Middelhavskostholdet er ansett å være en av de aller sunneste måtene å spise på, takket være mye planter, sunt fett og fiberrike matvarer.

Men nå har amerikanske forskere sammenlignet middelhavskosten med den stadig voksende veganertrenden, og funnet ut at sistnevnte slår knock out på førstnevnte på flere områder.

Forskning.no har også omtalt studien der forskerne delte 62 overvektige deltakere inn i to grupper. I fire måneder spiste så den ene gruppen etter middelhavskostholdet, mens den andre kun spiste vegansk. Det var ingen regler for hvor mange kalorier deltakerne kunne spise, og de fortsatte med samme trening- og aktivitetsrutiner som de hadde hatt tidligere.

Når de fire månedene var gått spiste deltakerne først som de pleide i fire uker, før de byttet kosthold i fire måneder. Altså spiste gruppen som de første fire månedene spiste vegansk, nå middelhavskost, og omvendt.

Les også: Ny studie: Denne maten kan øke din biologiske alder

Flere fordeler

Og det er tydelige forskjeller på hvordan de forskjellige kostholdene påvirker både helse og vekt. Når deltagerne spiste vegansk gikk de ned i gjennomsnitt 6 kg, hvorav 3,4 kg var fett. Når de spiste middelhavskost, derimot, gikk de ikke ned i det hele tatt.

I tillegg steg insulinfølsomheten hos deltakerne når de spiste vegansk, og det farlige LDL-kolesterolet sank. Middelhavskosten ga ikke betydelige bedringer på hverken kolesterol eller insulinfølsomhet, men blodtrykket, som sank ved begge diettene, sank til gjengjeld mest når deltakerne spiste middelhavskost.

Dette kan med andre ord være godt nytt for svært mange nordmenn. En undersøkelse Ipsos gjennomførte for Orkla i fjor, viste nemlig at andelen veganere og vegetarianere i Norge hadde doblet seg på ett år, skriver TV 2.

Les også: Denne formelen gir deg kontroll når du vil ned i vekt: - Ganske enkelt

Lettere

Vegard Lysne, som er klinisk ernæringsfysiolog og forsker ved Haukeland Universitetssykehus, mener studien tyder på at det veganske kostholdet kan gjøre det lettere å spise mindre, kontra middelhavsdietten, og at dette igjen kan forklare en stor del av helseeffektene denne dietten viste seg å ha.

– Når man ser på resultatene her, så ser man at de gikk ganske drastisk ned i energiinntak på den veganske dietten, og ikke noe særlig ned på middelhavsdietten, påpeker Lysne.

– Når totalinntaket ikke er likt, er det vanskelig å skille effektene av diettene fra effekten av vekttapet. Det er derfor ikke mulig å konkludere med at de rapportere forskjellene skyldes diettene i seg selv. Men resultatene tyder på at det kan være lettere å begrense inntaket på den veganske dietten.

Deltakerne som spiste vegansk inntok nemlig hele 500 kcal mindre om dagen enn de på middelhavsdiett i gjennomsnitt.

Også fedmeforsker Jøran Hjelmesæth har kommentert studien. Han sier til Forskning.no at han synes funnene er spennende. Det er for tidlig å gå god for at en vegansk diett er en god slankemetode, men Hjelmesæth påpeker at en vektreduksjon lik den deltakerne oppnådde kan tilsvare omkring 10 kg på et år.

Mer fett i middelhavskosten

Hva som er årsaken til at deltakerne spiser 500 kcal mindre når de spiser vegansk kommer ikke frem.

– Men lavere fettinntak eller mindre kaloririk mat, økt metthetsfølelse på grunn av økt fiberinnhold i kosten, og mye mat med lav energitetthet (mye vann), kan ha hatt betydning, mener Hjelmesæth.

Lege Neal Barnard, som er en av forskerne bak studien, har også pekt på at middelhavsdietten inneholder mer fett i form av fet fisk meieriprodukter og olivenolje, skriver Forskning.no.

Les også: Flere hundre tusen står i fare for å få diabetes type 2. Ernst trente seg bra igjen

Kan spise mer

Dette er ikke den eneste studien som finner fordeler ved å spise vegansk kontra å velge et kosthold med flere animalske produkter og fett. Lysne viser til en studie publisert i tidsskriftet «Nature» i januar, der plantebasert kost ble sammenlignet med en ketogen diett, der man spiser svært lite karbohydrater og en del fett.

Deltakerne som spiste plantebasert i denne studien reduserte kaloriinntaket sitt med omkring 500 til 700 kcal om dagen.

Samtidig så forskerne at volumet deltakerne inntok var større i gruppen som spiste plantebasert, påpeker Lysne, og at de brukte lengre tid på måltidene.

– Det er jo noe man også har sett tidligere – at det å spise sakte gjør at du spiser mindre, sier Lysne.

Også klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør har påpekt overfor Nettavisen at mange blir overrasket når de oppdager at de ofte kan spise mer mat når de spiser sunnere, fordi det ofte vil si mat med mer volum, men færre kalorier.

– Øker du inntaket av grønnsaker spesielt så kan du oppleve at du kan spise veldig mye mat, sier Lysne.

Les også

Eksperter: Derfor går du ikke ned i vekt av treningen

Likt de norske rådene

Samtidig påpeker Lysne at de rapporterte fordelene med vegansk diett ikke nødvendigvis er like betydelige dersom man ser forbi det som kan forklares av vekttapet.

– Det er god grunn til å tro at å øke andelen planter på bekostning av animalske matvarer er bra, noe som også er anbefalt. Men man må ikke spise helt vegansk for å dra nytte av dette, påpeker han.

Studien gir imidlertid ikke grunn til å tro at middelhavskostholdet er noe mindre sunt enn man har tenkt. Kostholdet består i stor grad blant annet av frukt og grønt, fullkorn, nøtter, belgfrukter og fisk, og inneholder med det også en god del av det vi gjerne kaller det sunne fettet.

– Det er dette som ligger nærmest de norske kostrådene, og kostrådene rundt i verden er ganske like middelhavsdietten, påpeker Lysne.

I studien har også deltakerne fått god oppfølging slik at begge gruppene holder et sunt kosthold innenfor den dietten de er satt på. Men selv om veganerkostholdet altså har potensialet for å være svært sunt, så er det ikke automatisk det.

Det er tidligere sett at veganere har større risiko for å ha for lite av noen vitaminer og mineraler, og Nettavisen har tidligere skrevet om en studie som fant at veganere hadde 43 prosent større risiko for benbrudd enn kjøttspisere.

– Hovedutfordringen ved å spise vegansk, eller andre restriktive dietter, er at hvis du kutter ut mange matvarer, så får du mindre utvalg. Da kan det være vanskelig for noen å finne gode alternativer, og klare å spise variert, sier Lysne.

Les også

Som 19-åring var Jonas for tung for badevekta. Så snudde han om på alt