i det imponerende palasset i Knossos, like sør for havnebyen Iráklion.
I dag er Kreta velkjent blant nordmenn som én av våre mest populære feriedestinasjoner, med utallige strender, resorter og restauranter å velge mellom. Alle de store charterselskapene har turer hit. (Se også hovedtekst.)
Få også med deg på Kreta
I Rethymno ligger den lekre familierestauranten To Pigadi, som serverer herlig middelhavsmat i historiske omgivelser.
Ammos Hotel ligger elegant til i Chania.
Nærmeste flyplass
Chania og Iráklion
4. Rhodos, Hellas
Det finnes akropolis – byrom i høyden avsatt til templer, altere og statuer til ære for gudene – både i Rhodos by og i Lindos. I antikken var Kolossen på Rhodos ett av verdens syv underverker. Fremdeles selges det, angivelig originale, steinfragmenter fra statuen, men den forsvant (relativt) sporløst for flere hundre år siden.
Få også med deg på Rhodos
Lindos Mare Hotel er et av de bedre resorthotellene.
På Restaurant Agalma i Alexandrou Diakou gate 68 i Rhodos by serveres det ypperlig gresk mat for en rimelig penge.
Nærmeste flyplass
Rhodos by
5. Genova, Italia
Ligurernes hovedstad sto på romernes side i den andre punerkrigen, der karthagernes leder Hannibal dro over alpene med sine 37 krigselefanter fra sin besittelse i Spania, blant annet Cartagena. Siden forsvant byen mer eller mindre inn i glemselen, inntil den gjenoppsto som en mektig republikk (verdens eldste) i Middelalderen.
Hovedattraksjoner er den gamle havna og den UNESCO-beskyttede gamlebyen Strada Nuovo. Havna, Porto Antico, er renovert av den kjente arkitekten Renzo Piano, som også har tegnet Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen i Oslo.
Få også med deg i Genova
Trattoria Rosmarino i Sallita del Fondaco serverer ekte italiensk mat, med en personlig vri.
Grand Hotel Savoia har både god beliggenhet og hyggelige priser.
Nærmeste flyplass
Genova og Milano Pisa og Toscana ligger rett sør for Genova. Norwegian og Ryanair har direkteruter dit.
6. Pafos, Kypros
I antikken var det snakk om to sentrale byer på Kypros’ vestkyst – Gamle og Nye Pafos, et skille som også gjelder i dag. Sistnevnte er der folk i byen bor. Gamlebyen er det mytiske fødestedet til Afrodite, den greske gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og elskov, og her ligger også det kjente, romerske guvernørpalasset med de berømte mosaikkflisene.
Som følge av alle kulturelle minnesmerker er hele Pafos under UNESCOs beskyttelse. Pafos slott i havna og Kongenes gravsted (nekropolis) er andre viktige severdigheter.
Få også med deg i Pafos
Thessaloniki i Bar Street i Kato Pafos er en hyggelig familierestaurant.
Det finnes en rekke flotte ferieanlegg langs kysten øst for Pafos.
The Elysium er et flott femstjerners resort på stranda.
Nærmeste flyplass
Limassol Ryanair starter opp sommerrute til Pafos fra Rygge fra 8. mai.
7. Roma, Italia
Roma overtok etter hvert Athens posisjon som den vestlige verdens navle og referansepunkt. I Den evige stad står kulturminnene (til dels bokstavelig talt) oppå hverandre, med attraksjoner som Forum Romanum, Colosseum, Pantheon og Peterskirken som noen av de fremste.
Få også med deg i Roma
Trattoria da Giggetto i Via del Portico serverer smakfulle, tradisjonelle romersk-jødiske retter (det romerske kjøkken er sterkt influert av det jødiske).
Hotel Adriano er en liten oase i storbyen, beliggende i et 1400-tallspalass ikke langt fra Pantheon. Rimelig og koselig.
Nærmeste flyplass
Roma
8. Izmir, Tyrkia
Som en del av antikkens Hellas het denne tyrkiske millionbyen Smyrna, og var en sentral havneby i flere hundre år. Her finnes det i dag etterlatenskaper etter både grekerne, perserne og ikke minst romerne.
Agoraen (utendørs markeds- og forsamlingsplass i antikkens Hellas) i Smyrna er godt bevart, og er en del av Izmir friluftsmuseum.
Det er for øvrig fortsatt mye igjen å grave frem fra antikken.
Få også med deg i Izmir
Potiri Meyhane har fortreffelig beliggenhet, og serverer delikate tyrkiske og greske retter.
Oglakcioglu Boutique Park Hotel er et koselig hotell i sentrum.
Nærmeste flyplass
Izmir
9. Malta og Gozo
Allerede før pyramidene ble reist oppsto det en betydelig neolittisk kultur på Malta, senere kolonisert av fønikerne. Noen av verdens eldste steinstrukturer er å finne på Malta og naboøya Gozo, mens du i hovedstaden Valletta kan besøke gamle fort, kirker, slott og palasser bygget opp gjennom århundrene fra førkristen tid.
Få også med deg på Malta og Gozo
Trattoria da Pippo i Melita-gaten i Valletta er et utmerket lunsjsted, der det serveres klassiske, maltesiske retter.
Hotellet The Phoenicia, rett utenfor hovedbyporten i Valletta, er landets mest eksklusive, men slett ikke uoverkommelig.
Kokke og forfatter Pippa Mattei inviterer gjerne på kokkekurs hjemme hos seg i Valletta.
Nærmeste flyplass
Valletta
10. Tarragona, Spania
Under den andre punerkrigen gikk romerne i land i Tarragona, og etablerte en enkel garnison her, som etter hvert fikk en betydelig posisjon. Faktisk regjerte keiser Augustus romerriket herifra mellom år 26 og 24 f.Kr.
Det tidligere fengslet i sentrum skal etter sigende ha vært Augustus’ palass. Hele området der det ligger er renovert og tilrettelagt for besøk. Det samme gjelder det imponerende amfiteateret nedenfor.
Få også med deg i Tarragona
Den rustikke restauranten La Cuineta i Baixada del Patriarca holder høyt nivå.
Hotel Ciutat de Tarragona i sentrum er et fint familiehotell.
Nærmeste flyplass
Barcelona
11. Alexandria, Egypt
Egypts nest største by ble grunnlagt av Alexander den Store, og det er få byer som kan oppvise maken til historie. Som hovedstaden i det gresk-romanske riket hadde Alexandria stor innflytelse over betydelige deler av det østlige Middelhavet, symbolisert gjennom den legendariske fyrlykten – ett av antikkens syv underverker.
Biblioteket her (nylig gjenoppstått ved hjelp blant annet av det norske arkitektkontoret Snøhetta) var det største i antikken. Den romerske innflytelsen kan i dag avleses blant annet i det romerske teateret. Qaitbay-citadellet (bygget i 1477 e.Kr.) er en annen kjent severdighet.
Få også med deg i Alexandria
Tekka Grill i den østre havna serverer lekker egyptisk mat, med strålende utsikt mot Qaitbai-fortet.
På berømte Sofitel Cecil Alexandria har berømte størrelser som Agatha Christie og Winston Churchill søkt tilhold.
Nærmeste flyplass
Alexandria
12. Tel Aviv, Israel
«Byen som aldri stopper» har veldig fine strender, men er mindre kjent som kulturby, selv om det florerer med museer og andre attraksjoner her. Tel Aviv sprang ut av én av verdens eldste havnebyer, Jaffa, hvor profeten Jonas ifølge skriften dro ut, og til slutt havnet i magen på hvalen.
Eretz Israel Museum forteller om forbindelsen både til fønikerne og ikke minst Egypt. En vandretur i den gamle havna i Jaffa, og et besøk på det berømte loppemarkedet like ved, gir et hint om områdets betydning i antikken.
Få også med deg i Tel Aviv
Noa Bistro i gamlebyen er full av stemning, og serverer utmerket mat.
Shalom Hotel & Relax ligger fint til ved sjøen i hotelldistriktet.
Nærmeste flyplass
Tel Aviv
13. Djerba, Tunisia
Øya sørøst i Tunisia er i dag mest kjent for sine strender og resorter, men har en bokstavelig talt fargerik historie. Under fønikerne var nemlig dette den nest største produsenten av fargen purpur.
Purpurfargen var en svært ettertraktet vare i antikken, som fønikerne – selve ordet «føniker» er fra gresk og betyr nettopp purpur – nærmest hadde enerett på.
I dag er øya ett av de få stedene hvor berberspråket fremdeles snakkes. I tillegg er det en stor jødisk minoritet her, som har aner tilbake til da fønikerne fra Kanaan kom hit. De blandet seg med de lokale berberne og slik ble til «punere», som blant annet bygde opp bystaten Karthago.
Få også med deg i Djerba
Restaurant Essofra i Rue Taieb Mhiri serverer strålende mat i flotte omgivelser.
> www.djerbatourism.com
Radisson Blu Resort & Thalasso er et gedigent anlegg midt på stranda.
Nærmeste flyplass
Djerba
14. Nice, Frankrike
Det sørlige Frankrike ble sterkt påvirket av romerne, men det oppsto spennende kulturer her lenge før den tid. Det er blant annet funnet spor etter menneskets første bruk av ild her, for rundt 230 000 år siden.
Byen ble grunnlagt av grekerne i år 350 f.Kr., og var lenge i konflikt med den romerske byen Cemenelum like ved. Den er i dag en del av Nice under navnet Cimiez, hvor man fremdeles finner rester etter romernes opphold.
Få også med deg i Nice
Le Dehli Behli er riktignok en indisk restaurant, men har vunnet en rekke priser for sin uovertrufne mat.
Hotellet NH Nice har det meste du trenger, og ligger fint til i gamlebyen.
Kombiner gjerne med besøk til Antibes og Cannes
Nærmeste flyplass
Nice
15. Trapani, Sicilia
I antikken var den berømte ruinbyen Selinunte sør for Trapani på sørvestkysten én av grekernes viktigste byer på Sicilia, noe som er lett synlig i det gedigne arkeologiske området.
Samtidig hadde man en omfattende omgang med Karthago i dagens Tunisia, noe man fortsatt merker blant annet gjennom den sterke nordafrikanske påvirkningen i maten.
Få også med deg i Trapani
I Trapani er det mange fine restauranter. Trattoria Ai Solito Posto serverer herlige lokale spesialiteter.
Crystal Hotel er et moderne hotell midt i Trapani.
Nærmeste flyplass
Trapani og Palermo Ryanair flyr direkte til Trapani, Norwegian til Palermo
Visste du dette om Middelhavet
... ordet Middelhavet kommer fra det tyske Mittelmeer – havet i midten?
... ordet Spania kommer fra det fønikiske ordet I-Shapan, som betyr landet til hyraxes (klippegrevlingen)?
... ordet barbar kommer fra det greske uttrykket de som babler uforståelig?
... navnet Afrika kommer via latin fra det berbiske ordet for folket?
... at en «ekte» romer – Romano de Roma – er en som har sin familie syv generasjoner tilbake?