Gå til sidens hovedinnhold

Mikas mirakel

Det er få forunt å slippe debutalbum som dette.

Mika

Life In Cartoon Motion

Universal Music

Nå skal jeg trekke den langt og starte med debutalbumet til Led Zeppelin. Uten sammenlikning forøvrig står de legendariske rockerne bak en av tidenes beste førsteutgivelser. Om 30 år håper jeg vi kan si det samme om Mika.

Sannsynligvis er det knapt et menneske som vil nikke gjenkjennende ved navnet Mika i 2040, for slik har det jo blitt. Vi husker ingenting, vi går videre - til noe nyere og bedre. Mon tro det har noe med musikkindustrien å gjøre?

Hva gjør så «Life In Cartoon Motion» til en slik höjdare? Det er mangelen på nedturer. Det finnes knapt en. Ta Freddie Mercurys sans for melodi, Robbie Williams talent som entertainer og miks det med et hint av Scissor Sisters og du har essensen av Mika.

Albumet er et nyttårskalas presset inn på 45 minutter, og med mindre dine musikalske preferanser stopper ved Scooter, kommer du til å digge dette albumet. Du har muligens hørt singelen «Grace Kelly» på radio, de ni andre låtene på plata er vel så sprudlende, vel så funky, vel så vellykkede.

Michael Holbrook Penniman, som 23-åringen egentlig heter, har dessuten ubestridte talenter når det gjelder komposisjon. En god melodi er ikke alt, heller ikke være i stand til å formidle den, det skal helst serveres riktig også - som her.

Skal en sette fingeren på noe negativt må det være at det er for få sanger, men som avslutningslåta påstår får du «happy ending» med et rolig bonusspor skjult noen sekunder etter at sang ti toner ut.

Jeg gleder meg allerede til det neste albumet!

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka